BOKMELDING
Solrun Samnøy meiner eg ikkje har fått med det viktigaste innhaldet i Svend Brinkmanns bok Ståsteder, i meldinga mi av boka. Som ho seier, er det «ei lita bok som gjev seg i kast med så store spørsmål, for ei brei målgruppe». Det er vel eit av problema med boka, at ho gapar over meir enn ho kan svelgja.
Sjølv meiner eg at eg har fått fram det boka inneheld: At forfattaren er kritisk til instrumentalisme på ei banalt vis, og så hentar eklektisk ti idear frå filosofihistoria som han lanserer som «ståstader.» For å sitera frå meldinga: «Dei skal gjeva oss fast grunn mot flodbølgjene av instrumentalisme: Det aristoteliske lykkeomgrepet, Kants verdigheitsomgrep, Nietzsches løfteomgrep, Kierkegaards sjølvomgrep, Hanna Arendts sanningsomgrep, Løgstrups ansvarsomgrep, Iris Murdochs kjærleiksomgrep, Derridas tilgjevingsomgrep, Camus fridomsomgrep, og Montaignes dødsomgrep. Før han avsluttar med å tilrå at vi bør verta danna, sosiale menneske styrt av plikt og dygdsetikk.»
Å gå inn på kva han seier om kvar av desse omfattande filosofiske førestillingane, er heilt umogeleg i ei kort melding, og dessutan viser det seg at det er heilt umogeleg for Brinkmann sjølv å gjera dette på anna enn eit overflatisk vis i ei slik kort bok. Men eg reknar med at dei som mislikar instrumentalisme, og vert tente av slike namn og slike omgrep, vil kjøpa boka.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
BOKMELDING
Solrun Samnøy meiner eg ikkje har fått med det viktigaste innhaldet i Svend Brinkmanns bok Ståsteder, i meldinga mi av boka. Som ho seier, er det «ei lita bok som gjev seg i kast med så store spørsmål, for ei brei målgruppe». Det er vel eit av problema med boka, at ho gapar over meir enn ho kan svelgja.
Sjølv meiner eg at eg har fått fram det boka inneheld: At forfattaren er kritisk til instrumentalisme på ei banalt vis, og så hentar eklektisk ti idear frå filosofihistoria som han lanserer som «ståstader.» For å sitera frå meldinga: «Dei skal gjeva oss fast grunn mot flodbølgjene av instrumentalisme: Det aristoteliske lykkeomgrepet, Kants verdigheitsomgrep, Nietzsches løfteomgrep, Kierkegaards sjølvomgrep, Hanna Arendts sanningsomgrep, Løgstrups ansvarsomgrep, Iris Murdochs kjærleiksomgrep, Derridas tilgjevingsomgrep, Camus fridomsomgrep, og Montaignes dødsomgrep. Før han avsluttar med å tilrå at vi bør verta danna, sosiale menneske styrt av plikt og dygdsetikk.»
Å gå inn på kva han seier om kvar av desse omfattande filosofiske førestillingane, er heilt umogeleg i ei kort melding, og dessutan viser det seg at det er heilt umogeleg for Brinkmann sjølv å gjera dette på anna enn eit overflatisk vis i ei slik kort bok. Men eg reknar med at dei som mislikar instrumentalisme, og vert tente av slike namn og slike omgrep, vil kjøpa boka.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Historieforvanskingar
Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.
Foto: Vegard Giskehaug
Der mørkeret bur
Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.