JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Eva Aalberg Undheim

Eva Aalberg Undheim er journalist i Dag og Tid og skriv om samfunnsspørsmål og politikk. Har du tips eller framlegg til gode tema, kan du gjerne sende dei til eva@dagogtid.no

Eva er frå Jæren og har ein mastergrad i statsvitskap frå Universitetet i Oslo og ei toårig utdanning som journalist frå Høgskolen i Oslo. Tidlegare har ho vore EU-journalist i Nationen i fleire år, nyhendejournalist på nett i NRK og politisk redaktør i feministtidsskriftet Fett i ein periode. Ho har òg jobba som sakshandsamar i Næringsdepartementet og i sekretariatet for EØS-midlane i Brussel.

eva@dagogtid.no

Artiklar

« 1 ... 4 5 6 7 8 9 10 ... 68 »
I 2021 låg det ifølgje regjeringa an til å verte behov for 1000 dekar dyrka mark per år til samferdsletiltak fram mot 2027, inkludert til ny E39.

I 2021 låg det ifølgje regjeringa an til å verte behov for 1000 dekar dyrka mark per år til samferdsletiltak fram mot 2027, inkludert til ny E39.

Foto: Bård Asle Nordbø / Statens vegvesen

I 2021 låg det ifølgje regjeringa an til å verte behov for 1000 dekar dyrka mark per år til samferdsletiltak fram mot 2027, inkludert til ny E39.

I 2021 låg det ifølgje regjeringa an til å verte behov for 1000 dekar dyrka mark per år til samferdsletiltak fram mot 2027, inkludert til ny E39.

Foto: Bård Asle Nordbø / Statens vegvesen

I 2021 låg det ifølgje regjeringa an til å verte behov for 1000 dekar dyrka mark per år til samferdsletiltak fram mot 2027, inkludert til ny E39.

I 2021 låg det ifølgje regjeringa an til å verte behov for 1000 dekar dyrka mark per år til samferdsletiltak fram mot 2027, inkludert til ny E39.

Foto: Bård Asle Nordbø / Statens vegvesen

Norge Mining har drive prøveboring i Dalane i Rogaland sidan 2019 og meiner det kan vere over 70 milliardar tonn mineralisert stein i grunnen.

Norge Mining har drive prøveboring i Dalane i Rogaland sidan 2019 og meiner det kan vere over 70 milliardar tonn mineralisert stein i grunnen.

Foto: Norge Mining

Norge Mining har drive prøveboring i Dalane i Rogaland sidan 2019 og meiner det kan vere over 70 milliardar tonn mineralisert stein i grunnen.

Norge Mining har drive prøveboring i Dalane i Rogaland sidan 2019 og meiner det kan vere over 70 milliardar tonn mineralisert stein i grunnen.

Foto: Norge Mining

Norge Mining har drive prøveboring i Dalane i Rogaland sidan 2019 og meiner det kan vere over 70 milliardar tonn mineralisert stein i grunnen.

Norge Mining har drive prøveboring i Dalane i Rogaland sidan 2019 og meiner det kan vere over 70 milliardar tonn mineralisert stein i grunnen.

Foto: Norge Mining

Den dansk-svenske høgreekstreme politikaren Rasmus Paludan har stått bak fleire av koranbrenningane i Sverige.

Den dansk-svenske høgreekstreme politikaren Rasmus Paludan har stått bak fleire av koranbrenningane i Sverige.

Foto: Fredrik Persson / TT / NTB

Den dansk-svenske høgreekstreme politikaren Rasmus Paludan har stått bak fleire av koranbrenningane i Sverige.

Den dansk-svenske høgreekstreme politikaren Rasmus Paludan har stått bak fleire av koranbrenningane i Sverige.

Foto: Fredrik Persson / TT / NTB

Den dansk-svenske høgreekstreme politikaren Rasmus Paludan har stått bak fleire av koranbrenningane i Sverige.

Den dansk-svenske høgreekstreme politikaren Rasmus Paludan har stått bak fleire av koranbrenningane i Sverige.

Foto: Fredrik Persson / TT / NTB

Ukrainarar som har måtta flykte frå heimlandet, snudde folketalsnedgang til auke i heile 102 norske kommunar i fjor. Biletet er frå grenseovergangen i Medyka i Polen.

Ukrainarar som har måtta flykte frå heimlandet, snudde folketalsnedgang til auke i heile 102 norske kommunar i fjor. Biletet er frå grenseovergangen i Medyka i Polen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Ukrainarar som har måtta flykte frå heimlandet, snudde folketalsnedgang til auke i heile 102 norske kommunar i fjor. Biletet er frå grenseovergangen i Medyka i Polen.

Ukrainarar som har måtta flykte frå heimlandet, snudde folketalsnedgang til auke i heile 102 norske kommunar i fjor. Biletet er frå grenseovergangen i Medyka i Polen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Ukrainarar som har måtta flykte frå heimlandet, snudde folketalsnedgang til auke i heile 102 norske kommunar i fjor. Biletet er frå grenseovergangen i Medyka i Polen.

Ukrainarar som har måtta flykte frå heimlandet, snudde folketalsnedgang til auke i heile 102 norske kommunar i fjor. Biletet er frå grenseovergangen i Medyka i Polen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Kommunar etter sentralitet. Raudt markerer dei mest sentrale og blått dei minst sentrale kommunane, der folketalsutviklinga også er særleg krevjande. Biletet er henta frå Stortingsmelding nr. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som vart lagd fram tysdag.

Kommunar etter sentralitet. Raudt markerer dei mest sentrale og blått dei minst sentrale kommunane, der folketalsutviklinga også er særleg krevjande. Biletet er henta frå Stortingsmelding nr. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som vart lagd fram tysdag.

Kommunar etter sentralitet. Raudt markerer dei mest sentrale og blått dei minst sentrale kommunane, der folketalsutviklinga også er særleg krevjande. Biletet er henta frå Stortingsmelding nr. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som vart lagd fram tysdag.

Kommunar etter sentralitet. Raudt markerer dei mest sentrale og blått dei minst sentrale kommunane, der folketalsutviklinga også er særleg krevjande. Biletet er henta frå Stortingsmelding nr. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som vart lagd fram tysdag.

Kommunar etter sentralitet. Raudt markerer dei mest sentrale og blått dei minst sentrale kommunane, der folketalsutviklinga også er særleg krevjande. Biletet er henta frå Stortingsmelding nr. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som vart lagd fram tysdag.

Kommunar etter sentralitet. Raudt markerer dei mest sentrale og blått dei minst sentrale kommunane, der folketalsutviklinga også er særleg krevjande. Biletet er henta frå Stortingsmelding nr. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som vart lagd fram tysdag.

Owe Ingemann Waltherzøe var i tvil om det var bryet verdt å nytte røysteretten. No leier han eit parti han vonar bryt sperregrensa nasjonalt i løpet av hausten.

Owe Ingemann Waltherzøe var i tvil om det var bryet verdt å nytte røysteretten. No leier han eit parti han vonar bryt sperregrensa nasjonalt i løpet av hausten.

Foto: Javad Parsa / NTB

Owe Ingemann Waltherzøe var i tvil om det var bryet verdt å nytte røysteretten. No leier han eit parti han vonar bryt sperregrensa nasjonalt i løpet av hausten.

Owe Ingemann Waltherzøe var i tvil om det var bryet verdt å nytte røysteretten. No leier han eit parti han vonar bryt sperregrensa nasjonalt i løpet av hausten.

Foto: Javad Parsa / NTB

Owe Ingemann Waltherzøe var i tvil om det var bryet verdt å nytte røysteretten. No leier han eit parti han vonar bryt sperregrensa nasjonalt i løpet av hausten.

Owe Ingemann Waltherzøe var i tvil om det var bryet verdt å nytte røysteretten. No leier han eit parti han vonar bryt sperregrensa nasjonalt i løpet av hausten.

Foto: Javad Parsa / NTB

« 1 ... 4 5 6 7 8 9 10 ... 68 »