Artiklar
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.
Foto: Terje Pedersen /NTB
– Udemokratisk krisehandtering
Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, maktfordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.
Foto: Terje Pedersen /NTB
– Udemokratisk krisehandtering
Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, maktfordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.
Foto: Terje Pedersen /NTB
– Udemokratisk krisehandtering
Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, maktfordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
Fosen-aksjonistane har denne veka prega nyhendebiletet og blokkert fleire departement. Kva dei får til på Fosen, er derimot høgt usikkert.
Foto: Javad Parsa / NTB
Dommen i vinden
Høgsterettsdommen om vindkraftverka på Fosen gjev staten stort handlingsrom, meiner jussprofessor Eirik Holmøyvik.
Fosen-aksjonistane har denne veka prega nyhendebiletet og blokkert fleire departement. Kva dei får til på Fosen, er derimot høgt usikkert.
Foto: Javad Parsa / NTB
Dommen i vinden
Høgsterettsdommen om vindkraftverka på Fosen gjev staten stort handlingsrom, meiner jussprofessor Eirik Holmøyvik.
Fosen-aksjonistane har denne veka prega nyhendebiletet og blokkert fleire departement. Kva dei får til på Fosen, er derimot høgt usikkert.
Foto: Javad Parsa / NTB
Dommen i vinden
Høgsterettsdommen om vindkraftverka på Fosen gjev staten stort handlingsrom, meiner jussprofessor Eirik Holmøyvik.
Vi treng drøvtyggjarar for å få omsett grasareal til mat vi er i stand til å nytte oss av, seier Nibio-forskar Audun Korsæth. Biletet viser sau som beitar på Skeikampen i Gausdal.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ernæringsråd med bismak
Nye ernæringsråd skal inkludere vurderingar av berekraft. Men vurderingane er lite vitskaplege og vektlegg berre dei negative sidene ved matproduksjonen, ikkje dei positive, meiner Nibio-forskarar.
Vi treng drøvtyggjarar for å få omsett grasareal til mat vi er i stand til å nytte oss av, seier Nibio-forskar Audun Korsæth. Biletet viser sau som beitar på Skeikampen i Gausdal.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ernæringsråd med bismak
Nye ernæringsråd skal inkludere vurderingar av berekraft. Men vurderingane er lite vitskaplege og vektlegg berre dei negative sidene ved matproduksjonen, ikkje dei positive, meiner Nibio-forskarar.
Vi treng drøvtyggjarar for å få omsett grasareal til mat vi er i stand til å nytte oss av, seier Nibio-forskar Audun Korsæth. Biletet viser sau som beitar på Skeikampen i Gausdal.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ernæringsråd med bismak
Nye ernæringsråd skal inkludere vurderingar av berekraft. Men vurderingane er lite vitskaplege og vektlegg berre dei negative sidene ved matproduksjonen, ikkje dei positive, meiner Nibio-forskarar.
Den kinesiske toppdiplomaten Wang Yi har den siste veka møtt europeiske leiarar og snakka om innsatsen for å stoppe krigen, men han var òg i Moskva, der han lova å jobbe for å styrkje forholdet til Russland.
Foto: Sputnik / Reuters
Det kinesiske spelet
Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudium trur ikkje Kina ønskjer ei fredsmeklande rolle, men seier det òg vil vere rart om landet støttar Russland med våpen.
Den kinesiske toppdiplomaten Wang Yi har den siste veka møtt europeiske leiarar og snakka om innsatsen for å stoppe krigen, men han var òg i Moskva, der han lova å jobbe for å styrkje forholdet til Russland.
Foto: Sputnik / Reuters
Det kinesiske spelet
Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudium trur ikkje Kina ønskjer ei fredsmeklande rolle, men seier det òg vil vere rart om landet støttar Russland med våpen.
Den kinesiske toppdiplomaten Wang Yi har den siste veka møtt europeiske leiarar og snakka om innsatsen for å stoppe krigen, men han var òg i Moskva, der han lova å jobbe for å styrkje forholdet til Russland.
Foto: Sputnik / Reuters
Det kinesiske spelet
Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudium trur ikkje Kina ønskjer ei fredsmeklande rolle, men seier det òg vil vere rart om landet støttar Russland med våpen.
