Eva Aalberg Undheim er journalist i Dag og Tid og skriv om samfunnsspørsmål og politikk. Har du tips eller framlegg til gode tema, kan du gjerne sende dei til eva@dagogtid.no
Eva er frå Jæren og har ein mastergrad i statsvitskap frå Universitetet i Oslo og ei toårig utdanning som journalist frå Høgskolen i Oslo. Tidlegare har ho vore EU-journalist i Nationen i fleire år, nyhendejournalist på nett i NRK og politisk redaktør i feministtidsskriftet Fett i ein periode. Ho har òg jobba som sakshandsamar i Næringsdepartementet og i sekretariatet for EØS-midlane i Brussel.
Kommunar etter sentralitet. Raudt markerer dei mest sentrale og blått dei minst sentrale kommunane, der folketalsutviklinga også er særleg krevjande. Biletet er henta frå Stortingsmelding nr. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som vart lagd fram tysdag.
Folketalet i distrikta går nedover på grunn av lågare fødselstal, lågare innvandring og fråflytting. Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (Sp) meiner det er realistisk å få til vekst igjen – også utan auka innvandring.
Kommunar etter sentralitet. Raudt markerer dei mest sentrale og blått dei minst sentrale kommunane, der folketalsutviklinga også er særleg krevjande. Biletet er henta frå Stortingsmelding nr. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som vart lagd fram tysdag.
Folketalet i distrikta går nedover på grunn av lågare fødselstal, lågare innvandring og fråflytting. Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (Sp) meiner det er realistisk å få til vekst igjen – også utan auka innvandring.
Kommunar etter sentralitet. Raudt markerer dei mest sentrale og blått dei minst sentrale kommunane, der folketalsutviklinga også er særleg krevjande. Biletet er henta frå Stortingsmelding nr. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, som vart lagd fram tysdag.
Folketalet i distrikta går nedover på grunn av lågare fødselstal, lågare innvandring og fråflytting. Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (Sp) meiner det er realistisk å få til vekst igjen – også utan auka innvandring.
Endringane i den tryggingspolitiske situasjonen er ei utfordring for samfunnstryggleiken også her i landet, som til dømes her på Melkøya utenfor Hammerfest, der Equinor har bygd eit anlegg for mottak og prosessering av naturgass frå Snøhvitfeltet i Barentshavet via ein 145 kilometer lang gassrørleidning.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Beredskapsarbeidet i Noreg er for fragmentert i leiing og planlegging, og vi er for dårlege på samarbeid og til å tenkje på tvers av sektorar, seier tidlegare forsvarssjef Harald Sunde.
Endringane i den tryggingspolitiske situasjonen er ei utfordring for samfunnstryggleiken også her i landet, som til dømes her på Melkøya utenfor Hammerfest, der Equinor har bygd eit anlegg for mottak og prosessering av naturgass frå Snøhvitfeltet i Barentshavet via ein 145 kilometer lang gassrørleidning.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Beredskapsarbeidet i Noreg er for fragmentert i leiing og planlegging, og vi er for dårlege på samarbeid og til å tenkje på tvers av sektorar, seier tidlegare forsvarssjef Harald Sunde.
Endringane i den tryggingspolitiske situasjonen er ei utfordring for samfunnstryggleiken også her i landet, som til dømes her på Melkøya utenfor Hammerfest, der Equinor har bygd eit anlegg for mottak og prosessering av naturgass frå Snøhvitfeltet i Barentshavet via ein 145 kilometer lang gassrørleidning.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Beredskapsarbeidet i Noreg er for fragmentert i leiing og planlegging, og vi er for dårlege på samarbeid og til å tenkje på tvers av sektorar, seier tidlegare forsvarssjef Harald Sunde.
Donald Trump drog tidlegare denne veka til Miami for å møte i retten, tiltalt for brot på USAs spionasjelov.
Foto: Marco Bello / Reuters
Tiltalar mot Donald Trump kan svekkje han mot demokratane neste år, men det er framleis ikkje umogleg at Trump vert president igjen, meiner USA-kjennar Jan Arild Snoen.
Donald Trump drog tidlegare denne veka til Miami for å møte i retten, tiltalt for brot på USAs spionasjelov.
Foto: Marco Bello / Reuters
Tiltalar mot Donald Trump kan svekkje han mot demokratane neste år, men det er framleis ikkje umogleg at Trump vert president igjen, meiner USA-kjennar Jan Arild Snoen.
Donald Trump drog tidlegare denne veka til Miami for å møte i retten, tiltalt for brot på USAs spionasjelov.
Foto: Marco Bello / Reuters
Tiltalar mot Donald Trump kan svekkje han mot demokratane neste år, men det er framleis ikkje umogleg at Trump vert president igjen, meiner USA-kjennar Jan Arild Snoen.
KFOR-soldatar frå USA slår ring om rådhuset i Leposavic i Kosovo, der etniske serbarar er samla til protest.
Foto: Valdrin Xhemaj / reuters / NTB
Situasjonen i Kosovo kjem ikkje til å løyse seg om ikkje vestlege politikarar legg meir press på Serbia, meiner forsvarsforskar Jon Kværne.
KFOR-soldatar frå USA slår ring om rådhuset i Leposavic i Kosovo, der etniske serbarar er samla til protest.
Foto: Valdrin Xhemaj / reuters / NTB
Situasjonen i Kosovo kjem ikkje til å løyse seg om ikkje vestlege politikarar legg meir press på Serbia, meiner forsvarsforskar Jon Kværne.
KFOR-soldatar frå USA slår ring om rådhuset i Leposavic i Kosovo, der etniske serbarar er samla til protest.
Foto: Valdrin Xhemaj / reuters / NTB
Situasjonen i Kosovo kjem ikkje til å løyse seg om ikkje vestlege politikarar legg meir press på Serbia, meiner forsvarsforskar Jon Kværne.
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.
Går bøndene og jordbruket lysare tider i møte? Det er det stor usemje om etter årets jordbruksoppgjer.
Foto: Gjermund Undheim
Jordbruksoppgjeret i år er blant dei beste nokon gong. Men det er ikkje gjeve at det er nok, eller at pengane faktisk vert att hjå bonden.
Går bøndene og jordbruket lysare tider i møte? Det er det stor usemje om etter årets jordbruksoppgjer.
Foto: Gjermund Undheim
Jordbruksoppgjeret i år er blant dei beste nokon gong. Men det er ikkje gjeve at det er nok, eller at pengane faktisk vert att hjå bonden.
Går bøndene og jordbruket lysare tider i møte? Det er det stor usemje om etter årets jordbruksoppgjer.
Foto: Gjermund Undheim
Jordbruksoppgjeret i år er blant dei beste nokon gong. Men det er ikkje gjeve at det er nok, eller at pengane faktisk vert att hjå bonden.