Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
Statsminister Mateusz Morawiecki vitjar Ulma familiemuseum for polakkar som redda jødar under den andre verdskrigen, i Markowa, Polen, 2. februar 2018. Oppgåva hans var å plastre omdømet til Polen, skriv Bernt Hagtvet.
Foto: Alik Keplicz/AP/NTB scanpix
Polen slit med arven etter naziokkupasjonen. Den nasjonalistiske regjeringa vil no bruka lova for å brenna ut debatten om den ømtolige sida av fortida til nasjonen.
Statsminister Mateusz Morawiecki vitjar Ulma familiemuseum for polakkar som redda jødar under den andre verdskrigen, i Markowa, Polen, 2. februar 2018. Oppgåva hans var å plastre omdømet til Polen, skriv Bernt Hagtvet.
Foto: Alik Keplicz/AP/NTB scanpix
Polen slit med arven etter naziokkupasjonen. Den nasjonalistiske regjeringa vil no bruka lova for å brenna ut debatten om den ømtolige sida av fortida til nasjonen.
Statsminister Mateusz Morawiecki vitjar Ulma familiemuseum for polakkar som redda jødar under den andre verdskrigen, i Markowa, Polen, 2. februar 2018. Oppgåva hans var å plastre omdømet til Polen, skriv Bernt Hagtvet.
Foto: Alik Keplicz/AP/NTB scanpix
Polen slit med arven etter naziokkupasjonen. Den nasjonalistiske regjeringa vil no bruka lova for å brenna ut debatten om den ømtolige sida av fortida til nasjonen.
Winston Churchill, spela av Gary Oldman, viser sigersteiknet etter å ha fått gjennomslag i parlamentet.
Foto: Jack English / Focus Features
Kvifor vil så mange filmskaparar sprita opp ei historie når røyndomen i seg sjølv er dramatisk nok? Den nye Churchill-filmen er endå eit døme på historieforvrenging.
Winston Churchill, spela av Gary Oldman, viser sigersteiknet etter å ha fått gjennomslag i parlamentet.
Foto: Jack English / Focus Features
Kvifor vil så mange filmskaparar sprita opp ei historie når røyndomen i seg sjølv er dramatisk nok? Den nye Churchill-filmen er endå eit døme på historieforvrenging.
Winston Churchill, spela av Gary Oldman, viser sigersteiknet etter å ha fått gjennomslag i parlamentet.
Foto: Jack English / Focus Features
Kvifor vil så mange filmskaparar sprita opp ei historie når røyndomen i seg sjølv er dramatisk nok? Den nye Churchill-filmen er endå eit døme på historieforvrenging.
Ei kvinne prøver å pusle saman dokument som vart rivne sund av Stasi-offiserar då DDR braut saman.
Foto: Frank Jordans / NTB scanpix
Datamaskinane maktar ikkje å rekonstruera dokumenta som Stasi-folka makulerte då DDR fall.
Ei kvinne prøver å pusle saman dokument som vart rivne sund av Stasi-offiserar då DDR braut saman.
Foto: Frank Jordans / NTB scanpix
Datamaskinane maktar ikkje å rekonstruera dokumenta som Stasi-folka makulerte då DDR fall.
Ei kvinne prøver å pusle saman dokument som vart rivne sund av Stasi-offiserar då DDR braut saman.
Foto: Frank Jordans / NTB scanpix
Datamaskinane maktar ikkje å rekonstruera dokumenta som Stasi-folka makulerte då DDR fall.
George Orwell (1903–1950).
Winston Churchill og George Orwell – hadde dei noko til felles, den puritanske venstresosialisten og den brummande aristokratiske imperialisten?
George Orwell (1903–1950).
Winston Churchill og George Orwell – hadde dei noko til felles, den puritanske venstresosialisten og den brummande aristokratiske imperialisten?
George Orwell (1903–1950).
Winston Churchill og George Orwell – hadde dei noko til felles, den puritanske venstresosialisten og den brummande aristokratiske imperialisten?
Regjering skal gje 9 milliardar kroner i skattelette, men har ikkje pengar til nye statsstipend «på grunn av ein stram budsjettsituasjon». Det er småleg.
Regjering skal gje 9 milliardar kroner i skattelette, men har ikkje pengar til nye statsstipend «på grunn av ein stram budsjettsituasjon». Det er småleg.
Regjering skal gje 9 milliardar kroner i skattelette, men har ikkje pengar til nye statsstipend «på grunn av ein stram budsjettsituasjon». Det er småleg.
Ein må spørja her om det vi ser, er ein årviss rituell budsjettdans – pressekonferanse med dei finanspolitiske talsmennene Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter forliket på onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
For nokre billige sølvpengar slengde ut til mellompartia får regjeringa vera i fred.
Ein må spørja her om det vi ser, er ein årviss rituell budsjettdans – pressekonferanse med dei finanspolitiske talsmennene Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter forliket på onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
For nokre billige sølvpengar slengde ut til mellompartia får regjeringa vera i fred.
Ein må spørja her om det vi ser, er ein årviss rituell budsjettdans – pressekonferanse med dei finanspolitiske talsmennene Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter forliket på onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
For nokre billige sølvpengar slengde ut til mellompartia får regjeringa vera i fred.