JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Baksida

Joni Mitchell-songar

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1309
20161104
1309
20161104

1. «Blue» (1971): Ein sundagskveld i 1980, like før eg skulle ta bussen til hybelen på Voss, sende NRK eit pauseinnslag på tv. Indra Lorentzen dansa til ei urstemme som gjekk rett i fletta på meg. Eg fekk med meg rulleteksten, skreiv ned namnet på artisten, ei Joni Mitchell, og låta, «Blue», før eg sprang til bussen. Etter skuletid neste dag kjøpte eg den ikoniske, mørkeblå LP-plata og vart frelst.

2. «Both sides now» (1969/2000): «Eg har sett livet frå båe sider no», skreiv Joni Mitchell i 1967. Ho var tidleg i 20-åra, såg ut som 14, og folk tykte ho var pretensiøs. Men den spinkle kanadiaren som ættar frå Modalen i Hordaland, hadde fleire traumatiske opplevingar bak seg. Mellom anna hadde ho adoptert bort eit barn. Mitchell spelte inn denne tilbakeskodande songen både som 26-åring og 57-åring. «Both sides now» kler båe aldrar.

3. «Harry’s house/Centerpiece» (1975): Forretningsmannen Harry pakkar opp kofferten i suiten i 20. etasje, og tenkjer på kona. På den skinande, unge kroppen hennar i skulebassenget, på det stygge ho sa før han reiste i dag. «Harrys house/Centerpiece» er ei poetisk og biletsterk historie om det skrantande ekteskapet til Harry og hans misnøgde, heimeverande kone. Mitchell har bygd melodien over ei standard jazzlåt, «Centerpiece».

Kjersti Mjør

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

1. «Blue» (1971): Ein sundagskveld i 1980, like før eg skulle ta bussen til hybelen på Voss, sende NRK eit pauseinnslag på tv. Indra Lorentzen dansa til ei urstemme som gjekk rett i fletta på meg. Eg fekk med meg rulleteksten, skreiv ned namnet på artisten, ei Joni Mitchell, og låta, «Blue», før eg sprang til bussen. Etter skuletid neste dag kjøpte eg den ikoniske, mørkeblå LP-plata og vart frelst.

2. «Both sides now» (1969/2000): «Eg har sett livet frå båe sider no», skreiv Joni Mitchell i 1967. Ho var tidleg i 20-åra, såg ut som 14, og folk tykte ho var pretensiøs. Men den spinkle kanadiaren som ættar frå Modalen i Hordaland, hadde fleire traumatiske opplevingar bak seg. Mellom anna hadde ho adoptert bort eit barn. Mitchell spelte inn denne tilbakeskodande songen både som 26-åring og 57-åring. «Both sides now» kler båe aldrar.

3. «Harry’s house/Centerpiece» (1975): Forretningsmannen Harry pakkar opp kofferten i suiten i 20. etasje, og tenkjer på kona. På den skinande, unge kroppen hennar i skulebassenget, på det stygge ho sa før han reiste i dag. «Harrys house/Centerpiece» er ei poetisk og biletsterk historie om det skrantande ekteskapet til Harry og hans misnøgde, heimeverande kone. Mitchell har bygd melodien over ei standard jazzlåt, «Centerpiece».

Kjersti Mjør

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis