JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Andreas Skartveit

Artiklar

« 1 ... 10 11 12 13 14 15 16 ... 50 »
Hannibal Sehested miste Skartveit, øya hans i Ryfylke.

Hannibal Sehested miste Skartveit, øya hans i Ryfylke.

Hannibal Sehested miste Skartveit, øya hans i Ryfylke.

Hannibal Sehested miste Skartveit, øya hans i Ryfylke.

Hannibal Sehested miste Skartveit, øya hans i Ryfylke.

Hannibal Sehested miste Skartveit, øya hans i Ryfylke.

Daniele Crespi, kring 1625: «St. Josef drøymer seg bort», til engelen minner om det nye ansvaret han har fått.

Daniele Crespi, kring 1625: «St. Josef drøymer seg bort», til engelen minner om det nye ansvaret han har fått.

Kunsthstorisches Museum, Wien/ Vikimedia Commons.

Daniele Crespi, kring 1625: «St. Josef drøymer seg bort», til engelen minner om det nye ansvaret han har fått.

Daniele Crespi, kring 1625: «St. Josef drøymer seg bort», til engelen minner om det nye ansvaret han har fått.

Kunsthstorisches Museum, Wien/ Vikimedia Commons.

Daniele Crespi, kring 1625: «St. Josef drøymer seg bort», til engelen minner om det nye ansvaret han har fått.

Daniele Crespi, kring 1625: «St. Josef drøymer seg bort», til engelen minner om det nye ansvaret han har fått.

Kunsthstorisches Museum, Wien/ Vikimedia Commons.

Girolamo Frascatoro (1483–1553) skreiv eit dikt om gjetaren Syphilis.

Girolamo Frascatoro (1483–1553) skreiv eit dikt om gjetaren Syphilis.

Girolamo Frascatoro (1483–1553) skreiv eit dikt om gjetaren Syphilis.

Girolamo Frascatoro (1483–1553) skreiv eit dikt om gjetaren Syphilis.

Girolamo Frascatoro (1483–1553) skreiv eit dikt om gjetaren Syphilis.

Girolamo Frascatoro (1483–1553) skreiv eit dikt om gjetaren Syphilis.

Ein av dei som henta impulsar frå USA, var ryfylkingen Svend Foldøen, frå Foldøy i Jelsa.

Ein av dei som henta impulsar frå USA, var ryfylkingen Svend Foldøen, frå Foldøy i Jelsa.

Foto: Arkiv

Ein av dei som henta impulsar frå USA, var ryfylkingen Svend Foldøen, frå Foldøy i Jelsa.

Ein av dei som henta impulsar frå USA, var ryfylkingen Svend Foldøen, frå Foldøy i Jelsa.

Foto: Arkiv

Ein av dei som henta impulsar frå USA, var ryfylkingen Svend Foldøen, frå Foldøy i Jelsa.

Ein av dei som henta impulsar frå USA, var ryfylkingen Svend Foldøen, frå Foldøy i Jelsa.

Foto: Arkiv

Den nye tida har sine eigne katedralar, praktbygg som her i Tyssedal i Hardanger.

Den nye tida har sine eigne katedralar, praktbygg som her i Tyssedal i Hardanger.

Foto: Marianne Løvland / NTB

Den nye tida har sine eigne katedralar, praktbygg som her i Tyssedal i Hardanger.

Den nye tida har sine eigne katedralar, praktbygg som her i Tyssedal i Hardanger.

Foto: Marianne Løvland / NTB

Den nye tida har sine eigne katedralar, praktbygg som her i Tyssedal i Hardanger.

Den nye tida har sine eigne katedralar, praktbygg som her i Tyssedal i Hardanger.

Foto: Marianne Løvland / NTB

Kaptein Lambart kasta 125 fangar på sjøen, bakbundne, før han kom til Alger med seks skip, og fleire dingla frå rånokken, som vi ser på denne illustrasjonen frå 1684. Følgjeteksten lèt oss forstå at fangane her representerer piratane og kaptein Lambart den hollandske sivilisasjonen, i fall nokon skulle kome i skade for å tru at det er motsett.

Kaptein Lambart kasta 125 fangar på sjøen, bakbundne, før han kom til Alger med seks skip, og fleire dingla frå rånokken, som vi ser på denne illustrasjonen frå 1684. Følgjeteksten lèt oss forstå at fangane her representerer piratane og kaptein Lambart den hollandske sivilisasjonen, i fall nokon skulle kome i skade for å tru at det er motsett.

Kaptein Lambart kasta 125 fangar på sjøen, bakbundne, før han kom til Alger med seks skip, og fleire dingla frå rånokken, som vi ser på denne illustrasjonen frå 1684. Følgjeteksten lèt oss forstå at fangane her representerer piratane og kaptein Lambart den hollandske sivilisasjonen, i fall nokon skulle kome i skade for å tru at det er motsett.

Kaptein Lambart kasta 125 fangar på sjøen, bakbundne, før han kom til Alger med seks skip, og fleire dingla frå rånokken, som vi ser på denne illustrasjonen frå 1684. Følgjeteksten lèt oss forstå at fangane her representerer piratane og kaptein Lambart den hollandske sivilisasjonen, i fall nokon skulle kome i skade for å tru at det er motsett.

Kaptein Lambart kasta 125 fangar på sjøen, bakbundne, før han kom til Alger med seks skip, og fleire dingla frå rånokken, som vi ser på denne illustrasjonen frå 1684. Følgjeteksten lèt oss forstå at fangane her representerer piratane og kaptein Lambart den hollandske sivilisasjonen, i fall nokon skulle kome i skade for å tru at det er motsett.

Kaptein Lambart kasta 125 fangar på sjøen, bakbundne, før han kom til Alger med seks skip, og fleire dingla frå rånokken, som vi ser på denne illustrasjonen frå 1684. Følgjeteksten lèt oss forstå at fangane her representerer piratane og kaptein Lambart den hollandske sivilisasjonen, i fall nokon skulle kome i skade for å tru at det er motsett.

« 1 ... 10 11 12 13 14 15 16 ... 50 »