Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast skribent i DAG OG TID, der han kvar veke melder ei ny innspeling av klassisk musikk. Stundom skriv han òg festivalreportasjar og reiseskildringar om kunst og kultur, særleg frå Italia og Tyskland, og om jakt, fiske og friluftsliv i meir heimlege strok. Blokkfløytisten Bringeland er sertifisert viltslaktar og har to mastergradar i høvesvis blokkfløytespel og blokkfløytehistorie. Til dagleg arbeider han som doktorgradsstipendiat ved Senter for Griegforskning på Universitetet i Bergen, der han skriv avhandling om yndlingskomponisten sin, Johann Sebastian Bach.
Baron Gottfried van Swieten (1733–1803) var Mozarts mesen i Wien.
Baron Gottfried van Swieten (1733–1803) var Mozarts mesen i Wien.
Baron Gottfried van Swieten (1733–1803) var Mozarts mesen i Wien.
Ensemble Gilles Binchois framfører Guillaume de Machauts epokegjerande mellomaldermesse med jamn og lett flyt.
Ensemble Gilles Binchois framfører Guillaume de Machauts epokegjerande mellomaldermesse med jamn og lett flyt.
Ensemble Gilles Binchois framfører Guillaume de Machauts epokegjerande mellomaldermesse med jamn og lett flyt.
Pianisten Håvad Gimse frå Kongsvinger er professor ved Noregs Musikkhøgskule og har framført a-mollkonserten mellom 150 og 200 gonger.
Foto: John Andresen
Pianisten Håvad Gimse frå Kongsvinger er professor ved Noregs Musikkhøgskule og har framført a-mollkonserten mellom 150 og 200 gonger.
Foto: John Andresen
Pianisten Håvad Gimse frå Kongsvinger er professor ved Noregs Musikkhøgskule og har framført a-mollkonserten mellom 150 og 200 gonger.
Foto: John Andresen
Pianisten Christian Ihle Hadland frå Stavanger er ein av dei kunstnarlege leiarane for Kammermusikkfestivalen i Stavanger.
Foto: Nikolaj Lund
Pianisten Christian Ihle Hadland frå Stavanger er ein av dei kunstnarlege leiarane for Kammermusikkfestivalen i Stavanger.
Foto: Nikolaj Lund
Pianisten Christian Ihle Hadland frå Stavanger er ein av dei kunstnarlege leiarane for Kammermusikkfestivalen i Stavanger.
Foto: Nikolaj Lund
Edvard Grieg (1843–1907) måla av Eilif Peterssen i 1891.
Foto: Nasjonalmuseet
A-mollkonserten er 150 år. Gjennom dette verket heva Grieg statusen til den norske folkemusikken ved å lyfta han inn i ei klassisk form, meiner den tyske Grieg-eksperten Patrick Dinslage.
Edvard Grieg (1843–1907) måla av Eilif Peterssen i 1891.
Foto: Nasjonalmuseet
A-mollkonserten er 150 år. Gjennom dette verket heva Grieg statusen til den norske folkemusikken ved å lyfta han inn i ei klassisk form, meiner den tyske Grieg-eksperten Patrick Dinslage.
Edvard Grieg (1843–1907) måla av Eilif Peterssen i 1891.
Foto: Nasjonalmuseet
A-mollkonserten er 150 år. Gjennom dette verket heva Grieg statusen til den norske folkemusikken ved å lyfta han inn i ei klassisk form, meiner den tyske Grieg-eksperten Patrick Dinslage.
Standardinnspelinga
Standardinnspelinga
Standardinnspelinga