JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Kompromisslaus

Faschs mammutmesse var så vanskeleg at det tok ti år før songarane meistra henne.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Kammerchor Stuttgart blir dirigert av Frieder Bernius.

Kammerchor Stuttgart blir dirigert av Frieder Bernius.

Foto: Carus

Kammerchor Stuttgart blir dirigert av Frieder Bernius.

Kammerchor Stuttgart blir dirigert av Frieder Bernius.

Foto: Carus

3036
20191129
3036
20191129

CD

Carl
Friedrich Fasch, Domenico Scarlatti:

Missa a 16 voci; Stabat Mater

Kammerchor Stuttgart; dir.: Frieder Bernius. Carus 2019

«Dei fyrste tre prøvane var ein katastrofe, og dei fylgjande ikkje stort betre.» Slik skildra den tyske komponisten Carl Friedrich Fasch innstuderinga av si 16-stemmige messe for blandakor, komponert i 1783. Ho var rett og slett for vanskeleg for hoffsongarane i Berlin.

Men Fasch var ein kompromisslaus kunstnar: I staden for å forenkla den kompositoriske substansen la han verket til sides, tok det no og då fram att og pussa på det, starta prøvane på nytt sju år seinare, før han i 1793 endeleg fann eit kor som meistra meisterverket. Han såg på det som sitt magnum opus, som det einaste kompositoriske monumentet han ville etterlata seg i musikksoga. Kort tid før han døydde i 1800, brende han nemleg alle dei andre korkomposisjonane sine.

Klangleg balanse

Men for Kammerchor Stuttgart og dirigenten deira, Frieder Bernius, er ikkje stykket «uframførbart». På dette nye albumet, der messa for fyrste gong er spelt inn på plate, syner ensemblet ein teknisk perfeksjon i framføringa, ein klangleg balanse mellom dei mange stemmene og ei livfull frasering som plasserer dei i verdseliten for denne typen vokalensemble. Kvifor er framføringa så mykje lettare for dette moderne koret enn for kora i Berlin på slutten av 1700-talet?

C.F. Fasch, som var den mindre kjende sonen til J.S. Bach-eleven Johann Friedrich Fasch, komponerte si Missa a 16 voci etter å ha sett ein tilsvarande komposisjon av den italienske 1600-talskomponisten Orazio Benevoli. Benevolis kunstferdig fleirstemmige satsstruktur, som var i tradisjonen etter renessansekomponisten Palestrina, kveikte Fasch til å komponera i ein arkaisk stil som skilde seg mykje frå den enkle, galante korstilen i samtida hans. Dagens profesjonelle kor syng jo musikk frå alle epokar. Men Faschs songarar kjende berre musikken frå samtida si – eit kor frå vår tid som berre hadde sunge samtidsmusikk, ville kan hende òg kome til kort i møte med Faschs messe.

Mindre arkaisk

CD-en er fint programmert. For som kontrast til Faschs komposisjon får me eit tilsvarande stykke av italienaren Domenico Scarlatti (1685–1757), som er mest kjend for dei særmerkte og musikkhistorisk viktige 555 klaversonatane. Scarlatti arbeidde mesteparten av livet ved hoffa i Portugal og Spania, men hadde ei fortid som kapellmeister ved det såkalla Cappella Giulia i Peterskyrkja i Roma, eit kor som både Palestrina og Benevoli i si tid hadde leidd. Og det var her han komponerte den tistemmige Stabat Mater, som er ei latinsk kyrkjehymne frå 1200-talet om Marias klage over sonetapet. Sjølv om Scarlatti tilhøyrde bestefargenerasjonen til Fasch, er stykket hans faktisk mindre arkaisk, med vakre solistiske innslag som Stuttgart-koret framfører på herleg barokk maner.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

CD

Carl
Friedrich Fasch, Domenico Scarlatti:

Missa a 16 voci; Stabat Mater

Kammerchor Stuttgart; dir.: Frieder Bernius. Carus 2019

«Dei fyrste tre prøvane var ein katastrofe, og dei fylgjande ikkje stort betre.» Slik skildra den tyske komponisten Carl Friedrich Fasch innstuderinga av si 16-stemmige messe for blandakor, komponert i 1783. Ho var rett og slett for vanskeleg for hoffsongarane i Berlin.

Men Fasch var ein kompromisslaus kunstnar: I staden for å forenkla den kompositoriske substansen la han verket til sides, tok det no og då fram att og pussa på det, starta prøvane på nytt sju år seinare, før han i 1793 endeleg fann eit kor som meistra meisterverket. Han såg på det som sitt magnum opus, som det einaste kompositoriske monumentet han ville etterlata seg i musikksoga. Kort tid før han døydde i 1800, brende han nemleg alle dei andre korkomposisjonane sine.

Klangleg balanse

Men for Kammerchor Stuttgart og dirigenten deira, Frieder Bernius, er ikkje stykket «uframførbart». På dette nye albumet, der messa for fyrste gong er spelt inn på plate, syner ensemblet ein teknisk perfeksjon i framføringa, ein klangleg balanse mellom dei mange stemmene og ei livfull frasering som plasserer dei i verdseliten for denne typen vokalensemble. Kvifor er framføringa så mykje lettare for dette moderne koret enn for kora i Berlin på slutten av 1700-talet?

C.F. Fasch, som var den mindre kjende sonen til J.S. Bach-eleven Johann Friedrich Fasch, komponerte si Missa a 16 voci etter å ha sett ein tilsvarande komposisjon av den italienske 1600-talskomponisten Orazio Benevoli. Benevolis kunstferdig fleirstemmige satsstruktur, som var i tradisjonen etter renessansekomponisten Palestrina, kveikte Fasch til å komponera i ein arkaisk stil som skilde seg mykje frå den enkle, galante korstilen i samtida hans. Dagens profesjonelle kor syng jo musikk frå alle epokar. Men Faschs songarar kjende berre musikken frå samtida si – eit kor frå vår tid som berre hadde sunge samtidsmusikk, ville kan hende òg kome til kort i møte med Faschs messe.

Mindre arkaisk

CD-en er fint programmert. For som kontrast til Faschs komposisjon får me eit tilsvarande stykke av italienaren Domenico Scarlatti (1685–1757), som er mest kjend for dei særmerkte og musikkhistorisk viktige 555 klaversonatane. Scarlatti arbeidde mesteparten av livet ved hoffa i Portugal og Spania, men hadde ei fortid som kapellmeister ved det såkalla Cappella Giulia i Peterskyrkja i Roma, eit kor som både Palestrina og Benevoli i si tid hadde leidd. Og det var her han komponerte den tistemmige Stabat Mater, som er ei latinsk kyrkjehymne frå 1200-talet om Marias klage over sonetapet. Sjølv om Scarlatti tilhøyrde bestefargenerasjonen til Fasch, er stykket hans faktisk mindre arkaisk, med vakre solistiske innslag som Stuttgart-koret framfører på herleg barokk maner.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis