JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

«Naturlig sødhed»

Korleis var Holbergs musikksmak?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Holbergstatuen på Vågsallmenningen i Bergen frå 1884.

Holbergstatuen på Vågsallmenningen i Bergen frå 1884.

Foto: Wikimedia

Holbergstatuen på Vågsallmenningen i Bergen frå 1884.

Holbergstatuen på Vågsallmenningen i Bergen frå 1884.

Foto: Wikimedia

2869
20191115
2869
20191115

CD

Charles Dieupart:

Les six suites

Francis Colpron, blokkfløyte og traverso; mfl. ATMA 2001

Det fanst knapt den ting Ludvig Holberg (1684–1754) ikkje interesserte seg for. Kring 20.000 trykte boksider etterlét han seg, der dei fleste sjangrar og tema er å finna. Musikken var eit sjølvsagt område ein lærd opplysningstidsmann som han tok føre seg, der spørsmål som dette blei diskutert: Kva skil god og dårleg smak i musikken? Kva for kvalitetar bør eit godt musikkstykke ha? Og, ikkje minst, kva verknad har musikken på oss?

Men Holberg var ikkje berre teoretikar. Han var òg ein ivrig musikant med blokkfløyte som hovudinstrument. Nokon profesjonell musikar i vår tids tyding var han vel knapt, sjølv om han tente gode pengar på å spela og å undervisa.

Utøvarverksemda var på sitt mest intense medan han studerte i Oxford mellom 1706 og 1708, skal me tru hans Første levnedsbrev (1728). Han er ikkje blyg når han hevdar at «jeg blev regnet for en af de dygtigste fløjtespillere i hele byen», som etter ei tid blei «indvalgt i et musikalsk selskab, som holder møde hver onsdag i Oxford og går under navnet The Musical clubb». For å sleppa inn i klubben måtte ein prøvespela, noko han greidde med glans.

«Efterhånden blev jeg betragtet som et af klubbens mest kompetente medlemmer.»

Less is more

Korleis skal me beskriva Holbergs smak? Musikken måtte ha ein «naturlig sødhed», meinte han, og moderne virtuoseri med frenetiske solistar tolte han ikkje. «Det er aldeles ingen stor kunst at komponere en vanskelig koncert», skriv han i epistlane, «thi mangen en kan ved en simpel menuet vise prøve på et rart geni og et naturligt talent». Det heile minner om slagordet til ein stor norsk daglegvarekjede: «Det enkle er ofte det beste.»

Kva for musikk kan Holberg så ha spelt i Oxford? To år før han kom til landet, hadde franskmannen Charles Dieupart (1667–1740) busett seg der og slått seg opp som musikar og musikklærar. Den viktigaste samlinga hans, Six suittes de clavessin, blei opphavleg komponert for cembalo solo, men fanst òg i versjon for blokkfløyte med cembaloakkompagnement – det er denne besetninga me høyrer på Francis Colprons fine Dieupart-album frå 2001, ei innspeling eg har høyrt så ofte at CD-en har mange riper.

Holbergs krav

Dieuparts vakkert ornamenterte, formalt balanserte og uttrykksmessig moderate stil må ha innfridd Holbergs krav til «naturlig sødhed». Kanskje han jamvel spelte suitane på blokkfløyte i The Musical clubb i Oxford? Dieupart var namngjeten, særleg grunna desse seks mønstergode suitane, som oppnådde klassikarstatus. At J.S. Bach i Tyskland skaffa seg ein kopi av dei, seier sitt – mykje truleg nytta han dei som modell for sine eigne Seks engelske suitar for cembalo.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

CD

Charles Dieupart:

Les six suites

Francis Colpron, blokkfløyte og traverso; mfl. ATMA 2001

Det fanst knapt den ting Ludvig Holberg (1684–1754) ikkje interesserte seg for. Kring 20.000 trykte boksider etterlét han seg, der dei fleste sjangrar og tema er å finna. Musikken var eit sjølvsagt område ein lærd opplysningstidsmann som han tok føre seg, der spørsmål som dette blei diskutert: Kva skil god og dårleg smak i musikken? Kva for kvalitetar bør eit godt musikkstykke ha? Og, ikkje minst, kva verknad har musikken på oss?

Men Holberg var ikkje berre teoretikar. Han var òg ein ivrig musikant med blokkfløyte som hovudinstrument. Nokon profesjonell musikar i vår tids tyding var han vel knapt, sjølv om han tente gode pengar på å spela og å undervisa.

Utøvarverksemda var på sitt mest intense medan han studerte i Oxford mellom 1706 og 1708, skal me tru hans Første levnedsbrev (1728). Han er ikkje blyg når han hevdar at «jeg blev regnet for en af de dygtigste fløjtespillere i hele byen», som etter ei tid blei «indvalgt i et musikalsk selskab, som holder møde hver onsdag i Oxford og går under navnet The Musical clubb». For å sleppa inn i klubben måtte ein prøvespela, noko han greidde med glans.

«Efterhånden blev jeg betragtet som et af klubbens mest kompetente medlemmer.»

Less is more

Korleis skal me beskriva Holbergs smak? Musikken måtte ha ein «naturlig sødhed», meinte han, og moderne virtuoseri med frenetiske solistar tolte han ikkje. «Det er aldeles ingen stor kunst at komponere en vanskelig koncert», skriv han i epistlane, «thi mangen en kan ved en simpel menuet vise prøve på et rart geni og et naturligt talent». Det heile minner om slagordet til ein stor norsk daglegvarekjede: «Det enkle er ofte det beste.»

Kva for musikk kan Holberg så ha spelt i Oxford? To år før han kom til landet, hadde franskmannen Charles Dieupart (1667–1740) busett seg der og slått seg opp som musikar og musikklærar. Den viktigaste samlinga hans, Six suittes de clavessin, blei opphavleg komponert for cembalo solo, men fanst òg i versjon for blokkfløyte med cembaloakkompagnement – det er denne besetninga me høyrer på Francis Colprons fine Dieupart-album frå 2001, ei innspeling eg har høyrt så ofte at CD-en har mange riper.

Holbergs krav

Dieuparts vakkert ornamenterte, formalt balanserte og uttrykksmessig moderate stil må ha innfridd Holbergs krav til «naturlig sødhed». Kanskje han jamvel spelte suitane på blokkfløyte i The Musical clubb i Oxford? Dieupart var namngjeten, særleg grunna desse seks mønstergode suitane, som oppnådde klassikarstatus. At J.S. Bach i Tyskland skaffa seg ein kopi av dei, seier sitt – mykje truleg nytta han dei som modell for sine eigne Seks engelske suitar for cembalo.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis