«Naturlig sødhed»
Korleis var Holbergs musikksmak?
Holbergstatuen på Vågsallmenningen i Bergen frå 1884.
Foto: Wikimedia
CD
Charles Dieupart:
Les six suites
Francis Colpron, blokkfløyte og traverso; mfl. ATMA 2001
Det fanst knapt den ting Ludvig Holberg (1684–1754) ikkje interesserte seg for. Kring 20.000 trykte boksider etterlét han seg, der dei fleste sjangrar og tema er å finna. Musikken var eit sjølvsagt område ein lærd opplysningstidsmann som han tok føre seg, der spørsmål som dette blei diskutert: Kva skil god og dårleg smak i musikken? Kva for kvalitetar bør eit godt musikkstykke ha? Og, ikkje minst, kva verknad har musikken på oss?
Men Holberg var ikkje berre teoretikar. Han var òg ein ivrig musikant med blokkfløyte som hovudinstrument. Nokon profesjonell musikar i vår tids tyding var han vel knapt, sjølv om han tente gode pengar på å spela og å undervisa.
Utøvarverksemda var på sitt mest intense medan han studerte i Oxford mellom 1706 og 1708, skal me tru hans Første levnedsbrev (1728). Han er ikkje blyg når han hevdar at «jeg blev regnet for en af de dygtigste fløjtespillere i hele byen», som etter ei tid blei «indvalgt i et musikalsk selskab, som holder møde hver onsdag i Oxford og går under navnet The Musical clubb». For å sleppa inn i klubben måtte ein prøvespela, noko han greidde med glans.
«Efterhånden blev jeg betragtet som et af klubbens mest kompetente medlemmer.»
Less is more
Korleis skal me beskriva Holbergs smak? Musikken måtte ha ein «naturlig sødhed», meinte han, og moderne virtuoseri med frenetiske solistar tolte han ikkje. «Det er aldeles ingen stor kunst at komponere en vanskelig koncert», skriv han i epistlane, «thi mangen en kan ved en simpel menuet vise prøve på et rart geni og et naturligt talent». Det heile minner om slagordet til ein stor norsk daglegvarekjede: «Det enkle er ofte det beste.»
Kva for musikk kan Holberg så ha spelt i Oxford? To år før han kom til landet, hadde franskmannen Charles Dieupart (1667–1740) busett seg der og slått seg opp som musikar og musikklærar. Den viktigaste samlinga hans, Six suittes de clavessin, blei opphavleg komponert for cembalo solo, men fanst òg i versjon for blokkfløyte med cembaloakkompagnement – det er denne besetninga me høyrer på Francis Colprons fine Dieupart-album frå 2001, ei innspeling eg har høyrt så ofte at CD-en har mange riper.
Holbergs krav
Dieuparts vakkert ornamenterte, formalt balanserte og uttrykksmessig moderate stil må ha innfridd Holbergs krav til «naturlig sødhed». Kanskje han jamvel spelte suitane på blokkfløyte i The Musical clubb i Oxford? Dieupart var namngjeten, særleg grunna desse seks mønstergode suitane, som oppnådde klassikarstatus. At J.S. Bach i Tyskland skaffa seg ein kopi av dei, seier sitt – mykje truleg nytta han dei som modell for sine eigne Seks engelske suitar for cembalo.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Charles Dieupart:
Les six suites
Francis Colpron, blokkfløyte og traverso; mfl. ATMA 2001
Det fanst knapt den ting Ludvig Holberg (1684–1754) ikkje interesserte seg for. Kring 20.000 trykte boksider etterlét han seg, der dei fleste sjangrar og tema er å finna. Musikken var eit sjølvsagt område ein lærd opplysningstidsmann som han tok føre seg, der spørsmål som dette blei diskutert: Kva skil god og dårleg smak i musikken? Kva for kvalitetar bør eit godt musikkstykke ha? Og, ikkje minst, kva verknad har musikken på oss?
Men Holberg var ikkje berre teoretikar. Han var òg ein ivrig musikant med blokkfløyte som hovudinstrument. Nokon profesjonell musikar i vår tids tyding var han vel knapt, sjølv om han tente gode pengar på å spela og å undervisa.
Utøvarverksemda var på sitt mest intense medan han studerte i Oxford mellom 1706 og 1708, skal me tru hans Første levnedsbrev (1728). Han er ikkje blyg når han hevdar at «jeg blev regnet for en af de dygtigste fløjtespillere i hele byen», som etter ei tid blei «indvalgt i et musikalsk selskab, som holder møde hver onsdag i Oxford og går under navnet The Musical clubb». For å sleppa inn i klubben måtte ein prøvespela, noko han greidde med glans.
«Efterhånden blev jeg betragtet som et af klubbens mest kompetente medlemmer.»
Less is more
Korleis skal me beskriva Holbergs smak? Musikken måtte ha ein «naturlig sødhed», meinte han, og moderne virtuoseri med frenetiske solistar tolte han ikkje. «Det er aldeles ingen stor kunst at komponere en vanskelig koncert», skriv han i epistlane, «thi mangen en kan ved en simpel menuet vise prøve på et rart geni og et naturligt talent». Det heile minner om slagordet til ein stor norsk daglegvarekjede: «Det enkle er ofte det beste.»
Kva for musikk kan Holberg så ha spelt i Oxford? To år før han kom til landet, hadde franskmannen Charles Dieupart (1667–1740) busett seg der og slått seg opp som musikar og musikklærar. Den viktigaste samlinga hans, Six suittes de clavessin, blei opphavleg komponert for cembalo solo, men fanst òg i versjon for blokkfløyte med cembaloakkompagnement – det er denne besetninga me høyrer på Francis Colprons fine Dieupart-album frå 2001, ei innspeling eg har høyrt så ofte at CD-en har mange riper.
Holbergs krav
Dieuparts vakkert ornamenterte, formalt balanserte og uttrykksmessig moderate stil må ha innfridd Holbergs krav til «naturlig sødhed». Kanskje han jamvel spelte suitane på blokkfløyte i The Musical clubb i Oxford? Dieupart var namngjeten, særleg grunna desse seks mønstergode suitane, som oppnådde klassikarstatus. At J.S. Bach i Tyskland skaffa seg ein kopi av dei, seier sitt – mykje truleg nytta han dei som modell for sine eigne Seks engelske suitar for cembalo.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.