JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Noregs kamp for meir gift

Mattilsynet har fleire oppgåver enn å sikre at maten er trygg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2463
20181130
2463
20181130

Når grenseverdiar for giftstoff i mat skal fastsetjast, handlar det ikkje berre om vitskap og omsynet til folkehelsa. Det handlar òg om næringsinteresser, politikk og lobbyverksemd. Og i EU-systemet har norske styresmakter gong på gong kjempa for å heve grensene for giftstoff i laksefôr og fisk, synte ein artikkel i Morgenbladet og Harvest i juni i år.

I 2001 tilrådde EUs vitskaplege komité for mat ei grense for inntak av dioksin og dioksinliknande PCB på sju pikogram per kilo kroppsvekt i veka. Komiteen vurderte òg å setje ei grense for lovleg giftinnhald i mat, og dette skapte uro i fiskelandet Noreg.

«Maksimalgrenser for miljøgifter kan bli svært vanskelig å etterleve når det gjelder fet fisk. Det er klart det kan få betydelige konsekvenser for fiskeeksporten», sa avdelingsoverlege Erik Dybing ved ved Statens institutt for folkehelse til Aftenposten i mars 2001. Noreg mobiliserte eigne ekspertar for å vise at det ikkje var naudsynt med så strenge grenser for dioksin og PCB, og lukkast eit stykke på veg: EU-komiteen heva den tilrådde grensa for inntak til 14 pikogram i veka per kilo kroppsvekt, og slik var det heilt til sist veke.

Norske styresmakter har òg kjempa mange kampar for å heve grensene for ulike giftstoff i laksefôret. I 1999 vurderte fôrkomiteen i EU å setje strenge grenser for dioksin i fiskefôr. «Hvis EU i dag vedtar lave grenser for dioksin-innhold i fiskefôr, står fiskeeksport for milliarder av kroner i fare», skreiv Aftenposten. Noreg arbeidde for ei dioksingrense som var sju og ein halv gong høgare enn EU-forslaget, og vann fram i allianse med land med fiskeriinteresser kring Nordsjøen og Austersjøen.

På same vis har norsk sjømatnæring og det norske Mattilsynet gong på gong kjempa i EU for å hindre strenge grenser for andre giftstoff i laksefôret, synte Morgenbladet og Harvest i juni i år. I 2007 ville fleire land i fôrkomiteen til EU ha strengare grense for kvikksølv i fiskemjøl og fiskeolje. Noreg ville i staden tredoble grenseverdien. Grensa vart dobla. På same vis har Noreg òg arbeidd for å heve grenseverdiane for toksafen, arsen, endosulfan og ethoxyquin i fiskefôret.

Da Morgenbladet/Harvest i juni spurde Mattilsynet om arbeidet for å få EU til å tillate meir miljøgifter var gjort med tanke på trygg mat, svarte Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat: «Alt vi gjør er ut ifra hensynet til trygg mat.»

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Når grenseverdiar for giftstoff i mat skal fastsetjast, handlar det ikkje berre om vitskap og omsynet til folkehelsa. Det handlar òg om næringsinteresser, politikk og lobbyverksemd. Og i EU-systemet har norske styresmakter gong på gong kjempa for å heve grensene for giftstoff i laksefôr og fisk, synte ein artikkel i Morgenbladet og Harvest i juni i år.

I 2001 tilrådde EUs vitskaplege komité for mat ei grense for inntak av dioksin og dioksinliknande PCB på sju pikogram per kilo kroppsvekt i veka. Komiteen vurderte òg å setje ei grense for lovleg giftinnhald i mat, og dette skapte uro i fiskelandet Noreg.

«Maksimalgrenser for miljøgifter kan bli svært vanskelig å etterleve når det gjelder fet fisk. Det er klart det kan få betydelige konsekvenser for fiskeeksporten», sa avdelingsoverlege Erik Dybing ved ved Statens institutt for folkehelse til Aftenposten i mars 2001. Noreg mobiliserte eigne ekspertar for å vise at det ikkje var naudsynt med så strenge grenser for dioksin og PCB, og lukkast eit stykke på veg: EU-komiteen heva den tilrådde grensa for inntak til 14 pikogram i veka per kilo kroppsvekt, og slik var det heilt til sist veke.

Norske styresmakter har òg kjempa mange kampar for å heve grensene for ulike giftstoff i laksefôret. I 1999 vurderte fôrkomiteen i EU å setje strenge grenser for dioksin i fiskefôr. «Hvis EU i dag vedtar lave grenser for dioksin-innhold i fiskefôr, står fiskeeksport for milliarder av kroner i fare», skreiv Aftenposten. Noreg arbeidde for ei dioksingrense som var sju og ein halv gong høgare enn EU-forslaget, og vann fram i allianse med land med fiskeriinteresser kring Nordsjøen og Austersjøen.

På same vis har norsk sjømatnæring og det norske Mattilsynet gong på gong kjempa i EU for å hindre strenge grenser for andre giftstoff i laksefôret, synte Morgenbladet og Harvest i juni i år. I 2007 ville fleire land i fôrkomiteen til EU ha strengare grense for kvikksølv i fiskemjøl og fiskeolje. Noreg ville i staden tredoble grenseverdien. Grensa vart dobla. På same vis har Noreg òg arbeidd for å heve grenseverdiane for toksafen, arsen, endosulfan og ethoxyquin i fiskefôret.

Da Morgenbladet/Harvest i juni spurde Mattilsynet om arbeidet for å få EU til å tillate meir miljøgifter var gjort med tanke på trygg mat, svarte Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat: «Alt vi gjør er ut ifra hensynet til trygg mat.»

Emneknaggar

Fleire artiklar

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Krigen mellom kjønna

Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis