JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SideblikkSamfunn

Makta er vanskelegare å få tak på

Oppgåver og ansvar er flytta frå politiske organ til privat sektor og offentlege kvasimarknadar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I 2003 overleverte professor Øyvind Østerud makt- og demokratiutgreiinga som han var leiar for, til statsminister Kjell Magne Bondevik. 25 år tidlegare stod Gudmund Hernes bak den første maktutgreiinga, i Brattelis tid.

I 2003 overleverte professor Øyvind Østerud makt- og demokratiutgreiinga som han var leiar for, til statsminister Kjell Magne Bondevik. 25 år tidlegare stod Gudmund Hernes bak den første maktutgreiinga, i Brattelis tid.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

I 2003 overleverte professor Øyvind Østerud makt- og demokratiutgreiinga som han var leiar for, til statsminister Kjell Magne Bondevik. 25 år tidlegare stod Gudmund Hernes bak den første maktutgreiinga, i Brattelis tid.

I 2003 overleverte professor Øyvind Østerud makt- og demokratiutgreiinga som han var leiar for, til statsminister Kjell Magne Bondevik. 25 år tidlegare stod Gudmund Hernes bak den første maktutgreiinga, i Brattelis tid.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

5597
20220923
5597
20220923

hompland@online.no

Å ha makt er å kunna setja sin vilje gjennom ved motstand, å få andre til å gjera noko dei elles ikkje ville ha gjort. Det er tale om makt over avgjerder, dagsorden, tru og tankar. Ein meir forsiktig måte er å tala om å ha innflytelse til å påverka og ha eit ord med i laget. Det motsette er å vera avmektig.

DET ER 50 ÅR SIDAN den første maktutgreiinga (Gudmund Hernes) og 25 år sidan den andre, som også hadde «demokrati» med i namnet (Øyvind Østerud). Er tida inne for ei ny maktutgreiing? Det tok Videnskapsakademiet opp for eit par veker sidan, for mykje olje og gass er pumpa opp sidan den gong.

Ein stor og gjennomgripande samfunnsmetamorfose, meinte Hernes. Kvar går makta nå? undra Østerud. Dei var samde om at deira utgreiingar peika på trendar og utviklingstrekk som har akselerert, men også tatt av i andre retningar: digitalisering, globalisering, klimatisering, finanskapitalisering, sosial medialisering, fragmentering.

Og bak det heile ligg store demografiske endringar, med auka levealder, færre barnefødslar, likestilling mellom kvinner og menn og diverse kjønn, og større etnisk og kulturelt mangfald.

POLITIKKEN ER RASKARE i ei ny medietid, men går meir i hytt og vêr etter skiftande dags­ordenar. Mellom statsmaktene har folkevalde og lovgivande organ tapt makt til domstolane ved at meir av forvaltningas praksis i høve til borgarane er rettsfesta. Den politiske verktøykassa er blitt tommare. Politiske organ er offer for domenetap.

Gudfaren Stein Rokkan skilde mellom den numeriske og den korporative kanalen, mynta ut i devisa «stemmer teller, men ressurser avgjør». Interesseorganisasjonar er blitt sterkare og meir velorganiserte med fleire lobbyistar. «Toppfolkenes partnerskap» blir løfta fram som trepartssamarbeidet i den velsigna norske modellen. Men bakom syng EMK, EØS og ESA.

BYRÅSJEFEN MEINER at dei grunnleggande tilhøva stadig er dei same, og at Forvaltninga alltid er den same og saklege. Der er han nok eit offer for eigen ståstad: Frå heimekontoret ser han ikkje at sentralforvaltninga har overtatt reell makt frå det veksande politikarkorpset, men at begge har tapt makt til utlandet, til marknaden, til hybride organisasjonar, til tilsyn og fristilte føretak. AS-ifiseringa har sigra.

DET HERNES I SI TID med ein vri kalla «forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon», har fått ein ny twist der mark­nadsøkonomien er blitt hegemonisk, også for sosialdemokratar: Marknaden er ikkje ein modell, men ei naturleg røynd som må få verka utan innblanding. Rettferd og fordeling er ei anna skål.

I den nye staten er det rydda opp i blanda administrasjon og sosialdemokratisk styringstradisjon og -ambisjon. Hernes gir mykje av æra for det til rydde­guten Tormod Hermansen, men som maktpolitikar, programmakar og statsråd har han sjølv ytt sine skjervar. Noko av det har vore institusjonell abdikasjon, noko vilja systemendringar, men summen er mindre detaljpolitisk handlingsrom.

Det er eit paradoks at jo fleire som blir ramma av forvaltningsvedtak og marknadens urettvise, jo sterkare blir misnøya med politikarane som blir skulda for å vera ein sirkulerande elite utan kontakt med folk flest.

DEI TO HISTORISKE maktutgreiarane trekte på ein måte stigen opp etter seg, for begge tvilte sterkt på om reprise er ein farbar veg å gå for å fanga opp korleis makt og mynde har flytta på seg og er endra i det norske samfunnet – med ei hernesiansk spissformulering: «Maktfordelingen i det norske samfunnet er blitt slik at en maktutredning er blitt umulig.»

Østerud trudde eit nytt forsøk ville koma til å bryta saman før det er etablert, på grunn av kontroversar om identitetspolitisk representasjon. Hernes vil ikkje gje opp jakta på nye heilskapsperspektiv, for den omgrepsmessige overbygnaden heng etter endingar i basis. Men han meinte at då må ein unngå ordet makt og satsa meir sektor- og fagspesifikt.

HER ER DET PÅ SIN PLASS å minna om samleverket Det norske samfunn. Det begynte med ei stensilutgåve i 1966 og kom første gong i bokform i 1968, forfatta av nestorane i sosiologifaget og «tilliggende herligheter». Nå har det nyleg kome i åttande utgåve i tre bind på 1200 sider med 50 kapittel og 77 bidragsytarar frå yngre og middelaldrande slekter, redigert av Spaltistens samtidige sosiologar Ivar Frønes og Lise Kjølsrød.

Verket speglar at det samfunnsvitskaplege kunnskapstilfanget er blitt breiare, meir detaljert, betre dokumentert og djupare, men ikkje meir overordna og samanfattande. Dette kan det bli rikeleg høve til å koma tilbake til og trekka vekslar på i framtidige sideblikk.

AD. DAGSORDENMAKT og mediekanalar: Måndag heldt Stortinget sitt lenge varsla og omframme hastemøte der straumprisopposisjonen skulle gjennomføra mordet på regjeringas kraftpolitikk på vegner av vanlege folk som blir flådde ved pumpene og går ein frysande vinter i møte fordi dei ikkje har råd til mykje lys og varme i husan.

Men der hadde dei sett opp politisk budsjett utan vert, så det blei ei beretning om brølande småløver som ikkje nådde ut til folk flest, men enda som skinnfellar. Framsyninga blei ikkje kringkasta i allmenne stats­kanalar, men måtte nøya seg med å bli strøymd på Stortingets eigen nettkanal for spesielt interesserte.

Ein kan seia mykje om det britiske imperiet, monarkiet og den avlidne dronninga, men gravferda okkuperte magasina og koloniserte dagsordenen på den norske energiopposisjonens tillyste festdag.

Andreas Hompland er sosiolog og skribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

hompland@online.no

Å ha makt er å kunna setja sin vilje gjennom ved motstand, å få andre til å gjera noko dei elles ikkje ville ha gjort. Det er tale om makt over avgjerder, dagsorden, tru og tankar. Ein meir forsiktig måte er å tala om å ha innflytelse til å påverka og ha eit ord med i laget. Det motsette er å vera avmektig.

DET ER 50 ÅR SIDAN den første maktutgreiinga (Gudmund Hernes) og 25 år sidan den andre, som også hadde «demokrati» med i namnet (Øyvind Østerud). Er tida inne for ei ny maktutgreiing? Det tok Videnskapsakademiet opp for eit par veker sidan, for mykje olje og gass er pumpa opp sidan den gong.

Ein stor og gjennomgripande samfunnsmetamorfose, meinte Hernes. Kvar går makta nå? undra Østerud. Dei var samde om at deira utgreiingar peika på trendar og utviklingstrekk som har akselerert, men også tatt av i andre retningar: digitalisering, globalisering, klimatisering, finanskapitalisering, sosial medialisering, fragmentering.

Og bak det heile ligg store demografiske endringar, med auka levealder, færre barnefødslar, likestilling mellom kvinner og menn og diverse kjønn, og større etnisk og kulturelt mangfald.

POLITIKKEN ER RASKARE i ei ny medietid, men går meir i hytt og vêr etter skiftande dags­ordenar. Mellom statsmaktene har folkevalde og lovgivande organ tapt makt til domstolane ved at meir av forvaltningas praksis i høve til borgarane er rettsfesta. Den politiske verktøykassa er blitt tommare. Politiske organ er offer for domenetap.

Gudfaren Stein Rokkan skilde mellom den numeriske og den korporative kanalen, mynta ut i devisa «stemmer teller, men ressurser avgjør». Interesseorganisasjonar er blitt sterkare og meir velorganiserte med fleire lobbyistar. «Toppfolkenes partnerskap» blir løfta fram som trepartssamarbeidet i den velsigna norske modellen. Men bakom syng EMK, EØS og ESA.

BYRÅSJEFEN MEINER at dei grunnleggande tilhøva stadig er dei same, og at Forvaltninga alltid er den same og saklege. Der er han nok eit offer for eigen ståstad: Frå heimekontoret ser han ikkje at sentralforvaltninga har overtatt reell makt frå det veksande politikarkorpset, men at begge har tapt makt til utlandet, til marknaden, til hybride organisasjonar, til tilsyn og fristilte føretak. AS-ifiseringa har sigra.

DET HERNES I SI TID med ein vri kalla «forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon», har fått ein ny twist der mark­nadsøkonomien er blitt hegemonisk, også for sosialdemokratar: Marknaden er ikkje ein modell, men ei naturleg røynd som må få verka utan innblanding. Rettferd og fordeling er ei anna skål.

I den nye staten er det rydda opp i blanda administrasjon og sosialdemokratisk styringstradisjon og -ambisjon. Hernes gir mykje av æra for det til rydde­guten Tormod Hermansen, men som maktpolitikar, programmakar og statsråd har han sjølv ytt sine skjervar. Noko av det har vore institusjonell abdikasjon, noko vilja systemendringar, men summen er mindre detaljpolitisk handlingsrom.

Det er eit paradoks at jo fleire som blir ramma av forvaltningsvedtak og marknadens urettvise, jo sterkare blir misnøya med politikarane som blir skulda for å vera ein sirkulerande elite utan kontakt med folk flest.

DEI TO HISTORISKE maktutgreiarane trekte på ein måte stigen opp etter seg, for begge tvilte sterkt på om reprise er ein farbar veg å gå for å fanga opp korleis makt og mynde har flytta på seg og er endra i det norske samfunnet – med ei hernesiansk spissformulering: «Maktfordelingen i det norske samfunnet er blitt slik at en maktutredning er blitt umulig.»

Østerud trudde eit nytt forsøk ville koma til å bryta saman før det er etablert, på grunn av kontroversar om identitetspolitisk representasjon. Hernes vil ikkje gje opp jakta på nye heilskapsperspektiv, for den omgrepsmessige overbygnaden heng etter endingar i basis. Men han meinte at då må ein unngå ordet makt og satsa meir sektor- og fagspesifikt.

HER ER DET PÅ SIN PLASS å minna om samleverket Det norske samfunn. Det begynte med ei stensilutgåve i 1966 og kom første gong i bokform i 1968, forfatta av nestorane i sosiologifaget og «tilliggende herligheter». Nå har det nyleg kome i åttande utgåve i tre bind på 1200 sider med 50 kapittel og 77 bidragsytarar frå yngre og middelaldrande slekter, redigert av Spaltistens samtidige sosiologar Ivar Frønes og Lise Kjølsrød.

Verket speglar at det samfunnsvitskaplege kunnskapstilfanget er blitt breiare, meir detaljert, betre dokumentert og djupare, men ikkje meir overordna og samanfattande. Dette kan det bli rikeleg høve til å koma tilbake til og trekka vekslar på i framtidige sideblikk.

AD. DAGSORDENMAKT og mediekanalar: Måndag heldt Stortinget sitt lenge varsla og omframme hastemøte der straumprisopposisjonen skulle gjennomføra mordet på regjeringas kraftpolitikk på vegner av vanlege folk som blir flådde ved pumpene og går ein frysande vinter i møte fordi dei ikkje har råd til mykje lys og varme i husan.

Men der hadde dei sett opp politisk budsjett utan vert, så det blei ei beretning om brølande småløver som ikkje nådde ut til folk flest, men enda som skinnfellar. Framsyninga blei ikkje kringkasta i allmenne stats­kanalar, men måtte nøya seg med å bli strøymd på Stortingets eigen nettkanal for spesielt interesserte.

Ein kan seia mykje om det britiske imperiet, monarkiet og den avlidne dronninga, men gravferda okkuperte magasina og koloniserte dagsordenen på den norske energiopposisjonens tillyste festdag.

Andreas Hompland er sosiolog og skribent.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis