Reportasje

Kvensk marknad

Den årvisse Pajala-marknaden synte denne gongen fram ei sams soge på tvers av landegrenser.

  

Moteoppvising med mannekengar i ulike folkedrakter under Pajala-marknaden.
Publisert Sist oppdatert

Kva ein trønder har i Pajala å gjera, kan ein saktens spørja seg om. Som så ofte skuldar eg på kona, ho har kvenske anar og er tungt inne i det kvenske miljøet i Noreg. I år ville det norske kvenforbundet setja sitt preg på Pajala-marknaden, så kona mi skulle arbeide i Pajala, medan eg og ungane skulle feriere.

Grenselandet

For den norske allmugen er nok Pajala best kjend frå Mikael Niemis roman Populærmusikk fra Vittula, som handlar om Matti og den tagale kameraten Niila og den nymotens rockemusikken som trengjer seg inn i eit noko seigt samfunn prega av tung læstadianisme. Pajala er ein sentral stad i historia om læstadianismen, men namnet Vittula tyder visstnok «Fittemyra» og kjem ifylgje romanen av dei mange barnefødslane i området. I den frodige kriminalromanen Koke bjørn er det nettopp prosten Læstadius som figurerer som detektiv. Niemi i eigen velkledde person var å sjå på fleire arrangement under årets marknad.

Pajala ligg i Tornedalen, eit grenseområde mellom Sverige og Finland som har namnet sitt frå Torneelva; ho renn frå innsjøen Torneträsk i fjella nær Narvik ned til Bottenviken. Meänmaa, «Vårt land», heiter området på meänkieli, som er eit offisielt finsk-ugrisk minoritetsspråk i Sverige, ikkje ulikt det kvenske språket i Noreg.

Før 1809 var heile Tornedalen del av Sverige. Så har det svenske og finske storsamfunnet verka inn på kulturen på kvar side av grensa, men det er ingen tvil om at den tornedalske kulturen – tradisjonelt knytt til elvefiske, reindrift og til jordbruket på flaummarkene langs elva – enno lever og andar.

Omgrepet kven – som kan sporast attende til 800-talet, då vikingane ifylgje gamle skrifter dreiv handel med nettopp kvenar – er langt på veg synonymt med tornedaling og lantalaiset; sistenemnde gruppe er konsentrert kring dei nordlege delane av Tornedalen. Det finst rett nok ulike oppfatningar av omgrepa, og det varierer kva folk ynskjer å bli kalla, men sikkert er det at mange menneske frå Tornedalen oppgjennom hundreåra har vandra nordover til Ruija, ishavskysten.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement