Leiar
Kjøp europeisk forsvarsmateriell
I 2006 var fregatten KNM «Fridtjof Nansen» heilt ny. Her er han på veg opp Oslofjorden. No skal Det norske forsvaret rusta opp og rundt 40 nye fartøy skal kjøpast inn. Foto Cornelius Poppe / NTB
Cornelius Poppe
Det norske forsvaret skal som kjent rusta sterkt opp. Berre i Sjøforsvaret skal vi det neste tiåret investera 200–300 milliardar kroner i nye ubåtar, fregattar og ei rekkje standardiserte fartøy. Til saman skal Forsvaret kjøpa inn rundt 40 nye fartøy.
I tillegg skal det verta 50 prosent fleire tilsette og vernepliktige i Sjøforsvaret. Berre å utdanna alle desse er ei stor og kostnadskrevjande oppgåve. Dessutan risikerer vi store budsjettoverskridingar. Iallfall om vi tek utgangspunkt i tidlegare innkjøp av forsvarsmateriell. Innkjøpa har jamt over kosta langt meir enn planlagt.
Kjøpsavtalen om dei fem–seks fregattane til 12 milliardar kvar skal avgjerast alt no i 2025. Planen er at den fyrste fregatten skal leverast i 2031. Ifylgje Forsvarets Forum står det mellom Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia. Om ubåtane er det alt inngått byggjeavtale med Tyskland.
Også fregattane bør byggjast i Europa. Den politiske utviklinga i USA gjer at vi ikkje lenger kan stola på USA på same måte som før. Europa må difor ta større ansvar for eige forsvar. Då må Europa produsera langt meir av eige forsvarsmateriell òg.
Vi kan ikkje satsa på at den nye lina til president Donald Trump er eit eingongstilfelle, som vert avvikla om fire år. USA som garantist for Nato og det vestlege forsvars- og tryggingspolitiske samarbeidet er svekt for lang tid framover.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
