Wikipedia skal vise veien videre
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kjeldebruk
Ottar Grepstad har anklaget Wikipedia for «juks» i en artikkel om de såkalte bokbål. Opplysningen om en nynorskordliste som ble brent, bar referanse til en avis, Bergens Tidende. Misnøyen gjaldt at artikkelen ikke også viste til hans egen bok, som var grunnlaget for avisartikkelen.
Marie Nicolaisen og Knut Skorpen har svart. Grepstad repliserer at de opptrer forurettet, og kaller artikkelen for «sjusk».
Med velvilje kan Grepstad leses slik at han ønsker seg vitenskapelig funderte, eller faglig garanterte artikler på Wikipedia. Men Wikipedias artikler skal ikke være noen av delene. Wikipedia skal vise veien videre.
I vitenskapen gjennomfører forfatteren selv systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning. I et redaktørstyrt leksikon garanterer den enkelte forfatter for et faglig korrekt innhold. Wikipedia er annerledes. I mer enn 15 år har jeg, som de øvrige bidragsyterne, bestemt meg for et tema. Jeg har funnet stoff og deretter videreformidlet dette i en oppsummerende artikkel. Andre bidragsytere vil senere utvide og forbedre artikkelen. Snart må en opprydning til, men så utvikler den seg videre igjen.
Systemet krever til gjengjeld at opplysningene i teksten verifiseres ved kildehenvisninger, såkalte referanser. Kildene må etter en fornuftig vurdering være pålitelige. Bruken av referanser beviser at artikkelen ikke er resultat av bidragsyterens egne førstehåndsundersøkelser. Det er ikke krav om å gå til «grunnteksten». Wikipedia er nettopp ikke vitenskap. Men referansene viser leseren veien videre til mer kunnskap. Wikipedia skal være et sted der leseren kan begynne.
Dersom artikkelen får slagside, er middelet ikke å stryke det som allerede er skrevet inn. Balansen gjenopprettes ved å tilføye det divergerende syn. Vi sier at Wikipedia skrives fra et nøytralt ståsted. Metoden har ført til at Wikipedia er den største samling av kunnskap verden har sett.
Artikkelen om bokbål inneholder referanse til en artikkel i en pålitelig kilde, nemlig Bergens Tidende. Den har dermed staket ut kursen videre til den kunnskap som finnes i Grepstads bok, og andre steder.
Wikipedia er en dugnad. Artikkelen om bokbål har per i dag 35 bidragsytere. Ingen av dem har gitt uttrykk for egne vurderinger i artikkelen. Det er derfor ikke behov for å kjenne deres identitet. De færreste liker å få sitt navn i avisen, også når de ikke har gjort noe galt. Da lar de heller være å bidra til dugnaden. Uten mulighet for anonymitet ville vi ikke hatt noe Wikipedia.
FN har tro på Wikipedia og samarbeider med bevegelsen i prosjektet «WikiForHumanRights, retten til et sunt miljø». I dette, og mange andre prosjekter kan alle bidra. Gjerne anonymt!
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kjeldebruk
Ottar Grepstad har anklaget Wikipedia for «juks» i en artikkel om de såkalte bokbål. Opplysningen om en nynorskordliste som ble brent, bar referanse til en avis, Bergens Tidende. Misnøyen gjaldt at artikkelen ikke også viste til hans egen bok, som var grunnlaget for avisartikkelen.
Marie Nicolaisen og Knut Skorpen har svart. Grepstad repliserer at de opptrer forurettet, og kaller artikkelen for «sjusk».
Med velvilje kan Grepstad leses slik at han ønsker seg vitenskapelig funderte, eller faglig garanterte artikler på Wikipedia. Men Wikipedias artikler skal ikke være noen av delene. Wikipedia skal vise veien videre.
I vitenskapen gjennomfører forfatteren selv systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning. I et redaktørstyrt leksikon garanterer den enkelte forfatter for et faglig korrekt innhold. Wikipedia er annerledes. I mer enn 15 år har jeg, som de øvrige bidragsyterne, bestemt meg for et tema. Jeg har funnet stoff og deretter videreformidlet dette i en oppsummerende artikkel. Andre bidragsytere vil senere utvide og forbedre artikkelen. Snart må en opprydning til, men så utvikler den seg videre igjen.
Systemet krever til gjengjeld at opplysningene i teksten verifiseres ved kildehenvisninger, såkalte referanser. Kildene må etter en fornuftig vurdering være pålitelige. Bruken av referanser beviser at artikkelen ikke er resultat av bidragsyterens egne førstehåndsundersøkelser. Det er ikke krav om å gå til «grunnteksten». Wikipedia er nettopp ikke vitenskap. Men referansene viser leseren veien videre til mer kunnskap. Wikipedia skal være et sted der leseren kan begynne.
Dersom artikkelen får slagside, er middelet ikke å stryke det som allerede er skrevet inn. Balansen gjenopprettes ved å tilføye det divergerende syn. Vi sier at Wikipedia skrives fra et nøytralt ståsted. Metoden har ført til at Wikipedia er den største samling av kunnskap verden har sett.
Artikkelen om bokbål inneholder referanse til en artikkel i en pålitelig kilde, nemlig Bergens Tidende. Den har dermed staket ut kursen videre til den kunnskap som finnes i Grepstads bok, og andre steder.
Wikipedia er en dugnad. Artikkelen om bokbål har per i dag 35 bidragsytere. Ingen av dem har gitt uttrykk for egne vurderinger i artikkelen. Det er derfor ikke behov for å kjenne deres identitet. De færreste liker å få sitt navn i avisen, også når de ikke har gjort noe galt. Da lar de heller være å bidra til dugnaden. Uten mulighet for anonymitet ville vi ikke hatt noe Wikipedia.
FN har tro på Wikipedia og samarbeider med bevegelsen i prosjektet «WikiForHumanRights, retten til et sunt miljø». I dette, og mange andre prosjekter kan alle bidra. Gjerne anonymt!
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.