Jeg har registrert Strøksnes sitt tilsvar ved navn «Genetisk essensialisme?» i Dag og Tid 21. april mot mitt innlegg «Om samisk genforskning» 14. april i Dag og Tid.
Strøksnes fortsetter å sette spørsmålstegn ved artikkelen Tambets et al. (2004): «The Western and the Eastern Roots of the Saami – The Story of Genetic ’Outliers’ Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes». American Journal of Human Genetics, 74: 661–682.
Strøksnes’ «venn», som Strøksnes selv kaller ham, er professor i evolusjonær genetikk Mark Thomas ved University College London. Han mener at artikkelen ikke kan kalles vitenskap. Og ikke bare det. Hele fagfeltet (!) som professor Tambets tilhører, skal visstnok bruke metoder som ikke fungerer, ifølge professor Thomas. Professor Tambets er til opplysning professor i archaeogenomikk, så det er vel hele dette fagfeltet som ikke holder mål, ifølge vennen til Strøksnes.
Det kan virke, slik som Strøksnes gjengir Thomas, at artikkelens innhold har blitt motbevist i senere tid. Dette stemmer ikke. Er kritikken fra Thomas noen gang framsatt i et vitenskapelig forum? Om ikke er jo det i seg selv et argument mot å ta Thomas alvorlig. Så kan man også spørre seg om hvor objektiv Thomas er. Strøksnes er jo ute etter svar han ønsker seg, og en venn er en venn. Det er derfor vi har regler for slikt i vitenskapen, med blind fagfellevurdering etc.
Jeg tror Strøksnes’ egentlige problem med Tambets’ artikkel er at artikkelen ikke passer med hans påstand i hans essay del 1: «Dagens etnisk norske befolkning har hatt mange tusen års kontinuerleg nærvær i Nord-Noreg (ja, lenger enn den samiske, slik eg oppfattar dei tolkingane ekspertane gjer av den arkeologiske, lingvistiske og genetiske informasjon som finst)».
Strøksnes skriver i sitt tre deler lange essay, om enn noe uklart, om urbefolkningsdefinisjoner, og om hvorvidt det egentlig skal bety «de som kom først». Og så henter han inn sin gode venn fra England, for alt jeg vet, for å støtte for sitt syn for at samer kanskje ikke er urbefolkning likevel. Regjeringen.no har en klar definisjon på hvem som kan regnes som urfolk: «Vanlige kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, og at de har bodd i områdene fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
