Det samiske

Aina Westrheim Ravna

Jeg vil takke Morten Strøksnes for et interessant essay/artikkel i Dag og Tid 26. mars der han kommenterer mitt innlegg med tittel «Samenes formødre representerer en eldgammel, genetisk isolert befolkning fra Fennoskandia», som ble publisert i Nordnorsk Debatt 20. mars 2023. Det er fint å få sjansen til å få diskutert temaet nærmere. Da får jeg formidlet temaet ytterligere.

Strøksnes starter sitt innlegg med å skrive at jeg prøver «å vise at samane faktisk kom først, med støtte i genforsking». Her tar Strøksnes feil. Dersom man leser innlegget mitt, vil man se at jeg forholder meg nøytral til emnet og formidler nøytralt hva nøytrale forskere har kommet frem til. Det er slik forskningsformidling skal være.

Videre stiller Strøksnes spørsmål ved en av artiklene jeg bruker som kilde i min formidling, «The Western and Eastern Roots of the Saami – the Story of Genetic ‘Outliers’ Told by Mitochondrial DNA and Y Chromosomes» av Tambets, som stod i American Journal of Human Genetics i 2004. Det første Strøksnes reagerer på, er at artikkelen er gammel. Da må jeg bare spørre om artikkelen om Einsteins relativitetsteori (1905/1915) er for gammel til å brukes i fysikk, eller artikkelen om Heisenbergs usikkerhetsprinsipp (1927) ikke kan brukes lenger som grunnlag for kvantemekaniske beregninger. Eller hva med Newtons mekanikk?

Jeg bruker Newtons mekanikk i mine molekylmekanikk-beregninger til drug design av molekyler som skal bli legemidler. Legemiddelutvikling kommer mennesker i hele verden til gode. Newton la grunnlaget for mekanikken med sitt banebrytende verk Philosophiæ naturalis principia mathematica i 1687.

I Tambets’ artikkel er et sentralt funn at samisk DNA utgjør et helt unikt avvik i europeisk sammenheng. Spesielt dreier det seg om det samiske genet U5b1b1, som skiller seg fra alle andre europeiske gener. U5b1b1-funnet er like gyldig i dag som for 20 år siden, det er et funn som ikke kan foreldes. Gener endrer seg ikke på 20 år, det kan endre seg på tusener av år. Og da kanskje med en liten mutasjon.

Strøksnes synes funnene i artikkelen til Tambets virker litt rare ut fra andre studier han kjenner. Det er synd han ikke nevner noen av disse studiene som han kjenner, så jeg kunne fått sett hvilke studier det er snakk om. I alle studiene på samme felt som Tambets’ studie kommer de frem til resultater som støtter opp om Tambets’ studie, så det hadde vært meget interessant å få se studiene Strøksnes snakker om.

Tambets’ studie er meget solid og høyt sitert, og helt ferske artikler bygger på den. Den er en milepæl på sitt felt. Den er selvfølgelig vitenskap på høyt nivå. La meg legge til, i vår lille debatt, en fersk studie fra 2022 (Kristjansson, 2022: «Evolution and disperspersal of mitochondrial DNA haplogroup U5 in Northern Europe: insights from an unsupervised learning approach to phylogeography, BMC genomics»), som sier at samenes formødre sannsyligvis migrerte oppover langs kysten i istiden. For øvrig bekrefter studien Tambets’ studie.

Siden Strøksnes syntes at funnene i Tambets’ artikkel så litt rare ut, tok han kontakt med en gammel venn, Mark Thomas, som er professor i evolusjonær genetikk ved University College London. Professoren mente at denne type studier «bør vurderast som historieforteljing, ikkje som testing av hypotesar». Videre sies det kjekt: «Vitskap handlar om å teste hypotesar, ikkje berre om å fortelje historier.» Da må jeg bare få gratulere Strøksnes med å ha en meget arrogant venn som ikke tar andres forskning seriøst. Så vil jeg også si at det å ringe en venn er i seg selv ingen hypotesetesting.

Strøksnes har selv gått i fellen med å prøve å få et svar han ønsker seg. Særlig når det er så åpenbart at han vil være uenig med meg. Strøksnes skulle selv ha lest artiklene og prøvd å stille spørsmål ved dem på en selvstendig måte. Nei, nå må Strøksnes selv gå og finne artikler som motbeviser Tambets’ hypoteser, så kan vi diskutere det.

Ellers har jeg svært mange andre kilder på dette emnet, både fra genetikk, arkeologi og lingvistikk. Vi kan gjerne kjøre en lang debattrunde. Og husk, jeg holder meg nøytral. Det gjør man i vitenskap.

La oss begynne med arkeologien. Her kan jeg for eksempel nevne en artikkel hvor man kan lese at analyser av arkeologiske bevis støtter oppfatningen om at samene har sin opprinnelse i den paleo-europeiske befolkningen (steinalderbefolkning) som slo seg ned i det nordlige Fennoskandia i tidlig holocen-epoke (for ca. 10.000 år siden). (Sumkin VJ, 1990: «On the ethnogenesis of the Saami: an archaeological view. Acta Borealia.»). Dette er ikke hva jeg mener, dette er hva forskerne har kommet frem til.

Det er veldig bra med litt debatt som omhandler forskningsformidling. Forskningsformidling bidrar til å gjøre forskning tilgjengelig og interessant for ulike grupper i samfunnet utenfor universitetsmiljøene, og det kan også bidra til studentrekruttering til høyere utdanning.

Aina Westrheim Ravna er professor ved UiT – Noregs arktiske universitet.