Lærarstreiken

Willy Tore Mørch

Lederen i Utdanningsforbundet Steffen Handal kommenterer professor Ole Jacob Madsens innlegg i Dag og Tid den 23. september om psykologisering av elever når det slås alarm om at lærerstreiken kan føre til psykoser og andre alvorlige psykiske lidelser. Den 30. september skrev jeg en kommentar til Madsen der jeg pekte på at lærerstreiken ikke fører til utvikling av alvorlige psykiske lidelser i seg selv, men at elever som allerede har slike lidelser, kan bli rammet av streiken og få sin tilstand forverret fordi skolen representerer stabilitet og forutsigbarhet som disse elevene trenger.

Steffen Handal sier om dette i sin kommentar at: «Det kan virke som om skolen – som er førstelinjen i møtet med elevene, også tillegges rollen som andrelinje- og tredjelinjetjenester. Men andre- og tredjelinjen er jo spesialiserte tjenester som skal bidra til å løse behovet som krever helt annen kompetanse, og som har et annet mandat enn skolen». Skolen tillegges ikke rollen som andre- eller tredjelinjetjeneste, men har altså likevel en viktig funksjon også for elever som sliter med alvorlige psykiske lidelser.

Men skolen har en viktig rolle når det gjelder utvikling av psykiske helseplager, som andre førstelinjemiljøer, for eksempel hjemmemiljøet og fritidsmiljøer. Psykiske helseplager, som er en medisinsk betegnelse, kan og bør heller beskrives i atferdstermer som for eksempel utagering, uro, atferdsvansker, sjenerthet, innadvendthet og så videre. Skolens rolle om dette står det faktisk godt beskrevet i definisjonen på læring: «Læring er en relativt varig endring i atferd som følge av erfaring. Organismer gjør kontinuerlig erfaringer i interaksjon med miljøet, og adaptive endringer er funksjonelle. Læring kan dermed ses som en evne organismer har til å finjustere sin atferd til skiftende betingelser». Dette betyr at barn, som voksne, tilpasser sin atferd til skiftende betingelser. Måten elevene oppfører seg på på skolen, er en tilpasning til skolemiljøet og først og fremst en tilpasning til lærerens reaksjonsmåter på elevenes atferd. Derfor ser vi alltid at barn oppfører seg forskjellig fra miljø til miljø fordi miljøene reagerer forskjellig på elevens atferd, og de tilpasser seg. Dette kalles diskriminasjonslæring og er livsviktig for artens overlevelse, men kan skape problemer dersom skolemiljøet kommer i skade for å utvikle atferdsvansker, uro og utagering.

Skolen kan derfor ikke rope på spesialisttjenestene når elevene eksponerer slike normale atferdsvansker på skolen, men må løse dem selv. Det kalles klasseledelse.

Om pedagogikk står det blant annet i Wikipedia: «Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning. Som pedagog har du kunnskap om oppdragelse, undervisning, lek, læring og utvikling». La oss håpe det.

Willy Tore Mørch er professor emeritus ved UiT Noregs arktiske universitet.