JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte
Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2977
20170901
2977
20170901

VELFERD

SVs krav er at pengene som går til barnevern og barnehager, skal gå til ungene, og ikke til fortjeneste. Så enkelt er det.

Private barnehagers landsforbund (PBL) ved kommunikasjonsdirektører Marius Iversen kjemper for de stadig større kommersielle eierne barnehager i sitt nnlegg i Dag og tid 25. august.

Jeg vil forsikre om at det som PBL kaller ideologi, er for meg og SV et spørsmål om å sikre at alle skattepenger og foreldrebetaling går til bedre kvalitet innen de velferdsoppgavene som de er bevilget til og ikke privat profitt. Det er ingen barnehager som skal strupes, men vi må få til en lovgivning som sikrer at fellesskapets penger til velferd går til formålet. Det er slike valg politikken handler om.

Når jeg sier at de kommersielle «trikser seg til millioner», handler ikke det om at de gjør noe ulovlig. Det gjør nok de færreste. Poenget er at penger utbetalt fra det offentlige, er basert på offentlige utgifter. I de kommersielle barnehagene tas de store overskuddene ut ved at utgifter til ansatte reduseres og blir profitt for eierne. Det er dette SV vil justere ved å revidere loven. Eiere av private barnehager skal ikke lenger få anledning til å overføre fellesskapets verdier til seg selv, ut over lønn og pensjon.

PBL og Iversen møter denne debatten med tall som er både kritisert og avvist av forskningsrapporter, økonomer og pensjonseksperter.

For det første så har Telemarksforskning, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, dokumentert at det i snitt er 32.500 kroner lavere lønnskostnader per årsverk i de private i forhold til de kommunale barnehager. Det er sikker sant at noen ansatte i private barnehager har høyere lønn enn om de jobbet i kommunale. For meg bekrefter det at lønnsforskjellene er større i private barnehager enn i kommunale.

For det andre er voksentettheten i private barnehager i snitt lavere enn i de kommunale. Voksentetthet er beste mål for kvalitet i barnehagene.

For det andre kritiseres notatet som Iversen viser til, fra Lillevold og Partners, om private barnehagers pensjon. Regnestykkene som de har satt opp, er hypotetisk utkomme for noen hypotetisk ansatte om noen forutsetninger slår til. Det regnes på at barnehageansatte står i jobb til de er 67 år. Det er det veldig få som gjør. Videre har regnestykket valgt å tro på at finansmarkedene gir avkastning som er høyere enn justeringen som ligger i de kommunale pensjonene. Og det hele er (feil)beregnet ved å anta at kommunale ansatte har samme lønn som i de private. Fakta er at pensjonsutgiftene i private barnehager er 33.300 kroner lavere per år per ansatte enn i kommunale.

For meg og SV vil spørsmålet alltid være hvordan vi opprettholder full barnehagedekning, og hvordan sikrer vi at fellesskapets bevilginger til velferd skal gå til formålet. Vi vil ikke akseptere at skattepengene skal gå til oppkjøpsfond, de skal gå til velferd for alle.

Karin Andersen er
stortingsrepresentant for SV.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

VELFERD

SVs krav er at pengene som går til barnevern og barnehager, skal gå til ungene, og ikke til fortjeneste. Så enkelt er det.

Private barnehagers landsforbund (PBL) ved kommunikasjonsdirektører Marius Iversen kjemper for de stadig større kommersielle eierne barnehager i sitt nnlegg i Dag og tid 25. august.

Jeg vil forsikre om at det som PBL kaller ideologi, er for meg og SV et spørsmål om å sikre at alle skattepenger og foreldrebetaling går til bedre kvalitet innen de velferdsoppgavene som de er bevilget til og ikke privat profitt. Det er ingen barnehager som skal strupes, men vi må få til en lovgivning som sikrer at fellesskapets penger til velferd går til formålet. Det er slike valg politikken handler om.

Når jeg sier at de kommersielle «trikser seg til millioner», handler ikke det om at de gjør noe ulovlig. Det gjør nok de færreste. Poenget er at penger utbetalt fra det offentlige, er basert på offentlige utgifter. I de kommersielle barnehagene tas de store overskuddene ut ved at utgifter til ansatte reduseres og blir profitt for eierne. Det er dette SV vil justere ved å revidere loven. Eiere av private barnehager skal ikke lenger få anledning til å overføre fellesskapets verdier til seg selv, ut over lønn og pensjon.

PBL og Iversen møter denne debatten med tall som er både kritisert og avvist av forskningsrapporter, økonomer og pensjonseksperter.

For det første så har Telemarksforskning, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, dokumentert at det i snitt er 32.500 kroner lavere lønnskostnader per årsverk i de private i forhold til de kommunale barnehager. Det er sikker sant at noen ansatte i private barnehager har høyere lønn enn om de jobbet i kommunale. For meg bekrefter det at lønnsforskjellene er større i private barnehager enn i kommunale.

For det andre er voksentettheten i private barnehager i snitt lavere enn i de kommunale. Voksentetthet er beste mål for kvalitet i barnehagene.

For det andre kritiseres notatet som Iversen viser til, fra Lillevold og Partners, om private barnehagers pensjon. Regnestykkene som de har satt opp, er hypotetisk utkomme for noen hypotetisk ansatte om noen forutsetninger slår til. Det regnes på at barnehageansatte står i jobb til de er 67 år. Det er det veldig få som gjør. Videre har regnestykket valgt å tro på at finansmarkedene gir avkastning som er høyere enn justeringen som ligger i de kommunale pensjonene. Og det hele er (feil)beregnet ved å anta at kommunale ansatte har samme lønn som i de private. Fakta er at pensjonsutgiftene i private barnehager er 33.300 kroner lavere per år per ansatte enn i kommunale.

For meg og SV vil spørsmålet alltid være hvordan vi opprettholder full barnehagedekning, og hvordan sikrer vi at fellesskapets bevilginger til velferd skal gå til formålet. Vi vil ikke akseptere at skattepengene skal gå til oppkjøpsfond, de skal gå til velferd for alle.

Karin Andersen er
stortingsrepresentant for SV.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Foto: Vegard Giskehaug

Meldingar
HeleneGuåker

Der mørkeret bur

Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis