Klima
Mer om det store elbilsluket
Den 6. mars hadde jeg et innlegg her i avisa hvor jeg reiste et kritisk søkelys mot de enorme skattelettene og subsidiene som har blitt gitt til eierne av elbiler i Norge. Tall fra Finansdepartementet viser at det dreier seg om hundrevis av milliarder kroner i løpet av de siste 15 årene. Og mesteparten at denne støtten har gått til de velstående bosatt i og rundt de store byene.
Jeg kom også med tall som viste at klimagevinsten så langt har vært svært beskjeden. Fram til nå har elbilbruken betydd at klimagassutslippene har blitt redusert med kanskje 3 millioner tonn årlig i Norge. Dette svarer til om lag sju prosent av de norske utslippene. Men en forskningsartikkel fra NTNU publisert i fjor viser at store deler av denne gevinsten blir spist opp når produksjonen av elbilene og indirekte effekter tas med. Dessuten: Elbilsubsidene har betydd større biler og mer biltrafikk på norske veier. Jeg spør også i artikkelen om hvordan denne enorme skatteletten til elbileierne har vært mulig å få til.
Unni Berge fra Elbilforeningen, som er interesseorganisasjonen for elbileierne og elbilbransjen, skriver i et tilsvar at Norge er verdensmester i elbilsatsing fordi norske politikere har valgt å overhøre motstemmene fra samfunnsøkonomer. Ja, Norge er utvilsomt verdensmester da alle andre land har langt lavere elbilbruk enn Norge. Men det er alltid sånn at en gevinst må vurderes i lys av kostnadene. Dette mener alle samfunnsøkonomer. I lys av resultatene og den enorme pengebruken tipper jeg at dette har vært verdens dyreste klimatiltak. Men Berge skriver ingenting om gevinsten i lys av kostnadene.
Berge ber meg også om å tegne en realistisk alternativ visjon for å løse klimakrisa. Det var ikke dette temaet artikkelen min tok opp. Men mer bilkjøring som følge av lave kjørekostnader og flere elbiler vil ikke bli en bidragsyter i det lange løp. Derimot tror jeg at redusert privatbilisme og en stopp i den evige byggingen av veier og tilrettelegging for mer privatbilisme kunne vært et bidrag. Jeg tror også at bruk av mindre biler kunne betydd noe. Men også her har bruken av elbilsubsidiene sviktet fordi store og små biler helt til ganske nylig har blitt behandlet på samme måte. Skattepolitikken burde ha favorisert små biler og straffet store biler, både elbiler og fossilbiler.
Harald Røstvik, professor emeritus i byplanlegging ved Universitetet i Stavanger, har også noen innvendinger mot innlegget mitt. Han skriver at de negative effektene ved bilkjøring (trafikkulykker, støy, forurensninger, kø og så videre) er lavere for elbilen enn fossilbilen, og at jeg ikke skriver noe om det. Men bortsett fra CO2-utslipp er det ingen nevneverdige forskjeller på disse såkalte negative eksterne effektene mellom biltypene. Dette ble for eksempel påvist i en offentlig utredning allerede for mer enn ti år siden (NOU 2015:15, Sett pris på miljøet). Spørsmålet tas opp i rapporten fra Finanspolitisk utvalg som jeg refererer til i artikkelen min.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
