Miljø
Elbilsluk – uansett regnemåte?
Den 6. mars trykte Dag og Tid det interessante, men perspektivløse innlegget « Det store elbilsluket » av NTNU-professor emeritus i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft. Han trakk frem Finanspolitikkutvalgets 2026-rapport, som påpekte at «subsidiene» av elbiler «har skjedd på en ineffektiv måte» «uansett regnemåte».
Skonhoft skrev at «det er ingen forskjell i trafikkulykker som fører til død og personskader» enten man kjører fossilbil eller elbil, og elbiler reduserer nå de årlige norske CO2-utslippene med 3 millioner tonn, 8 prosent av landets totale årlige CO2-utslipp. Men hans hovedpoeng var at elbilene er blitt store, de produseres i utlandet, og CO2-utslipp fra produksjonen skjer der. Han unnlot å nevne at dette også gjelder fossilbiler. Mens elbiler reduserer nasjonale utslipp, gjør ikke fossilbiler det.
Allerede på 1990-tallet visste vi at i en livsløpsanalyse av en VW Golf diesel mot en stor, tung, materialkrevende elbil så vinner Golfen. Men det er upresist, fordi en lett, 1,2 tonns Fiat 500 elektrisk (30 mil rekkevidde) kommer bedre ut enn Golfen. Det gjør ikke Tesla S eller en 2,6 tonn Polestar 3 (63 mil).
Skonhoft skriver at staten i perioden 2007–2025 ifølge Finansdepartementet ville økt sine inntekter med 540 milliarder kroner hvis de hadde videreført avgiftspolitikken fra nivået i 2007.
Da Bellona, to tredjedeler av a-ha og jeg importerte den «første» elbilen til Norge i 1989, og som sivil ulydighet kjørte i bomringen i Oslo uten å betale for å fremtvinge verdens beste elbilincentiver, hadde jeg vært i sektoren i ti år i Sveits. Min interesse var at elbilene reduserer støy og bedrer luftkvaliteten ved eliminering av livsfarlige partikler som PM2,5 – altså helseaspektet!
Luftforurensing tar jo liv, gjør folk syke og reduserer livskvaliteten. Eliminering av helseskader kan spare samfunnet for milliardbeløp. Det er disse beløp «subsidiene» må regnes mot.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
