Det samiske

Aina Westrheim Ravna

Jeg viser til Morten Strøksnes’ tilsvar «Svar til kritikarar» 5. mai 2023. Jeg konstaterer at Strøksnes ikke evner å legge frem kildehenvisninger for hans påstand i hans essay del 1: «Dagens etnisk norske befolkning har hatt mange tusen års kontinuerleg nærvær i Nord-Noreg (ja, lenger enn den samiske, slik eg oppfattar dei tolkingane ekspertane gjer av den arkeologiske, lingvistiske og genetiske informasjon som finst)». Derav hans karakterdrap på meg. Tilsvaret er, som hans essay, fullt av feil.

Strøksnes gjorde et stort nummer av at han mener jeg har misforstått noe i artikkelen til Bohlin og Kristjansson (2022). Det stemmer ikke. Det at jeg omtalte U5b1b1 som et «samegen», var for å forenkle begrepet for å formidle, da dette fort blir veldig komplisert, som Kristjansson og Bohlin jo også skrev i sitt innlegg 5. mai. U5b1b1a og U5b1b1a3 er undergrupper av U5b1b1. U5b1b1 kalles forøvrig «Saami specific motif» i flere artikler. Når man formidler så må man forenkle. Og uansett baserer jeg meg på forskernes konklusjoner, jeg tolker ikke resultatene selv. Det er forøvrig interessant hvordan Strøksnes har vært i kontakt med Bohlin og plutselig tar deres studie alvorlig likevel. 21. april 2023 skrev han om samme studie: «Det har aldri vore påvist at fortolkande fylogeografi er ein metode som faktisk verkar, ifølge professor Thomas. Akkurat dei same problema er ifølge Thomas knytt til den langt nyare studien Ravna nemner (Kristjansson, 2022: «Evolution and disperspersal of mitochondrial DNA haplogroup U5 in Northern Europe»)».

Jeg blir av Strøksnes beskyldt for å være partisk i mine innlegg om samenes opprinnelse. Dette er en klassisk insinuasjon om at samer ikke kan skrive om det samiske. Det er jo som å si at norske ikke kan skrive om det norske. Jeg har kun henvist til forskning. Forskningen jeg formidler om, er forresten ikke utført av samiske forskere.

Strøksnes spør seg om jeg kommer til å skrive flere innlegg i Nordlys om dette temaet. Ja, selvfølgelig! I Aftenposten òg! Det er ingen ting i min lille debatt med Strøksnes som har gjort meg usikker på det jeg har formidlet tidligere, om det er det Strøksnes tror. Strøksnes får en kjempejobb med å gå gjennom alle kildene mine når jeg publiserer nye innlegg. I tillegg til genetikk ser jeg på arkeologi, lingvistikk og historie. Og i Nordlys og Aftenposten skal jeg, som før, formidle konklusjonene til internasjonalt anerkjente fagfellevurderte forskere. Og jeg gleder meg!

Hvorom allting er, dersom Strøksnes ikke kan vise til seriøse og fagfellevurderte artikler fra internasjonale tidsskrifter, fra alle tre fagfeltene arkeologi, lingvistikk og genetikk, som kan støtte opp om det hans påstand om at samene kom sist til nordområdene, vil det sparke bena under hele hans essay.

Strøksnes’ debattatferd gjør det vanskelig å føre en samtale, så jeg tenker jeg takker for meg med dette innlegget. Hans varemerke er å være tøff mot sine meningsmotstandere, men nivået på debatten blir dermed helt useriøst. Det nytter ikke å debattere forskning med en som ikke har lært seg kildehenvisning på universitetet, men som heller ringer rundt og så henviser til telefonsamtaler på en svært lite troverdig måte. Muntlige kilder holder ikke. Personangrep i neste tilsvar egnet til å skade mitt gode navn og rykte vil bli meldt til PFU og eventuelle andre instanser.

Så gjenstår det bare å takke Dag og Tid for drittpakken. Redaktør Gjerdåker skriver i Dag og Tid 5. mai 2023 at utgangspunktet til Strøksnes er en respekt for samene. Gjerdåker trenger å få pusset brillene sine. Essayet til Strøksnes har vært utrolig skadelig for alle deler av det samiske samfunnet. Redaktøren forsvarer et essay hvor journalisten har havnet i disputt med intet mindre enn seks forskere. Det sier litt.

For å sitere jurist Ande Somby: «Andre har alt peika på at innhaldet i Dag og Tids pakke ikkje held mål. Noko er illeluktande og mykje har gått ut på dato.» (28. april 2023, Dag og Tid).

Aina Westrheim Ravna er professor ved UiT Noregs arktiske universitet.