Forsking

Dana Kristjansson og Jon Bohlin

Mitokondrier er kraftverkene i cellene til de aller fleste flercellede dyr. Opprinnelig var de små bakterier som levde i et symbiotisk forhold med en urcelle for milliarder av år siden. De har derfor fortsatt sitt eget arvestoff, selv om det nå nesten utelukkende består av gener relatert til energiproduksjon.

Siden disse genene er såpass viktige, er det få mutasjoner, og disse oppstår nesten periodisk, omtrent som en tikkende klokke. Arvestoffet til mitokondrier, ofte forkortet til mtDNA for mitokondrielt DNA, er derfor godt egnet til å undersøke forskjellige arters maternelle slektstre, siden mitokondrier utelukkende arves fra mor.

Det er dette vi har gjort i artikkelen «Evolution and dispersal of mitochondrial DNA haplogroup U5 in Northern Europe: insights from an unsupervised learning approach to phylogeography», som nylig ble nevnt i et leserinnlegg relatert til samers genetiske opphav. I den forbindelse ser vi at det kan være behov for noen presiseringer.

Det refereres til sub-haplogruppen/haplotypen U5b1b1 som et «samegen», dette er antageligvis gjort for å forenkle, som vi jo har forståelse for, da dette fort blir veldig komplisert. Haplotypen U5b1b1 er imidlertid en ganske stor gren som igjen har mange andre grener og kvister som representerer mange forskjellige folkegrupper, ikke minst afrikanere – noe som også overrasket oss. Urmoren til denne grenen har vi regnet oss frem til å ha oppstått for ca. 12.500 år siden.

Dette har vi gjort ved å bruke avanserte statistiske metoder som baserer seg på at mutasjonene hos mitokondrier muterer omtrent som en klokke tikker. Dette er ganske vanlig i fagfeltet og har vist seg å ha relativt god presisjon, selv om slike estimeringer må tolkes med noe varsomhet.

På grenen U5b1b1 finnes det en annen gren som kalles haplotype U5b1b1a. Urmoren til denne dukket opp for første gang for ca. 4000 år siden. På denne grenen finner vi mitokondriene til dagens samer og finner. Denne grenen har en kvist kalt haplotype U5b1b1a3 som dukket opp for ca. 2000 år siden. Mitokondriene på denne grenen har nemlig en mutasjon som skiller dem fra finnene, og de er utelukkende å spore hos dem vi i dag kaller samer. Så hvis noe kan kalles et «samegen», må det være denne kvisten, altså U5b1b1a3, og ikke U5b1b1, som inneholder flere forskjellige folkegrupper.

Helt til slutt vil vi også bemerke at samer ikke er begrenset til haplogruppen U5.

Dana Kristjansson og Jon Bohlin er seniorforskarar ved FHI og forfattarar av artikkelen «Evolution and dispersal of mitochondrial DNA haplogroup U5 in Northern Europe: insights from an unsupervised learning approach to
phylogeography».