Krig endra Grieg 3
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Nordahl Grieg-dikt
I 1940 som i 2022 vart venstresida endra av krig. I eit okkupert Noreg gjekk Nordahl Grieg i krigsdiktet «Øya i Ishavet» (1942) til åtak på haldningar i utopistiske «Til ungdommen» (1936). Kor medviten kritikken av diktet var, syner eg i saka «Krig endra Grieg» (13. januar).
Kristoffer Jul-Larsen, som meiner at krig ikkje endra Grieg, protesterer i to innlegg (27. januar og 10. februar) mot samanhengen eg syner mellom dei to dikta.
Likskapen og samanhengen er openberr, line for line, intertekstuelt, i taktform og strofeform. Jul-Larsen, som meiner det er tilfeldig, skriv: «strofeform (halvparten av Grieg sine dikt er i denne forma)».
Utsegna er ikkje berre feil, men meiningslaus òg. Mangfaldet i dei strofe- og taktformene Grieg nytta, peikar jo berre endå sterkare på samanhengen mellom nett dei to nemnde dikta.
Båe dikta nyttar ei uvanleg taktform, såkalla serenaderytme: TUNG-lett-lett-TUNG-lett-TUNG. «HER er ditt VERN mot VOLD» (i «Til ungdommen») og «MØRK står en ØY av HAV» (i «Øya i Ishavet»).
Mindre uvanleg er ikkje strofeforma, som på grunn av ein liten skilnad er høvesvis nr. 401 og nr. 431 i Hallvard Lies Norsk verslære (1967). Lie kan visa til særs få dikt i denne spesielle strofeforma.
Når Grieg nytta ei strofeform frå eitt dikt i eit anna dikt, var det gjerne medvite. Om Griegs «Sang til den norske hær i Skottland» skriv Lie: «N. Grieg har lånt strofeformen fra G. Reiss-Andersens ‘Lykkens prøve’. Det er lett å forstå at nettopp dette diktet må ha gjort et sterkt inntrykk på N. Grieg.»
Men sett no at ein med «strofeform» nokså upresist meiner berre talet på verseliner i strofa? Vel, då finn ein forunderleg nok endå eit teikn på samanhengen mellom dei to nemnde Grieg-dikta. Dette poenget utelet eg frå den opphavlege artikkelen av di eg tenkte det vart for spesifikt, men no har eg fått høve til å nemna det likevel:
«Til ungdommen» vart opphavleg, i 1936, sett opp som såkalla 8-versing, det vil seia åtte verseliner i kvar strofe, medan «Øya i Ishavet» vart sett opp som 4-versing då det kom. Men så syner det seg at denne skilnaden forsvinn.
Etter at «Øya i Ishavet» vart prenta som 4-versing i samlinga Friheten (1943, 1945), vart «Til ungdommen» prenta i samlinga Håbet (1946) året etter. Og no vart «Til ungdommen» prenta som 4-versing, det òg.
Nordahl Grieg døydde som kjent i desember 1943, men eg vel å tru at det var han, og ikkje ein forlagstilsett, som sytte for at dei to nærskylde dikta fekk same tal verseliner i strofa – og dimed kom til å likna endå meir.
I undervisingsmaterialet som Nasjonal digital læringsarena har laga kring «Til ungdommen», har ein no lagt inn ei tilvising til «Øya i Ishavet» som ikkje var der før. Det er særs relevant. Slik krig endra Grieg, endrar krig menneske i dag òg.
Håvard Rem er journalist i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Nordahl Grieg-dikt
I 1940 som i 2022 vart venstresida endra av krig. I eit okkupert Noreg gjekk Nordahl Grieg i krigsdiktet «Øya i Ishavet» (1942) til åtak på haldningar i utopistiske «Til ungdommen» (1936). Kor medviten kritikken av diktet var, syner eg i saka «Krig endra Grieg» (13. januar).
Kristoffer Jul-Larsen, som meiner at krig ikkje endra Grieg, protesterer i to innlegg (27. januar og 10. februar) mot samanhengen eg syner mellom dei to dikta.
Likskapen og samanhengen er openberr, line for line, intertekstuelt, i taktform og strofeform. Jul-Larsen, som meiner det er tilfeldig, skriv: «strofeform (halvparten av Grieg sine dikt er i denne forma)».
Utsegna er ikkje berre feil, men meiningslaus òg. Mangfaldet i dei strofe- og taktformene Grieg nytta, peikar jo berre endå sterkare på samanhengen mellom nett dei to nemnde dikta.
Båe dikta nyttar ei uvanleg taktform, såkalla serenaderytme: TUNG-lett-lett-TUNG-lett-TUNG. «HER er ditt VERN mot VOLD» (i «Til ungdommen») og «MØRK står en ØY av HAV» (i «Øya i Ishavet»).
Mindre uvanleg er ikkje strofeforma, som på grunn av ein liten skilnad er høvesvis nr. 401 og nr. 431 i Hallvard Lies Norsk verslære (1967). Lie kan visa til særs få dikt i denne spesielle strofeforma.
Når Grieg nytta ei strofeform frå eitt dikt i eit anna dikt, var det gjerne medvite. Om Griegs «Sang til den norske hær i Skottland» skriv Lie: «N. Grieg har lånt strofeformen fra G. Reiss-Andersens ‘Lykkens prøve’. Det er lett å forstå at nettopp dette diktet må ha gjort et sterkt inntrykk på N. Grieg.»
Men sett no at ein med «strofeform» nokså upresist meiner berre talet på verseliner i strofa? Vel, då finn ein forunderleg nok endå eit teikn på samanhengen mellom dei to nemnde Grieg-dikta. Dette poenget utelet eg frå den opphavlege artikkelen av di eg tenkte det vart for spesifikt, men no har eg fått høve til å nemna det likevel:
«Til ungdommen» vart opphavleg, i 1936, sett opp som såkalla 8-versing, det vil seia åtte verseliner i kvar strofe, medan «Øya i Ishavet» vart sett opp som 4-versing då det kom. Men så syner det seg at denne skilnaden forsvinn.
Etter at «Øya i Ishavet» vart prenta som 4-versing i samlinga Friheten (1943, 1945), vart «Til ungdommen» prenta i samlinga Håbet (1946) året etter. Og no vart «Til ungdommen» prenta som 4-versing, det òg.
Nordahl Grieg døydde som kjent i desember 1943, men eg vel å tru at det var han, og ikkje ein forlagstilsett, som sytte for at dei to nærskylde dikta fekk same tal verseliner i strofa – og dimed kom til å likna endå meir.
I undervisingsmaterialet som Nasjonal digital læringsarena har laga kring «Til ungdommen», har ein no lagt inn ei tilvising til «Øya i Ishavet» som ikkje var der før. Det er særs relevant. Slik krig endra Grieg, endrar krig menneske i dag òg.
Håvard Rem er journalist i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.