Medisin
I overkant skråsikkert om ECT
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Haldor Slettebø anbefaler økt bruk av Elektrokonvulsiv terapi (ECT), ofte kalt elektrosjokk, i innlegg i Dag og Tid 2. januar og 16. januar: Den har god effekt, og få bivirkninger.
Sjokkbehandlinger i psykiatrien ble først tatt i bruk på 1920- og 1930-tallet: insulinsjokk i 1927 og cardiazolsjokk i 1934. Tanken bak var at psykiske lidelser kunne kureres ved å fremkalle krampeanfall hos pasienten ved å injisere slike kjemiske stoffer.
Begge sjokkbehandlingene ble utbredte og anerkjente behandlinger, også i Norge, til tross for omfattende og farlige bivirkninger, i verste fall død. ECT, hvor elektriske strøm sendes gjennom hjernen, ble først tatt i bruk i 1938, og erstattet etter hvert de to nevnte sjokkbehandlingene.
Kunnskapsgrunnlaget var i hovedsak basert på klinisk skjønn, og evidensen synes i dag fortsatt å være svakere og mindre entydig enn fremstilt av Slettebø. Det er for eksempel gjennomført få randomiserte placebokontrollerte studier. Den nyeste er førti år gammel.
Studiene er også kritiserte for små utvalgsstørrelser og metodologiske svakheter.
1. Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs høykommissær for menneskerettigheter uttalte i oktober 2023 i en felles publikasjon skepsis til ECT. Rapporten slo fast at de som tilbys ECT, må «gjøres oppmerksomme på alle risikoene og potensielle kortsiktige og langsiktige skadevirkninger, som hukommelsestap og hjerneskade».
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
