Vintersår

Inge Erlend Næsset

Det er udiskutabelt at fisk opplever smerte, stress og andre belastninger. Dyrevelferdsloven gjelder like mye for oppdrettsfisk som for andre dyr. Det er ikke akseptabelt at fisk lider på grunn av for eksempel vintersår.

Laksen er Norges mest tallrike husdyr. Det er bred enighet om at for mange oppdrettsfisker ikke har god nok velferd og helse i dag. Samtidig er det store forskjeller mellom de beste og de dårligste oppdretterne, og tilstanden varierer både innad i og mellom produksjonsområdene. Det viser at det er mulig å drive på en måte som ivaretar fiskens helse og velferd også med dagens regelverk.

Mattilsynet ser ofte vintersår på tilsyn, og det er liten tvil om at vintersår er et betydelig velferdsproblem i norsk oppdrettsnæring.

Vintersår skyldes i hovedsak infeksjon av en bakterie (Moritella viscosa), og hyppige behandlinger mot lakselus, med belastende metoder som påfører fisken stress og skader i huden, bidrar til å gjøre fisken ekstra utsatt for slike infeksjoner. Dette skrev også Dag og Tid om i artikkelen «Eit hol i dyrevelferda» forrige uke.

Oppdrettsfisken tåler ikke mange gjentagende håndteringer og behandlinger. Enkeltbehandlinger kan gå fint, men når fisken utsettes for gjentatte behandlinger, blir det for mye for den. Den omfattende behandlingen mot lakselus er trolig det største velferdsproblemet i oppdrettsnæringen i dag.

Fisk med vintersår bør fjernes fortløpende av dyreeier. Dersom oppdretter ikke selv slakter ut fisk med vintersår, kan Mattilsynet fatte vedtak om at det skal gjøres.

Artikkelen i Dag og Tid tar opp Riksrevisjonens rapport om Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen. Rapporten peker på at myndighetene ikke har gjort nok for å bidra til å redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen.

Vi er enige i Riksrevisjonens konklusjoner. Når det er sagt, er det også viktig å understreke at fiskehelse og fiskevelferd alltid er dyreeiers ansvar.

Årsakene til den krevende situasjonen vi står overfor når det gjelder lakselus og behandlingsmetoder, er sammensatte. Produksjonsreguleringen har bidratt til en overetablering av åpne anlegg i sjø, som har ført til høyt smitte- og behandlingspress, med negative konsekvenser for dyrevelferden. Videre har næringen som helhet, i kampen om markedet, og mot lakselusa, ikke prioritert dyrevelferden høyt nok i henhold til de formål og krav som finnes i gjeldende lovgivning. Til sist har den offentlige forvaltningen (vi) heller ikke brukt de hjemlene vi har i dagens lovgivning, godt nok.

Det er nå behov for at alle parter blir enige om noen ambisiøse mål og tiltak for å få bukt med de store utfordringene vi står overfor. Mattilsynet foreslår i våre innspill til den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd blant annet å sette mål om en betydelig reduksjon av det totale luseutslippet i næringen (minst 50 prosent reduksjon av smittepresset). Videre foreslår vi fire strategiske innsatsområder med konkrete tiltak under hvert område.

Det første er å få til en produksjonsregulering som bidrar til å ivareta dyrevelferden. Her venter vi spent på Havbruksutvalgets rapport.

Det andre er å få til et tydeligere regelverk og en mer konsekvent forvaltning. Her er noen aktuelle tema biosikkerhetsplaner, bruk av tekniske standarder/sertifisering, velferdsindikatorer og avbruddskriterier, samt risikobasert tilsyn og konsekvent oppfølging ved dårlig dyrevelferd over tid.

Til sist peker vi også på behovet for insentiver som bidrar til å sette fart på den utviklingen vi ønsker – og ikke minst fortsatt forskning og utvikling på fiskens premisser.

Mattilsynet er også i gang med å gjøre endringer i våre arbeidsmetoder og organisering for å bedre møte og føre tilsyn med denne vekstnæringen. Vi ønsker å få til en tydeligere prioritering av de største utfordringene, der vi bruker ressursene samlet, både til å gjøre nødvendige regelverksavklaringer og følge opp virksomhetene med tilsyn og revisjoner på selskapsnivå.

Inge Erlend Næsset er direktør for avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.