JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Dyrevelferdslova gjelder for alle dyr

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.

Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.

Foto: Arve Nilsen

Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.

Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.

Foto: Arve Nilsen

4207
20230908
4207
20230908

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Vintersår

Det er udiskutabelt at fisk opplever smerte, stress og andre belastninger. Dyrevelferdsloven gjelder like mye for oppdrettsfisk som for andre dyr. Det er ikke akseptabelt at fisk lider på grunn av for eksempel vintersår.

Laksen er Norges mest tallrike husdyr. Det er bred enighet om at for mange oppdrettsfisker ikke har god nok velferd og helse i dag. Samtidig er det store forskjeller mellom de beste og de dårligste oppdretterne, og tilstanden varierer både innad i og mellom produksjonsområdene. Det viser at det er mulig å drive på en måte som ivaretar fiskens helse og velferd også med dagens regelverk.

Mattilsynet ser ofte vintersår på tilsyn, og det er liten tvil om at vintersår er et betydelig velferdsproblem i norsk oppdrettsnæring.

Vintersår skyldes i hovedsak infeksjon av en bakterie (Moritella viscosa), og hyppige behandlinger mot lakselus, med belastende metoder som påfører fisken stress og skader i huden, bidrar til å gjøre fisken ekstra utsatt for slike infeksjoner. Dette skrev også Dag og Tid om i artikkelen «Eit hol i dyrevelferda» forrige uke.

Oppdrettsfisken tåler ikke mange gjentagende håndteringer og behandlinger. Enkeltbehandlinger kan gå fint, men når fisken utsettes for gjentatte behandlinger, blir det for mye for den. Den omfattende behandlingen mot lakselus er trolig det største velferdsproblemet i oppdrettsnæringen i dag.

Fisk med vintersår bør fjernes fortløpende av dyreeier. Dersom oppdretter ikke selv slakter ut fisk med vintersår, kan Mattilsynet fatte vedtak om at det skal gjøres.

Artikkelen i Dag og Tid tar opp Riksrevisjonens rapport om Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen. Rapporten peker på at myndighetene ikke har gjort nok for å bidra til å redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen.

Vi er enige i Riksrevisjonens konklusjoner. Når det er sagt, er det også viktig å understreke at fiskehelse og fiskevelferd alltid er dyreeiers ansvar.

Årsakene til den krevende situasjonen vi står overfor når det gjelder lakselus og behandlingsmetoder, er sammensatte. Produksjonsreguleringen har bidratt til en overetablering av åpne anlegg i sjø, som har ført til høyt smitte- og behandlingspress, med negative konsekvenser for dyrevelferden. Videre har næringen som helhet, i kampen om markedet, og mot lakselusa, ikke prioritert dyrevelferden høyt nok i henhold til de formål og krav som finnes i gjeldende lovgivning. Til sist har den offentlige forvaltningen (vi) heller ikke brukt de hjemlene vi har i dagens lovgivning, godt nok.

Det er nå behov for at alle parter blir enige om noen ambisiøse mål og tiltak for å få bukt med de store utfordringene vi står overfor. Mattilsynet foreslår i våre innspill til den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd blant annet å sette mål om en betydelig reduksjon av det totale luseutslippet i næringen (minst 50 prosent reduksjon av smittepresset). Videre foreslår vi fire strategiske innsatsområder med konkrete tiltak under hvert område.

Det første er å få til en produksjonsregulering som bidrar til å ivareta dyrevelferden. Her venter vi spent på Havbruksutvalgets rapport.

Det andre er å få til et tydeligere regelverk og en mer konsekvent forvaltning. Her er noen aktuelle tema biosikkerhetsplaner, bruk av tekniske standarder/sertifisering, velferdsindikatorer og avbruddskriterier, samt risikobasert tilsyn og konsekvent oppfølging ved dårlig dyrevelferd over tid.

Til sist peker vi også på behovet for insentiver som bidrar til å sette fart på den utviklingen vi ønsker – og ikke minst fortsatt forskning og utvikling på fiskens premisser.

Mattilsynet er også i gang med å gjøre endringer i våre arbeidsmetoder og organisering for å bedre møte og føre tilsyn med denne vekstnæringen. Vi ønsker å få til en tydeligere prioritering av de største utfordringene, der vi bruker ressursene samlet, både til å gjøre nødvendige regelverksavklaringer og følge opp virksomhetene med tilsyn og revisjoner på selskapsnivå.

Inge Erlend Næsset er direktør for avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Vintersår

Det er udiskutabelt at fisk opplever smerte, stress og andre belastninger. Dyrevelferdsloven gjelder like mye for oppdrettsfisk som for andre dyr. Det er ikke akseptabelt at fisk lider på grunn av for eksempel vintersår.

Laksen er Norges mest tallrike husdyr. Det er bred enighet om at for mange oppdrettsfisker ikke har god nok velferd og helse i dag. Samtidig er det store forskjeller mellom de beste og de dårligste oppdretterne, og tilstanden varierer både innad i og mellom produksjonsområdene. Det viser at det er mulig å drive på en måte som ivaretar fiskens helse og velferd også med dagens regelverk.

Mattilsynet ser ofte vintersår på tilsyn, og det er liten tvil om at vintersår er et betydelig velferdsproblem i norsk oppdrettsnæring.

Vintersår skyldes i hovedsak infeksjon av en bakterie (Moritella viscosa), og hyppige behandlinger mot lakselus, med belastende metoder som påfører fisken stress og skader i huden, bidrar til å gjøre fisken ekstra utsatt for slike infeksjoner. Dette skrev også Dag og Tid om i artikkelen «Eit hol i dyrevelferda» forrige uke.

Oppdrettsfisken tåler ikke mange gjentagende håndteringer og behandlinger. Enkeltbehandlinger kan gå fint, men når fisken utsettes for gjentatte behandlinger, blir det for mye for den. Den omfattende behandlingen mot lakselus er trolig det største velferdsproblemet i oppdrettsnæringen i dag.

Fisk med vintersår bør fjernes fortløpende av dyreeier. Dersom oppdretter ikke selv slakter ut fisk med vintersår, kan Mattilsynet fatte vedtak om at det skal gjøres.

Artikkelen i Dag og Tid tar opp Riksrevisjonens rapport om Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen. Rapporten peker på at myndighetene ikke har gjort nok for å bidra til å redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen.

Vi er enige i Riksrevisjonens konklusjoner. Når det er sagt, er det også viktig å understreke at fiskehelse og fiskevelferd alltid er dyreeiers ansvar.

Årsakene til den krevende situasjonen vi står overfor når det gjelder lakselus og behandlingsmetoder, er sammensatte. Produksjonsreguleringen har bidratt til en overetablering av åpne anlegg i sjø, som har ført til høyt smitte- og behandlingspress, med negative konsekvenser for dyrevelferden. Videre har næringen som helhet, i kampen om markedet, og mot lakselusa, ikke prioritert dyrevelferden høyt nok i henhold til de formål og krav som finnes i gjeldende lovgivning. Til sist har den offentlige forvaltningen (vi) heller ikke brukt de hjemlene vi har i dagens lovgivning, godt nok.

Det er nå behov for at alle parter blir enige om noen ambisiøse mål og tiltak for å få bukt med de store utfordringene vi står overfor. Mattilsynet foreslår i våre innspill til den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd blant annet å sette mål om en betydelig reduksjon av det totale luseutslippet i næringen (minst 50 prosent reduksjon av smittepresset). Videre foreslår vi fire strategiske innsatsområder med konkrete tiltak under hvert område.

Det første er å få til en produksjonsregulering som bidrar til å ivareta dyrevelferden. Her venter vi spent på Havbruksutvalgets rapport.

Det andre er å få til et tydeligere regelverk og en mer konsekvent forvaltning. Her er noen aktuelle tema biosikkerhetsplaner, bruk av tekniske standarder/sertifisering, velferdsindikatorer og avbruddskriterier, samt risikobasert tilsyn og konsekvent oppfølging ved dårlig dyrevelferd over tid.

Til sist peker vi også på behovet for insentiver som bidrar til å sette fart på den utviklingen vi ønsker – og ikke minst fortsatt forskning og utvikling på fiskens premisser.

Mattilsynet er også i gang med å gjøre endringer i våre arbeidsmetoder og organisering for å bedre møte og føre tilsyn med denne vekstnæringen. Vi ønsker å få til en tydeligere prioritering av de største utfordringene, der vi bruker ressursene samlet, både til å gjøre nødvendige regelverksavklaringer og følge opp virksomhetene med tilsyn og revisjoner på selskapsnivå.

Inge Erlend Næsset er direktør for avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.

«Fiskehelse og fiskevelferd
er alltid dyreeiers ansvar.»

Fleire artiklar

Andrev Walden er journalist og illustratør. Debutromanen frå i fjor kom på norsk i vår.

Andrev Walden er journalist og illustratør. Debutromanen frå i fjor kom på norsk i vår.

Foto: Jessica Gow / TT / NTB

LitteraturKultur

Livet med ein flaum av stefedrar

I mange år tenkte Andrev Walden at han skulle skrive om oppveksten sin, men han visste ikkje korleis. Då han omsider fann den rette tonen, blei romandebuten ein internasjonal suksess.

Jan H. Landro
Andrev Walden er journalist og illustratør. Debutromanen frå i fjor kom på norsk i vår.

Andrev Walden er journalist og illustratør. Debutromanen frå i fjor kom på norsk i vår.

Foto: Jessica Gow / TT / NTB

LitteraturKultur

Livet med ein flaum av stefedrar

I mange år tenkte Andrev Walden at han skulle skrive om oppveksten sin, men han visste ikkje korleis. Då han omsider fann den rette tonen, blei romandebuten ein internasjonal suksess.

Jan H. Landro
NTNU, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, med hovudsete i Trondheim, er det største universitetet i Noreg, med campusar i Gjøvik og Ålesund.

NTNU, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, med hovudsete i Trondheim, er det største universitetet i Noreg, med campusar i Gjøvik og Ålesund.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

– Universiteta treng ei realitetsorientering

Me bør ikkje ha studietilbod som ingen etterspør, meiner Ola Borten Moe.

Feature
Svein Gjerdåker

Bønder i krigstid

UKRAINA: Ukraina har noko av den mest grøderike jorda i verda. Svartjorda deira er fascinerande. Denne djupe, humusfylte jorda som går milevis innover dei ukrainske steppene. Eg reiste til Ukraina for å møta bønder i dette enorme jordbrukslandet.

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn
Eivor Andersen Oftestad

Menneskeverdet er ikkje så sjølvsagt som vi trur

Sjølv om den sekulariserte versjonen av menneskeverdet framleis vert forstått som retten til liv og omsorg, er det noko som har vorte borte på vegen.

«Lodderáidaras / Melkeveien» (2022), detalj.

«Lodderáidaras / Melkeveien» (2022), detalj.

KunstMeldingar

Som ein trojansk hest

I utstillinga til Britta Marakatt-Labba, Sylkvasse sting, er dei fleste verka broderi, men her er ingen søte blomar. Sting for sting får me ei sirleg framstilling av blodig alvor. Museumsvaktene står for ei eiga absurd framsyning som dessverre ikkje er dagens performance.

Mona Louise Dysvik Mørk
«Lodderáidaras / Melkeveien» (2022), detalj.

«Lodderáidaras / Melkeveien» (2022), detalj.

KunstMeldingar

Som ein trojansk hest

I utstillinga til Britta Marakatt-Labba, Sylkvasse sting, er dei fleste verka broderi, men her er ingen søte blomar. Sting for sting får me ei sirleg framstilling av blodig alvor. Museumsvaktene står for ei eiga absurd framsyning som dessverre ikkje er dagens performance.

Mona Louise Dysvik Mørk

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis