JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Debattriks om 1940

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.

Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.

Foto: NTB

Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.

Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.

Foto: NTB

3651
20230929
3651
20230929

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Historie

Lektor Erik Thomassen er så vidt jeg kan forstå, pensjonert fagdirektør for analyseavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har skrevet to bøker om felttoget i 1940. Han anbefaler meg i Dag og Tid 22. september å «brushe opp kunnskapene» mine om felttoget. Det er ikke et velmenende råd. Tvert imot. Det er for å fortelle leserne hva han egentlig mener om meg som historiker og mine «lettvintheter». Og det er mer: «Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å ’bevise’ at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940.»

Når man tillegger den man diskuterer med, «en agenda» på denne måten, så er det vanligvis for å antyde en skjult hensikt, for å mistenkeliggjøre ved hjelp av noe annet enn det som har med saken å gjøre. Det er en avsporing, et debattriks. Thomassen har også et annet debattriks. Han tar ikke opp de motargumentene som jeg anfører i Dag og Tid, som for eksempel betydningen av «stille mobilisering», som var en mobiliseringsordning rettet mot arbeiderbevegelsen. Eller betydningen av inventarlistene i generalstabens arkiv over lagring av våpen før krigen som en kilde for å forstå hva som skjedde med våpenbeholdningene i 1940. Han bare bringer inn nye ting. Etter mitt syn avskjærer Thomassen seriøs meningsutveksling når han velger å bruke slike teknikker.

I samme stil harselerer han over min beskrivelse av krigsforløpet i Trøndelag. Det «fantasifulle Borgersrud» skriver om sammenbruddet i Trøndelag og artilleriet fra AR 3 «trenger jeg ikke å kommentere», skriver han.

Ja vel. Tross sine bastante meninger, kan det se ut som at Thomassen ikke har satt seg inn i det jeg har skrevet om dette i for eksempel boka Konspirasjon og kapitulasjon s. 326­–327, i Historisk Tidsskrift 82, 2003, s. 433–441, eller i andre bøker. Faktum er at Trondheim kapitulerte om morgenen 9. april uten å beordre artilleriregiment nr. 3s beholdning av skyts demolert, slik de skulle ha gjort etter gjeldende reglementer ved en påtvungen kapitulasjon. Tyskerne hadde nemlig ikke med seg artilleri da de angrep Trondheim.

Den norske divisjonssjefen overga byen uten kamp og ble senere dømt for det han foretok seg. I tråd med hans defaitisme, fortsatte virksomheten ved AR3 i sentrum av byen. Intendantkapteinen ved regimentet ble beordret til å fortsette virksomheten sammen med tre løytnanter og flere arsenalarbeidere, som om det slett ikke var krig. Tyskerne satte ut vakt, som ble stående foran magasinene sammen med norsk vakt. 15. april kjørte tyskerne ut artilleriet med materiell fra Kongsgården og andre magasiner i byen, som de etter hvert også hadde lokalisert. Tennstemplene og stempelfjærene ble også funnet og montert. De ble funnet i låste skap. Skytset ble deretter kjørt til Hegra og stilt opp utenfor fortets skuddfelt. Kart over skuddfeltene hadde tyskerne funnet i Kongsgården. Så ble store mengder ammunisjon kjørt fram fra depotene i Trondheim. Beskytingen kunne starte. Fortets kanoner kunne ikke svare.

Da fortet overga seg 5. mai, hadde det blitt bombardert med 3000 granater. Det var slett ingen myte at dette skjedde, selv om ingen undersøkelseskommisjon fant det rimelig å undersøke hvorfor. Det var oberst Erik Qvam som skrev om dette i Adresseavisen 18. november 1965.

Heller ikke det Thomassens skriver om det øvrige skytset til AR 3 eller om kanonene på Støren, gir et riktig bilde, som leserne vil se i ovennevnte bok eller i artikkelen som utdyper dette i Historisk Tidsskrift.

Lars Borgersrud er historikar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Historie

Lektor Erik Thomassen er så vidt jeg kan forstå, pensjonert fagdirektør for analyseavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har skrevet to bøker om felttoget i 1940. Han anbefaler meg i Dag og Tid 22. september å «brushe opp kunnskapene» mine om felttoget. Det er ikke et velmenende råd. Tvert imot. Det er for å fortelle leserne hva han egentlig mener om meg som historiker og mine «lettvintheter». Og det er mer: «Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å ’bevise’ at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940.»

Når man tillegger den man diskuterer med, «en agenda» på denne måten, så er det vanligvis for å antyde en skjult hensikt, for å mistenkeliggjøre ved hjelp av noe annet enn det som har med saken å gjøre. Det er en avsporing, et debattriks. Thomassen har også et annet debattriks. Han tar ikke opp de motargumentene som jeg anfører i Dag og Tid, som for eksempel betydningen av «stille mobilisering», som var en mobiliseringsordning rettet mot arbeiderbevegelsen. Eller betydningen av inventarlistene i generalstabens arkiv over lagring av våpen før krigen som en kilde for å forstå hva som skjedde med våpenbeholdningene i 1940. Han bare bringer inn nye ting. Etter mitt syn avskjærer Thomassen seriøs meningsutveksling når han velger å bruke slike teknikker.

I samme stil harselerer han over min beskrivelse av krigsforløpet i Trøndelag. Det «fantasifulle Borgersrud» skriver om sammenbruddet i Trøndelag og artilleriet fra AR 3 «trenger jeg ikke å kommentere», skriver han.

Ja vel. Tross sine bastante meninger, kan det se ut som at Thomassen ikke har satt seg inn i det jeg har skrevet om dette i for eksempel boka Konspirasjon og kapitulasjon s. 326­–327, i Historisk Tidsskrift 82, 2003, s. 433–441, eller i andre bøker. Faktum er at Trondheim kapitulerte om morgenen 9. april uten å beordre artilleriregiment nr. 3s beholdning av skyts demolert, slik de skulle ha gjort etter gjeldende reglementer ved en påtvungen kapitulasjon. Tyskerne hadde nemlig ikke med seg artilleri da de angrep Trondheim.

Den norske divisjonssjefen overga byen uten kamp og ble senere dømt for det han foretok seg. I tråd med hans defaitisme, fortsatte virksomheten ved AR3 i sentrum av byen. Intendantkapteinen ved regimentet ble beordret til å fortsette virksomheten sammen med tre løytnanter og flere arsenalarbeidere, som om det slett ikke var krig. Tyskerne satte ut vakt, som ble stående foran magasinene sammen med norsk vakt. 15. april kjørte tyskerne ut artilleriet med materiell fra Kongsgården og andre magasiner i byen, som de etter hvert også hadde lokalisert. Tennstemplene og stempelfjærene ble også funnet og montert. De ble funnet i låste skap. Skytset ble deretter kjørt til Hegra og stilt opp utenfor fortets skuddfelt. Kart over skuddfeltene hadde tyskerne funnet i Kongsgården. Så ble store mengder ammunisjon kjørt fram fra depotene i Trondheim. Beskytingen kunne starte. Fortets kanoner kunne ikke svare.

Da fortet overga seg 5. mai, hadde det blitt bombardert med 3000 granater. Det var slett ingen myte at dette skjedde, selv om ingen undersøkelseskommisjon fant det rimelig å undersøke hvorfor. Det var oberst Erik Qvam som skrev om dette i Adresseavisen 18. november 1965.

Heller ikke det Thomassens skriver om det øvrige skytset til AR 3 eller om kanonene på Støren, gir et riktig bilde, som leserne vil se i ovennevnte bok eller i artikkelen som utdyper dette i Historisk Tidsskrift.

Lars Borgersrud er historikar.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Helsedirektoratet i Noreg tilrår same behandling for ME og kronisk utmatting.

Helsedirektoratet i Noreg tilrår same behandling for ME og kronisk utmatting.

Foto: NTB

Ordskifte

«I dag får ikkje ME-pasientane rett behandling.»

Bjørn K. Getz Wold
Helsedirektoratet i Noreg tilrår same behandling for ME og kronisk utmatting.

Helsedirektoratet i Noreg tilrår same behandling for ME og kronisk utmatting.

Foto: NTB

Ordskifte

«I dag får ikkje ME-pasientane rett behandling.»

Bjørn K. Getz Wold
Kathrine Nedrejord er forfattar, dramatikar og scenekunstnar. Ho er samisk med røter i Kjøllefjord i Finnmark, men har budd i Paris sidan 2011.

Kathrine Nedrejord er forfattar, dramatikar og scenekunstnar. Ho er samisk med røter i Kjøllefjord i Finnmark, men har budd i Paris sidan 2011.

Foto: Fartein Rudjord

BokMeldingar

Eg ropar om det heile tida

Boka til Kathrine Nedrejord er både pamflett og roman.

Hilde Vesaas
Kathrine Nedrejord er forfattar, dramatikar og scenekunstnar. Ho er samisk med røter i Kjøllefjord i Finnmark, men har budd i Paris sidan 2011.

Kathrine Nedrejord er forfattar, dramatikar og scenekunstnar. Ho er samisk med røter i Kjøllefjord i Finnmark, men har budd i Paris sidan 2011.

Foto: Fartein Rudjord

BokMeldingar

Eg ropar om det heile tida

Boka til Kathrine Nedrejord er både pamflett og roman.

Hilde Vesaas

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis