Historie
De burde sagt nei
Frivillig arbeidsteneste etter den norske kapitulasjonen 10. juni 1940. Samlingsstaden var Grünerløkka skule i Oslo.
Foto: NTB
Torgeir Sæveraas baserer fortsatt sin usaklige folkerett på at «krigens lov er at makt er rett». Ut fra denne «lære» trekker han en konklusjon om at Nazi-Tyskland som «erobrarar» kunne kreve at Norges Bank stilte midler, en okkupasjonskonto, til rådighet for å finansiere tyskernes virksomhet i Norge. At Haagkonvensjonens landkrigsreglement klart slår fast at en okkupant ikke kan tvinge den okkuperte stat til å finansiere okkupantens militære program, tar han ikke i betraktning.
Vi fastholder vår sterke kritikk mot Gunnar Jahn og Nicolai Rygg, for at de etablerte kontoen, og for at de bevisst unnlot å informere om saken og dens gang til landets lovlige regjering, hjemmefrontledelsen og det norske folk. Kontoen ga blant annet tyskerne ubegrensede midler til å bygge festningsanlegg langs kysten. Der ble det installert kanoner som skulle skyte mot norske og allierte soldater som kom for å befri landet.
Det kan ikke herske tvil om at dette var bistand til fienden etter § 86 i straffeloven. Dette samt den enorme tappingen av statens midler kan også hevdes å ha vært i strid med § 89 (i dag § 133) i straffeloven om «å handle mod Norges Tarv».
Argumentet om at okkupasjonsmakten uansett kunne bruke makt for å fremme sine krav, fritar ikke Jahn og Rygg for ansvaret de pådro seg ved betingelsesløst å innfri dem. Heller ikke Rygg for å ha unnlatt å protestere, men snarere for aktivt å ha bidratt til de massive ranene som fant sted fra tyskernes og Quisling-regimets side.
At de hadde et klart alternativ, kommer tydelig frem i konklusjonen til Undersøkelseskommisjonen av 1945. I forbindelse med at høyesterettsdommerne nedla sine embeter 21. desember 1940 uttalte kommisjonen: «Ved sitt fratreden ga Høyesterett hele den begynnende motstandskampen et grunnlag i pakt med norsk rettsbevissthet og den satte et eksempel til etterfølgelse. Høyesterett fortjener folkets takk.»
Jahn og Rygg skulle ha sagt «NEI» og fratrådt sine stillinger slik høyesterettsdommerne, prestene og lærerne gjorde. Ut fra dokumentasjonen vi har fremlagt i boken Landssvik og profitt, anser vi oss fullt berettiget til å kritisere både dem og finansnæringen for deres aktive medvirkning til nazistenes økonomiske kriminalitet, krigsforbrytelser og folkemord. Den fortjener ikke folkets takk.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
