Velkomen til Klakegg-syssel
Needlepoint må vera det mest særmerkte bandet i Noreg for tida.
Jazz/pop
Needlepoint:
Walking up The Valley
Bjørn Klakegg, gitar, vokal, fiolin, fløyte og cello; David Wallumrød, tangentinstrument; Nikolai Hængsle, bass gitar (1 og 4) og vokal; Olaf Olsen, trommer.
BJK Music BJK CD 108
Kvar nye utgjeving med Needlepoint er ein uimotståeleg invitasjon til å bli med i eit musikalsk og tekstleg univers som er heilt unikt. Bjørn Klakegg er ein einstøing – i positiv forstand. Kalligrafien og teikningane til broren Rune er med på å forsterka kjensla av å gå inn i ei fantasiverd. Det er noko frigjerande utrendy med Needlepoint, men framifrå musisering går heldigvis ikkje av moten.
Surrealistisk vri
Bjørn Klakegg er også på denne plata både komponist og tekstforfattar. Han har ein del sentrallyriske tema som han vender attende til. Natur og naturopplevingar er også noko som ligg Klakegg på hjartet. I mange tilfelle har han ein naivistisk og surrealistisk vri på det heile.
Musikalsk hentar han inspirasjon frå ulike uttrykk som var populært på 70-talet. Psykedelica, folkrock, Mahavishnu Orchestra og Cream er alle stikkord som kan vera med på å skildra musikken, men dette er sjølvsagt først og fremst Bjørn Klakeggs heilt særmerkte stil og sound.
Ofseleg groove
Bandet, som har halde saman sidan 2014, er uvanleg godt samspelte. Wallumrød, Hængsle og Olsen groovar til tider ofseleg under den eteriske røysta til Klakegg. På både «I Offered You The Moon» og «Carry Me Away» kokar det skikkeleg, men groovar og soloar er strengt regulerte av gjennomtenkte arrangement.
Needlepoint har heilt sidan 2010 gjeve ut berre gode plater. Walking up The Valley er den beste så langt.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz/pop
Needlepoint:
Walking up The Valley
Bjørn Klakegg, gitar, vokal, fiolin, fløyte og cello; David Wallumrød, tangentinstrument; Nikolai Hængsle, bass gitar (1 og 4) og vokal; Olaf Olsen, trommer.
BJK Music BJK CD 108
Kvar nye utgjeving med Needlepoint er ein uimotståeleg invitasjon til å bli med i eit musikalsk og tekstleg univers som er heilt unikt. Bjørn Klakegg er ein einstøing – i positiv forstand. Kalligrafien og teikningane til broren Rune er med på å forsterka kjensla av å gå inn i ei fantasiverd. Det er noko frigjerande utrendy med Needlepoint, men framifrå musisering går heldigvis ikkje av moten.
Surrealistisk vri
Bjørn Klakegg er også på denne plata både komponist og tekstforfattar. Han har ein del sentrallyriske tema som han vender attende til. Natur og naturopplevingar er også noko som ligg Klakegg på hjartet. I mange tilfelle har han ein naivistisk og surrealistisk vri på det heile.
Musikalsk hentar han inspirasjon frå ulike uttrykk som var populært på 70-talet. Psykedelica, folkrock, Mahavishnu Orchestra og Cream er alle stikkord som kan vera med på å skildra musikken, men dette er sjølvsagt først og fremst Bjørn Klakeggs heilt særmerkte stil og sound.
Ofseleg groove
Bandet, som har halde saman sidan 2014, er uvanleg godt samspelte. Wallumrød, Hængsle og Olsen groovar til tider ofseleg under den eteriske røysta til Klakegg. På både «I Offered You The Moon» og «Carry Me Away» kokar det skikkeleg, men groovar og soloar er strengt regulerte av gjennomtenkte arrangement.
Needlepoint har heilt sidan 2010 gjeve ut berre gode plater. Walking up The Valley er den beste så langt.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er lærar ved Voss gymnas og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.