Utmerkt uhyggjeleg underhaldning
Jordan Peele lagar støtt kule, smarte skrekkfilmar.
Daniel Kaluuya spelar hovudrolla i filmen, som er regissert av Jordan Peele.
Foto: Universal Pictures
THRILLER/SKREKK
Regi: Jordan Peele
Nope
Med: Daniel Kaluuya, Keke Palmer, Brandon Perea
Kinofilm
OJ (Kaluuya) trenar hestar for Hollywood på familieranchen. Den mutte cowboyen treng hjelp av den energiske, snakkesalige systera Em (Palmer) i møte med filmbransjen etter at faren døydde. Det går trått. Dei må selje hestar til ein temapark nedi dalen. Snart skjer rare ting på himmelkvelvingen. Ørkenlandskapet i California er klassisk UFO-landskap. Finst det noko der ute?
Kvitmala gjerde
Nope opnar med at ein sjimpanse har laga blodbad av eit fjernsynsstudio der han er ein sentral figur. Scena gjev bakgrunn for ein figur i filmen, men mest viser ho kor gale det kan gå når ein utnyttar dyr i underhaldning. Filmen kjem med rikelege stikk til showbransjen i brei forstand. Det går ein raud tråd frå USAs Julius-variant til fascinasjonen for UFO-ar. Tidleg er det klart at filmfolk ikkje forstår eller har respekt for andre skapningar. OJ er ikkje imponert.
Eit av signaturtrekka til regissøren Jordan Peele er teften for å få fram opplevinga av å vere svart i USA. Her får vi drypp retta mot filmverda. At Hollywood har kvitmåla den historiske cowboyfiguren, er snedig lagt fram. Omgrepet var jo først nedsetjande, nettopp om svarte menn som passa kveg. Peele skil seg ut blant sjangerregissørar og riv ned hinder for kven som kan ha kva roller.
Eg tippar eg ikkje er den einaste som etter å ha sett Nope vil sjå Pistolpredikanten (1972) med Sidney Poitier og Harry Belafonte snarast råd. Peele krydrar raust med populærkulturelle referansar, ofte med humor ein humrar av. Det løgne ligg attmed det nifse.
Spetakkel rockar
Når det overnaturlege tar av, er ikkje alt bygd på vasstett logikk, men stemninga held heilt inn. Spenning er sikra i storslegen kamp mot eit skummelt vesen. Vi får spetakkel i meir enn éi meining. Kjærleiken til sjangerfilm går hjå Peele hand i hand med kritikk av bransjen.
Nope er ikkje like forfriskande smart som Get Out eller like heilskapleg i samfunnskritikken som Us, men Peele har alltid fine perspektiv med originale vriar. Igjen er ein ny skrekkfilm frå Jordan Peele verd å vente på.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
THRILLER/SKREKK
Regi: Jordan Peele
Nope
Med: Daniel Kaluuya, Keke Palmer, Brandon Perea
Kinofilm
OJ (Kaluuya) trenar hestar for Hollywood på familieranchen. Den mutte cowboyen treng hjelp av den energiske, snakkesalige systera Em (Palmer) i møte med filmbransjen etter at faren døydde. Det går trått. Dei må selje hestar til ein temapark nedi dalen. Snart skjer rare ting på himmelkvelvingen. Ørkenlandskapet i California er klassisk UFO-landskap. Finst det noko der ute?
Kvitmala gjerde
Nope opnar med at ein sjimpanse har laga blodbad av eit fjernsynsstudio der han er ein sentral figur. Scena gjev bakgrunn for ein figur i filmen, men mest viser ho kor gale det kan gå når ein utnyttar dyr i underhaldning. Filmen kjem med rikelege stikk til showbransjen i brei forstand. Det går ein raud tråd frå USAs Julius-variant til fascinasjonen for UFO-ar. Tidleg er det klart at filmfolk ikkje forstår eller har respekt for andre skapningar. OJ er ikkje imponert.
Eit av signaturtrekka til regissøren Jordan Peele er teften for å få fram opplevinga av å vere svart i USA. Her får vi drypp retta mot filmverda. At Hollywood har kvitmåla den historiske cowboyfiguren, er snedig lagt fram. Omgrepet var jo først nedsetjande, nettopp om svarte menn som passa kveg. Peele skil seg ut blant sjangerregissørar og riv ned hinder for kven som kan ha kva roller.
Eg tippar eg ikkje er den einaste som etter å ha sett Nope vil sjå Pistolpredikanten (1972) med Sidney Poitier og Harry Belafonte snarast råd. Peele krydrar raust med populærkulturelle referansar, ofte med humor ein humrar av. Det løgne ligg attmed det nifse.
Spetakkel rockar
Når det overnaturlege tar av, er ikkje alt bygd på vasstett logikk, men stemninga held heilt inn. Spenning er sikra i storslegen kamp mot eit skummelt vesen. Vi får spetakkel i meir enn éi meining. Kjærleiken til sjangerfilm går hjå Peele hand i hand med kritikk av bransjen.
Nope er ikkje like forfriskande smart som Get Out eller like heilskapleg i samfunnskritikken som Us, men Peele har alltid fine perspektiv med originale vriar. Igjen er ein ny skrekkfilm frå Jordan Peele verd å vente på.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Jordan Peele har alltid fine perspektiv med originale vriar.
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.