JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Strålande kammerspel

Godt samspel gir liv til stykke som kanskje har sett sine beste dagar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Espen Hana og Even Stormoen spelar kvarandre gode.

Espen Hana og Even Stormoen spelar kvarandre gode.

Foto: Stig Håvard Dirdal

Espen Hana og Even Stormoen spelar kvarandre gode.

Espen Hana og Even Stormoen spelar kvarandre gode.

Foto: Stig Håvard Dirdal

2175
20171103
2175
20171103

ROGALAND TEATER

TEATERHALLEN

Påklederen

AV RONALD HARWOOD
OMSETJING: TORSTEIN BUGGE HØVERSTAD
OMARBEIDING OG REGI: TORFINN NAG
SCENOGRAFI OG KOSTYME: GJERMUND ANDRESEN

Det er ikkje så lett å sjå kva som har gitt dette stykket ein så langvarig suksess på scener over heile verda, for det har ikkje nokon spesielt aktuell bodskap, og tida og forholda det skildrar, verkar fjerne. Kan forklaringa vere at Påklederen appellerer så direkte til hjarte og kjensler, og at med dei rette aktørane i hovudrollene kan stykket gi ei teaterstund av dei sjeldne?

Rogaland Teater har funne dei rette parhestane, to scenekunstnarar som veit å spele på kvarandre og gjere kvarandre gode. Med Espen Hana og Even Stormoen i rollene som han som kler på og den falmande Shakespeare-tolkaren som blir kledd på, er det duka for fin replikkunst, ypparleg timing og bråe sprang mellom humor og tristesse.

Dei to arbeider i eit omreisande teaterensemble som dreg frå stad til stad med Kong Lear i krigens England. Sir, som primadonnaa blir kalla, slit med motivasjonen, alkoholen, minnet og helsa. Sebastian, som går han til hande, må utføre tryllekunstar for å få Sir nokolunde speleklar til kveldens framsyning.

Kampen mellom dei, især på det verbale planet, er stykkets motor. Sir må lokkast og lirkast med. I den eine augneblinken kan han vere vennleg og medgjerleg, i den neste gjer han seg heilt umogleg. Og Sebastian må takle påfunna og stemningsskifta hans – samstundes som han freistar overtyde resten av ensemblet om at Sir kjem til å stå på scena denne kvelden òg.

I den verbale duellen mellom dei når framsyninga høgdepunktet sitt. Herre/tenarforholdet får fram det beste og verste i båe, og Hana og Stormoen speler på eit stort register av mimiske og verbale uttrykk. Med Sir er det kome så langt at han knapt bryr seg lenger, sjølv om han framleis vil vere stjerne, medan Sebastian har knytt framtida si til å arbeide for han. Under munnbruken merkar vi også kjærleiken som gjer dette kammerspelet så rørande.

JAN H. LANDRO

Jan H. Landro er journalist, forfattar og fast skribent
i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

ROGALAND TEATER

TEATERHALLEN

Påklederen

AV RONALD HARWOOD
OMSETJING: TORSTEIN BUGGE HØVERSTAD
OMARBEIDING OG REGI: TORFINN NAG
SCENOGRAFI OG KOSTYME: GJERMUND ANDRESEN

Det er ikkje så lett å sjå kva som har gitt dette stykket ein så langvarig suksess på scener over heile verda, for det har ikkje nokon spesielt aktuell bodskap, og tida og forholda det skildrar, verkar fjerne. Kan forklaringa vere at Påklederen appellerer så direkte til hjarte og kjensler, og at med dei rette aktørane i hovudrollene kan stykket gi ei teaterstund av dei sjeldne?

Rogaland Teater har funne dei rette parhestane, to scenekunstnarar som veit å spele på kvarandre og gjere kvarandre gode. Med Espen Hana og Even Stormoen i rollene som han som kler på og den falmande Shakespeare-tolkaren som blir kledd på, er det duka for fin replikkunst, ypparleg timing og bråe sprang mellom humor og tristesse.

Dei to arbeider i eit omreisande teaterensemble som dreg frå stad til stad med Kong Lear i krigens England. Sir, som primadonnaa blir kalla, slit med motivasjonen, alkoholen, minnet og helsa. Sebastian, som går han til hande, må utføre tryllekunstar for å få Sir nokolunde speleklar til kveldens framsyning.

Kampen mellom dei, især på det verbale planet, er stykkets motor. Sir må lokkast og lirkast med. I den eine augneblinken kan han vere vennleg og medgjerleg, i den neste gjer han seg heilt umogleg. Og Sebastian må takle påfunna og stemningsskifta hans – samstundes som han freistar overtyde resten av ensemblet om at Sir kjem til å stå på scena denne kvelden òg.

I den verbale duellen mellom dei når framsyninga høgdepunktet sitt. Herre/tenarforholdet får fram det beste og verste i båe, og Hana og Stormoen speler på eit stort register av mimiske og verbale uttrykk. Med Sir er det kome så langt at han knapt bryr seg lenger, sjølv om han framleis vil vere stjerne, medan Sebastian har knytt framtida si til å arbeide for han. Under munnbruken merkar vi også kjærleiken som gjer dette kammerspelet så rørande.

JAN H. LANDRO

Jan H. Landro er journalist, forfattar og fast skribent
i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis