Eg og du, Kenneth
Vennskapeleg og personleg, men ikkje ukritisk om ein musikalsk tusenkunstnar som langt på veg skusla bort talentet sitt.
Med denne konsertframsyninga ønskjer Sigurd Sele å teikne eit portrett av sambygdingen frå Bømlo.
Det Vestnorske Teateret
Aslak Moe og
Sigurd Sele:
Min Kenneth
Regi: Aslak Moe; Sigurd Sele med band: Harald Dahlstrøm (tangentar), Thomas Valeur (gitar), Sondre Veland (trommer), Ole Marius Sandberg (bass m.m.)
Kenneth Sivertsen (1961–2006) var den uvanleg rikt utrusta komponisten, musikaren og humoristen som ikkje makta å forvalte sitt pund. Sigurd Sele er den femten år yngre musikalartisten som beundra Kenneth grenselaust, og som med denne konsertframsyninga ønskjer å teikne eit portrett av sambygdingen frå Bømlo og vanlagnaden hans.
«Livbelte har eg egentlig aldri likt», heiter det i ein av dei tidlege songane til Kenneth Sivertsen, slik levde han òg.
Framsyninga er som ein såkalla dramatisk monolog, kjenneteikna ved at den talande vender seg til ein person – i dette tilfellet Kenneth – som ikkje kan svare, men som her kjem til orde gjennom songane og musikken sin.
Temaet er unge Sigurds møte med Kenneth og musikken hans, men rett nok avgrensar formatet seg til songane og rockelåtane, ein salme og litt jazz. Det han skapte innan klassisk musikk, blir det ikkje rom for.
Framføringa er krono-
logisk. Forteljinga mellom musikkinnslaga følgjer dei stadig nye albuma frå Sivertsens hand og unggutens reaksjon på dei. Det var ikkje alt han forstod, ikkje alt han likte. Slik var det òg med den retninga hovudpersonens liv tok, då han rota seg bort i humorfjas med parodiar og stadig meir drikking.
Det er varme og lengt i historia Sigurd ber fram, men også vonbrot og forvirring. Stundom blir det for mykje Sigurd og for lite Kenneth, og slutten kjem farleg nær det tåredrypande.
Men Sigurd Sele syng godt, sjølv om foredraget kan bli litt statisk. Og med seg har han framifrå musikarar, især er det fint å oppleve Thomas Valeurs «smaksprøver» på den gitarvirtuositeten som Kenneth Sivertsen også meistra.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er journalist, forfattar og fast skribent i Dag ogTid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det Vestnorske Teateret
Aslak Moe og
Sigurd Sele:
Min Kenneth
Regi: Aslak Moe; Sigurd Sele med band: Harald Dahlstrøm (tangentar), Thomas Valeur (gitar), Sondre Veland (trommer), Ole Marius Sandberg (bass m.m.)
Kenneth Sivertsen (1961–2006) var den uvanleg rikt utrusta komponisten, musikaren og humoristen som ikkje makta å forvalte sitt pund. Sigurd Sele er den femten år yngre musikalartisten som beundra Kenneth grenselaust, og som med denne konsertframsyninga ønskjer å teikne eit portrett av sambygdingen frå Bømlo og vanlagnaden hans.
«Livbelte har eg egentlig aldri likt», heiter det i ein av dei tidlege songane til Kenneth Sivertsen, slik levde han òg.
Framsyninga er som ein såkalla dramatisk monolog, kjenneteikna ved at den talande vender seg til ein person – i dette tilfellet Kenneth – som ikkje kan svare, men som her kjem til orde gjennom songane og musikken sin.
Temaet er unge Sigurds møte med Kenneth og musikken hans, men rett nok avgrensar formatet seg til songane og rockelåtane, ein salme og litt jazz. Det han skapte innan klassisk musikk, blir det ikkje rom for.
Framføringa er krono-
logisk. Forteljinga mellom musikkinnslaga følgjer dei stadig nye albuma frå Sivertsens hand og unggutens reaksjon på dei. Det var ikkje alt han forstod, ikkje alt han likte. Slik var det òg med den retninga hovudpersonens liv tok, då han rota seg bort i humorfjas med parodiar og stadig meir drikking.
Det er varme og lengt i historia Sigurd ber fram, men også vonbrot og forvirring. Stundom blir det for mykje Sigurd og for lite Kenneth, og slutten kjem farleg nær det tåredrypande.
Men Sigurd Sele syng godt, sjølv om foredraget kan bli litt statisk. Og med seg har han framifrå musikarar, især er det fint å oppleve Thomas Valeurs «smaksprøver» på den gitarvirtuositeten som Kenneth Sivertsen også meistra.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er journalist, forfattar og fast skribent i Dag ogTid.
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.