JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Synder frå fortida

Kultregissøren David Cronenberg er tilbake.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Lèa Seydoux, Viggo Mortensen og Kristen Stewart spelar hovudrollene i filmen.

Lèa Seydoux, Viggo Mortensen og Kristen Stewart spelar hovudrollene i filmen.

Foto: Another World Entertainment

Lèa Seydoux, Viggo Mortensen og Kristen Stewart spelar hovudrollene i filmen.

Lèa Seydoux, Viggo Mortensen og Kristen Stewart spelar hovudrollene i filmen.

Foto: Another World Entertainment

3151
20221104
3151
20221104

Science fiction / skrekkfilm

Regi: David Cronenberg

Crimes of the Future

Med: Viggo Mortensen, Lèa Seydoux, Kristen Stewart
Kinofilm

Ein gong i framtida er Saul (Mortensen) og Caprice (Seydoux) performancekunstnarar, noko av det gjævaste ein kan vere. Saul er superstjerne. Kroppen hans skapar nye ukjende organ som Caprice opererer ut framom eit entusiastisk publikum. Dei tøyer grenser. Den hemmelege institusjonen Den nye sedskapseininga er meir nyfiken enn kontrollerande. Men vågar ein krysse grensa til å obdusere ein gut som levde av å ete plast?

David Cronenberg har lenge hatt ein sterk status som kultregissør, spesielt knytt til filmar som kroppsskrekklassikaren Videodrome (1983), og provokatør, med filmar som Crash (1996), der bilkrasjfetisj skapte skandale. Etter streitare filmar sidan tusenårskiftet er villstyringen tilbake.

Videorama

I likskap med Videodrome handlar Crimes of the Future dels om å skape underhalding av mørke lyster. Figurane blandar kunst med skrekkeleg bruk av kroppar. Skilja mellom vald og nyting er uklare. Jakta på det skandaløse er sentralt i og for desse filmane. Kirurgi er den nye sexen, seier byråkraten Timlin (Stewart) medan augo lyser av lyst. Det vantar ikkje på skjering i kroppar og store opne hol med diverse organ som tyt ut, eventuelt ei tunge nokon stikk inn i eit sår.

Det florerer med nye omgrep. Korleis går det med EatWare-parameteret? «Mykvarene» i senga er på sjølvstyr med organproduksjonen. Alle er ovundra av obduksjonsmodulen. Filmen er innfallsrik. Konkurransen om indre venleik har ei spesiell tyding her. Kanskje kan ein vinne prisen for «Beste originale organ».

Saul seier han ikkje vil ha eskapistisk propaganda. Mykje ber eit tjukt lag av metaaspekt. Utsegn etter utsegn får meg til å humre. Låtten sit laust. Eg undrar meg over at ingen kategoriserer filmen som komedie, berre skrekk og science fiction.

Keitete vittig

Viggo Mortensen er keitete vittig. Med hetta og kappa parodierer han nærast Døden à la Bergman, eller ein aldrande Aragorn frå Ringenes herre. Léa Seydoux er alltid trygg og god. Visuelt er mykje i slekt med Videodrome. Fjernsynsapparata, knudrete plastutvekstar og dystre, handlekraftige og attraktive kvinner. Det er meir nostalgisk enn imponerande.

Med Crimes of the Future skodar Cronenberg bakover til åttitalet nett før han fyller åtti år. Vil ein sjå friskare og meir spenstige provokasjonar med kroppsskrekk, bør ein heller sjå til gullpalmevinnaren frå i fjor, Titane av Julia Ducournau. Debuten hennar, Raw (2016), er òg grufullt herleg. For stilig sci-fi-dystopi med ekkelt elegant kroppsbruk er Evolution (2015) av Lucile Hadžihalilovic eit meir solid val.

Men kanskje du berre saknar VHS-hylla i videosjappa og vil sjå noko outrert med ein dæsj B-film? Vil du sjå ein god, gamal Cronenberg-film, er Crimes of the Future midt i blinken. Eg koste meg.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latin­amerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Science fiction / skrekkfilm

Regi: David Cronenberg

Crimes of the Future

Med: Viggo Mortensen, Lèa Seydoux, Kristen Stewart
Kinofilm

Ein gong i framtida er Saul (Mortensen) og Caprice (Seydoux) performancekunstnarar, noko av det gjævaste ein kan vere. Saul er superstjerne. Kroppen hans skapar nye ukjende organ som Caprice opererer ut framom eit entusiastisk publikum. Dei tøyer grenser. Den hemmelege institusjonen Den nye sedskapseininga er meir nyfiken enn kontrollerande. Men vågar ein krysse grensa til å obdusere ein gut som levde av å ete plast?

David Cronenberg har lenge hatt ein sterk status som kultregissør, spesielt knytt til filmar som kroppsskrekklassikaren Videodrome (1983), og provokatør, med filmar som Crash (1996), der bilkrasjfetisj skapte skandale. Etter streitare filmar sidan tusenårskiftet er villstyringen tilbake.

Videorama

I likskap med Videodrome handlar Crimes of the Future dels om å skape underhalding av mørke lyster. Figurane blandar kunst med skrekkeleg bruk av kroppar. Skilja mellom vald og nyting er uklare. Jakta på det skandaløse er sentralt i og for desse filmane. Kirurgi er den nye sexen, seier byråkraten Timlin (Stewart) medan augo lyser av lyst. Det vantar ikkje på skjering i kroppar og store opne hol med diverse organ som tyt ut, eventuelt ei tunge nokon stikk inn i eit sår.

Det florerer med nye omgrep. Korleis går det med EatWare-parameteret? «Mykvarene» i senga er på sjølvstyr med organproduksjonen. Alle er ovundra av obduksjonsmodulen. Filmen er innfallsrik. Konkurransen om indre venleik har ei spesiell tyding her. Kanskje kan ein vinne prisen for «Beste originale organ».

Saul seier han ikkje vil ha eskapistisk propaganda. Mykje ber eit tjukt lag av metaaspekt. Utsegn etter utsegn får meg til å humre. Låtten sit laust. Eg undrar meg over at ingen kategoriserer filmen som komedie, berre skrekk og science fiction.

Keitete vittig

Viggo Mortensen er keitete vittig. Med hetta og kappa parodierer han nærast Døden à la Bergman, eller ein aldrande Aragorn frå Ringenes herre. Léa Seydoux er alltid trygg og god. Visuelt er mykje i slekt med Videodrome. Fjernsynsapparata, knudrete plastutvekstar og dystre, handlekraftige og attraktive kvinner. Det er meir nostalgisk enn imponerande.

Med Crimes of the Future skodar Cronenberg bakover til åttitalet nett før han fyller åtti år. Vil ein sjå friskare og meir spenstige provokasjonar med kroppsskrekk, bør ein heller sjå til gullpalmevinnaren frå i fjor, Titane av Julia Ducournau. Debuten hennar, Raw (2016), er òg grufullt herleg. For stilig sci-fi-dystopi med ekkelt elegant kroppsbruk er Evolution (2015) av Lucile Hadžihalilovic eit meir solid val.

Men kanskje du berre saknar VHS-hylla i videosjappa og vil sjå noko outrert med ein dæsj B-film? Vil du sjå ein god, gamal Cronenberg-film, er Crimes of the Future midt i blinken. Eg koste meg.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latin­amerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

I likskap med Videodrome handlar Crimes of the Future dels om å skape underhalding av mørke lyster.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis