JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Rojal rebell

Vicky Krieps er topp i flott, feministisk og underhaldande kostymedrama med snert.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Vicky Krieps spelar hovudrolla som Elisabeth, keisarinna av Austerrike, som leid under forventingane samfunnet hadde til kvinner på den tida.

Vicky Krieps spelar hovudrolla som Elisabeth, keisarinna av Austerrike, som leid under forventingane samfunnet hadde til kvinner på den tida.

Foto: Felix Vratny / Fidalgo

Vicky Krieps spelar hovudrolla som Elisabeth, keisarinna av Austerrike, som leid under forventingane samfunnet hadde til kvinner på den tida.

Vicky Krieps spelar hovudrolla som Elisabeth, keisarinna av Austerrike, som leid under forventingane samfunnet hadde til kvinner på den tida.

Foto: Felix Vratny / Fidalgo

2352
20230505
2352
20230505

Drama

Regi: Marie Kreutzer

Corsage

Med: Vicky Krieps, Florian Teichtmeister, Katharina Lorenz
Kinofilm

Keisarinna Elisabeth av Austerrike (Krieps) lever eit keisamt liv når ho skal runde førti i 1877. Sterk sosial kontroll pregar tilværet bak fasaden med mannen, keisar Frans Josef I. Venleikstyranniet tyder svolt. Rørsler er under streng kontroll. Ikkje eingong forholdet til borna og oppsedinga får ho styre. Ho lever med tvangstrøye. Heldigvis er ho vrang og skamlaus.

Artig anakronisme

Corsage høyrer til sjangeren av kostymedrama om monarkar der filmskaparen legg meir vekt på visuell og tematisk leik enn på å freista legga fram ei keisam, «sann» historie om den historiske figuren. Det er frigjerande. Musikken bryt med tidsepoken. Den franske artisten Camille klinkar til med mykje stemningsfullt gull.

Elisabeth viser finger som om ho høyrde 2000-talet til. Anakronismane er kjekke detaljar heller enn dominerande trekk ved filmen.

Den austerrikske regissøren Marie Kreutzer har sjølv sagt at om Marie Antoinette av Sofia Coppola er pop, så er Corsage akustisk. Sjølv om Kreutzer ikkje er redd for stilla, har ho laga ein forrykande og feministisk film. Uttrykket er ikkje glatt, men slåande vakkert. Detaljane er delikate. Kalde fargetonar passar stemninga perfekt. Tematikken har rikeleg med tyngde, men Kreutzer balanserer med moro.

Keisarleg Krieps

Den internasjonale stjerna, luxemburgske Vicky Krieps, sprudlar i hovudrolla. Ho har ofte vore det eg har likt best med estetisk flotte filmar med narrative manglar, som Phantom Thread (2017), Bergman Island (2021) og Hélène & Mathieu (2022). Krieps kler keisaruniverset til Kreutzer.

Eg trudde først filmtittelen tydde korsett og såg det som ei treffande blanding av det bokstavelege og det biletlege. At tydinga snarare viser til at Elisabeth er ein bukett som keisarriket kan pynte seg med, passar like godt. Buketten er bygd av ville blomar som ikkje sømer seg, frå seksuell nyting til kvikke kommentarar og fritt ritt til hest. Krieps er knallgod. Det visuelle uttrykket er supert. Ein frekk figur og frisk stil gjer Corsage til ei prisverdig kinooppleving.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Drama

Regi: Marie Kreutzer

Corsage

Med: Vicky Krieps, Florian Teichtmeister, Katharina Lorenz
Kinofilm

Keisarinna Elisabeth av Austerrike (Krieps) lever eit keisamt liv når ho skal runde førti i 1877. Sterk sosial kontroll pregar tilværet bak fasaden med mannen, keisar Frans Josef I. Venleikstyranniet tyder svolt. Rørsler er under streng kontroll. Ikkje eingong forholdet til borna og oppsedinga får ho styre. Ho lever med tvangstrøye. Heldigvis er ho vrang og skamlaus.

Artig anakronisme

Corsage høyrer til sjangeren av kostymedrama om monarkar der filmskaparen legg meir vekt på visuell og tematisk leik enn på å freista legga fram ei keisam, «sann» historie om den historiske figuren. Det er frigjerande. Musikken bryt med tidsepoken. Den franske artisten Camille klinkar til med mykje stemningsfullt gull.

Elisabeth viser finger som om ho høyrde 2000-talet til. Anakronismane er kjekke detaljar heller enn dominerande trekk ved filmen.

Den austerrikske regissøren Marie Kreutzer har sjølv sagt at om Marie Antoinette av Sofia Coppola er pop, så er Corsage akustisk. Sjølv om Kreutzer ikkje er redd for stilla, har ho laga ein forrykande og feministisk film. Uttrykket er ikkje glatt, men slåande vakkert. Detaljane er delikate. Kalde fargetonar passar stemninga perfekt. Tematikken har rikeleg med tyngde, men Kreutzer balanserer med moro.

Keisarleg Krieps

Den internasjonale stjerna, luxemburgske Vicky Krieps, sprudlar i hovudrolla. Ho har ofte vore det eg har likt best med estetisk flotte filmar med narrative manglar, som Phantom Thread (2017), Bergman Island (2021) og Hélène & Mathieu (2022). Krieps kler keisaruniverset til Kreutzer.

Eg trudde først filmtittelen tydde korsett og såg det som ei treffande blanding av det bokstavelege og det biletlege. At tydinga snarare viser til at Elisabeth er ein bukett som keisarriket kan pynte seg med, passar like godt. Buketten er bygd av ville blomar som ikkje sømer seg, frå seksuell nyting til kvikke kommentarar og fritt ritt til hest. Krieps er knallgod. Det visuelle uttrykket er supert. Ein frekk figur og frisk stil gjer Corsage til ei prisverdig kinooppleving.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Foto: Heiko Junge / NTB

LandbrukSamfunn
Per Anders Todal

Jordskjelvet

Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Foto: Heiko Junge / NTB

IntervjuSamfunn
Sofie May Rånes

Moralske kvalar

Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin
Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis