JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Også menn har kjensler

Maren Uthaugs burleske framtidsvisjon både underheld og kveiker tanken.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Maren Uthaug er halvt samisk og flytta til Danmark som åtteåring. Etter debutromanen i 2013 har ho fått fleire prisar.

Maren Uthaug er halvt samisk og flytta til Danmark som åtteåring. Etter debutromanen i 2013 har ho fått fleire prisar.

Foto: Simon Klein-Knudsen

Maren Uthaug er halvt samisk og flytta til Danmark som åtteåring. Etter debutromanen i 2013 har ho fått fleire prisar.

Maren Uthaug er halvt samisk og flytta til Danmark som åtteåring. Etter debutromanen i 2013 har ho fått fleire prisar.

Foto: Simon Klein-Knudsen

3725
20230331
3725
20230331

Roman

Maren Uthaug:

11 %

Omsett av Ingvild Holvik
Samlaget

Menn er altfor farlege til å gå fritt omkring. Den tida dei gjorde det, var dei nær ved å øydelegge verda. Dei drap, valdtok, starta krigar, øydela naturen. Det er det fryktelege testosteronet som gjer mennene så farlege. Først då kvinnene overtok makta gjennom «evolusjonen», kom verda på rett kjøl. Ved å halde mennene (eller «hannane», som dei heiter her, for dei er jo ikkje eigentlege menneske) innesperra i eigne fangeleirar eller «senter» for reproduksjon, er verda trygg.

11 prosent er den delen menn som trengst for å oppretthalde menneskeætta utan innavl. Når ei kvinne blir gravid, er det soleklart at ho vonar å føde eit barn, og ikkje ein hann!

Velkommen til Uthaugs matriarkat, eit godt stykke inn i ei tenkt framtid.

Mensblod og gotikk

Romanen har fire forteljarar, fire kvinner som får livet sitt innvove i kvarandre. Ho som fører oss inn i dette merkverdige universet, og som er den lesaren blir best kjend med, er heksa Medea. Heksene har ikkje, som ein kanskje skulle tru i eit matriarkat, nokon høg status. Dei lever i fattigdom og litt på sida av samfunnet. Dei er nokså aleine om standpunktet om at også «hannar» er menneske, at dei har kjensler. Hos dei rike, kristne prestane – som altså også berre er kvinner; dei dyrkar «Modera» – møter heksene forakt. Heksene har likevel ei attraktiv vare som prestane kjøpar frå dei: slangar som blir brukte i gudstenesta.

Medea er jo kjend som barnemordar frå tragedien til Euripides. Men om ein går til eldre mytar om henne, finn vi slangemotivet. Slangar vart haldne som husdyr i landområdet Medea kjem frå, og hadde ikkje den vondskapen knytt til seg som dei seinare fekk i den kristne tradisjonen. Medea i 11 % er fredsæl, ho deggar for rottesnokane sine som ho alar opp til sal, og aller kjærast er ein diger pytonslange. Ho livnærer seg også med kaker av menstruasjonsblod som ei «mannekvinne» kjøper for å gjere seg attraktiv. Dei er prostituerte kvinner med påsydde penisar som tilbyr sine tenester til dei som treng eit mannleg lem for å bli tilfredsstilte seksuelt.

Medea bur saman med to andre kvinner i ein ruin av eit kloster. Der er òg ein fjerde bebuar, ein farleg løyndom: ein gut på sju år som kvinnene har tatt vare på sidan han vart fødd. Dei er glade i han, men veit at han er ei udetonert bombe – på fleire måtar. Når vil testosteronet gjere han uregjerleg? Om han blir oppdaga, er livet hans over, han vil ende på eit senter med ei framtid som avlsokse, og kvinnene vil få si straff. Denne løyndomen blir navet som forteljinga spinn rundt.

Førelegg

11 % har trekk frå den gotiske romanen, med overgrodde ruinar, mørke kjellarar og menneske som lever skuggefulle og løyndomsfulle liv. Men Uthaugs roman er meir humoristisk og sprelsk. Det sterkt komiske tilsnittet set nok den satiriske brodden litt på spel utetter i romanen. På den andre sida gjer det boka lett og underhaldande å lese. Ho har mykje til felles med andre tekstar som kritiserer samfunnstrekk og spesielt kjønnsspørsmål ved å stille det vande på hovudet. Eit godt norsk døme er Gerd Brantenbergs Egalias døtre.

Romanen blir omtala som ein «skrekkvisjon». Mennene i soga lever i eit helvete. Men i den faktiske verda lever eit ukjent tal kvinner i tilsvarande skrekkelege tilhøve: utan fridom, som sex- og reproduksjonsslavar. Dei blir ikkje sette på som menneske som har rett på det same som gutar og menn.

Eg kan ikkje finne lyte ved Holviks omsetjing. Å overføre ein så sær tekst frå dansk til norsk kan ikkje ha vore det enklaste.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er forfattar, lektor og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Maren Uthaug:

11 %

Omsett av Ingvild Holvik
Samlaget

Menn er altfor farlege til å gå fritt omkring. Den tida dei gjorde det, var dei nær ved å øydelegge verda. Dei drap, valdtok, starta krigar, øydela naturen. Det er det fryktelege testosteronet som gjer mennene så farlege. Først då kvinnene overtok makta gjennom «evolusjonen», kom verda på rett kjøl. Ved å halde mennene (eller «hannane», som dei heiter her, for dei er jo ikkje eigentlege menneske) innesperra i eigne fangeleirar eller «senter» for reproduksjon, er verda trygg.

11 prosent er den delen menn som trengst for å oppretthalde menneskeætta utan innavl. Når ei kvinne blir gravid, er det soleklart at ho vonar å føde eit barn, og ikkje ein hann!

Velkommen til Uthaugs matriarkat, eit godt stykke inn i ei tenkt framtid.

Mensblod og gotikk

Romanen har fire forteljarar, fire kvinner som får livet sitt innvove i kvarandre. Ho som fører oss inn i dette merkverdige universet, og som er den lesaren blir best kjend med, er heksa Medea. Heksene har ikkje, som ein kanskje skulle tru i eit matriarkat, nokon høg status. Dei lever i fattigdom og litt på sida av samfunnet. Dei er nokså aleine om standpunktet om at også «hannar» er menneske, at dei har kjensler. Hos dei rike, kristne prestane – som altså også berre er kvinner; dei dyrkar «Modera» – møter heksene forakt. Heksene har likevel ei attraktiv vare som prestane kjøpar frå dei: slangar som blir brukte i gudstenesta.

Medea er jo kjend som barnemordar frå tragedien til Euripides. Men om ein går til eldre mytar om henne, finn vi slangemotivet. Slangar vart haldne som husdyr i landområdet Medea kjem frå, og hadde ikkje den vondskapen knytt til seg som dei seinare fekk i den kristne tradisjonen. Medea i 11 % er fredsæl, ho deggar for rottesnokane sine som ho alar opp til sal, og aller kjærast er ein diger pytonslange. Ho livnærer seg også med kaker av menstruasjonsblod som ei «mannekvinne» kjøper for å gjere seg attraktiv. Dei er prostituerte kvinner med påsydde penisar som tilbyr sine tenester til dei som treng eit mannleg lem for å bli tilfredsstilte seksuelt.

Medea bur saman med to andre kvinner i ein ruin av eit kloster. Der er òg ein fjerde bebuar, ein farleg løyndom: ein gut på sju år som kvinnene har tatt vare på sidan han vart fødd. Dei er glade i han, men veit at han er ei udetonert bombe – på fleire måtar. Når vil testosteronet gjere han uregjerleg? Om han blir oppdaga, er livet hans over, han vil ende på eit senter med ei framtid som avlsokse, og kvinnene vil få si straff. Denne løyndomen blir navet som forteljinga spinn rundt.

Førelegg

11 % har trekk frå den gotiske romanen, med overgrodde ruinar, mørke kjellarar og menneske som lever skuggefulle og løyndomsfulle liv. Men Uthaugs roman er meir humoristisk og sprelsk. Det sterkt komiske tilsnittet set nok den satiriske brodden litt på spel utetter i romanen. På den andre sida gjer det boka lett og underhaldande å lese. Ho har mykje til felles med andre tekstar som kritiserer samfunnstrekk og spesielt kjønnsspørsmål ved å stille det vande på hovudet. Eit godt norsk døme er Gerd Brantenbergs Egalias døtre.

Romanen blir omtala som ein «skrekkvisjon». Mennene i soga lever i eit helvete. Men i den faktiske verda lever eit ukjent tal kvinner i tilsvarande skrekkelege tilhøve: utan fridom, som sex- og reproduksjonsslavar. Dei blir ikkje sette på som menneske som har rett på det same som gutar og menn.

Eg kan ikkje finne lyte ved Holviks omsetjing. Å overføre ein så sær tekst frå dansk til norsk kan ikkje ha vore det enklaste.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er forfattar, lektor og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis