JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Potent tone

Sonoko Miriam Welde platedebuterer med Oslo-Filharmonien.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Den bergenske fiolinisten Sonoko Miriam Welde.

Den bergenske fiolinisten Sonoko Miriam Welde.

Foto: Anna-Julia Granberg

Den bergenske fiolinisten Sonoko Miriam Welde.

Den bergenske fiolinisten Sonoko Miriam Welde.

Foto: Anna-Julia Granberg

2806
20211126
2806
20211126

CD

Bruch, Williams, Barber:

Fiolinkonsertar

Sonoko Miriam Welde, fiolin; Oslo Filharmoniske Orkester; dir.: Tabita Berglund og Joshua Weilerstein. LAWO 2021

Den unge fiolinisten Sonoko Miriam Welde plukkar perler frå fiolinlitteraturen. Albumet hennar opnar med tyske Max Bruchs Fiolinkonsert nr. 1 i g-moll, op. 26, som etter urframføringa i 1868 har stått på repertoaret til alle store fiolinvirtuosar.

Konserten tek til med ein pukekvervel, ein effekt også andre romantiske komponistar nytta seg av, mellom dei Grieg. Men hjå Bruch leier ikkje kvervelen over i nokon orkestral kanonsalutt som i Griegs «a-mollkonsert». Han gjev impuls til treblåsarakkordane som presenterer hovudtemaet i satsen, eit parti Oslo-Filharmonien spelar med varm og polert klang. Solisten entrar så scena med ein roleg, mest improvisert solokadens. Welde får her godt fram det rapsodiske ved satsen, der ho vekslar fint mellom rolla som mot- og medspelar til orkesteret.

Elegisk romanse

Fyrstesatsen er eit fantaserande forspel til den meir kjende andresatsen «Adagio», ein elegisk romanse der Bruch med solofiolinen får utløp for det velkjende melodiske instinktet sitt. Satsen læt jo nesten for vakkert. Likevel reddar det klåre, mendelssohnsk nøkterne orkesterakkompagnementet han frå å bikka over i søtlåten sentimentalitet.

Det er likevel ein lette når stykket når finalen med det talande satsnamnet «Allegro energico», der Bruch låner stiltrekk frå den på hans tid så omtykte ungarske folkemusikken (Brahms’ populære «Ungarske dansar» blei til om lag samstundes). Både her og i andresatsen likar eg den potente tonen til Welde i det lågaste fiolinregisteret, der den konsistente klangen mogleggjer solide fråspark til dei virtuose eskapadane i toppregisteret.

Idyll

Dei to andre komponistane på albumet har det sams med Bruch at dei ikkje lét seg affisera av omveltingane i dåtidas kunstmusikk, med hard ekspresjonisme og atonalitet. Slik sett hadde albumet tent på å ha minst eitt stykke av meir ru og stridbar natur som kontrast.

Engelskmannen Ralph Vaughan Williams’ (1872–1958) The Lark Ascending («Den oppstigande lerka») frå 1914 er ein gjennomført idyll. Med melodiar over skalaar frå engelsk folkemusikk og lint, impresjonistisk farga orkesterakkompagnement målar han klangbilete av det venleg kuperte engelske kulturlandskapet.

Med sin Fiolinkonsert, op. 14, heldt amerikanske Samuel Barber (1910–1981) seg òg på trygg lyrisk og tonal grunn. Verket, som blei urframført i 1941, verkar upåverka av barbariet i samtida – sjølv om der er nokre nostalgiske episodar av den bittersøte sorten me kjenner frå hans populære Adagio for Strings.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast
musikkmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

CD

Bruch, Williams, Barber:

Fiolinkonsertar

Sonoko Miriam Welde, fiolin; Oslo Filharmoniske Orkester; dir.: Tabita Berglund og Joshua Weilerstein. LAWO 2021

Den unge fiolinisten Sonoko Miriam Welde plukkar perler frå fiolinlitteraturen. Albumet hennar opnar med tyske Max Bruchs Fiolinkonsert nr. 1 i g-moll, op. 26, som etter urframføringa i 1868 har stått på repertoaret til alle store fiolinvirtuosar.

Konserten tek til med ein pukekvervel, ein effekt også andre romantiske komponistar nytta seg av, mellom dei Grieg. Men hjå Bruch leier ikkje kvervelen over i nokon orkestral kanonsalutt som i Griegs «a-mollkonsert». Han gjev impuls til treblåsarakkordane som presenterer hovudtemaet i satsen, eit parti Oslo-Filharmonien spelar med varm og polert klang. Solisten entrar så scena med ein roleg, mest improvisert solokadens. Welde får her godt fram det rapsodiske ved satsen, der ho vekslar fint mellom rolla som mot- og medspelar til orkesteret.

Elegisk romanse

Fyrstesatsen er eit fantaserande forspel til den meir kjende andresatsen «Adagio», ein elegisk romanse der Bruch med solofiolinen får utløp for det velkjende melodiske instinktet sitt. Satsen læt jo nesten for vakkert. Likevel reddar det klåre, mendelssohnsk nøkterne orkesterakkompagnementet han frå å bikka over i søtlåten sentimentalitet.

Det er likevel ein lette når stykket når finalen med det talande satsnamnet «Allegro energico», der Bruch låner stiltrekk frå den på hans tid så omtykte ungarske folkemusikken (Brahms’ populære «Ungarske dansar» blei til om lag samstundes). Både her og i andresatsen likar eg den potente tonen til Welde i det lågaste fiolinregisteret, der den konsistente klangen mogleggjer solide fråspark til dei virtuose eskapadane i toppregisteret.

Idyll

Dei to andre komponistane på albumet har det sams med Bruch at dei ikkje lét seg affisera av omveltingane i dåtidas kunstmusikk, med hard ekspresjonisme og atonalitet. Slik sett hadde albumet tent på å ha minst eitt stykke av meir ru og stridbar natur som kontrast.

Engelskmannen Ralph Vaughan Williams’ (1872–1958) The Lark Ascending («Den oppstigande lerka») frå 1914 er ein gjennomført idyll. Med melodiar over skalaar frå engelsk folkemusikk og lint, impresjonistisk farga orkesterakkompagnement målar han klangbilete av det venleg kuperte engelske kulturlandskapet.

Med sin Fiolinkonsert, op. 14, heldt amerikanske Samuel Barber (1910–1981) seg òg på trygg lyrisk og tonal grunn. Verket, som blei urframført i 1941, verkar upåverka av barbariet i samtida – sjølv om der er nokre nostalgiske episodar av den bittersøte sorten me kjenner frå hans populære Adagio for Strings.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast
musikkmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis