Kunst kontra knark
Denne fortreffelege norske dokumentarfilmen stal ein pris på sjølvaste Sundance-festivalen.
Kunstnaren Barbora Kysilkova oppsøkjer Karl-Bertil Nordland, som stal eit par av kunstverka hennar.
Foto: Medieoperatørene / Euforia
DOKUMENTARFILM
Regi: Benjamin Ree
Kunstneren og tyven
Med: Barbora Kysilkova, Karl-Bertil Nordland
Kinofilm
Barbora er ein tsjekkisk kunstnar som bur i Oslo. Natta etter ein vernissasje blir dei to mest verdifulle av dei naturalistiske verka hennar stolne. Ranet er gjort med stø hender, men er fanga på kamera. Den eine tungt rusa tjuven minnest ikkje noko av akta. Bileta er vekke. Under rettssaka snik Barbora seg bort til han for ein prat. Det blir starten på eit uventa vennskap.
Djupna
Tilgangen regissøren Benjamin Ree har fått til fascinerande folk med ei utruleg historie, er ein draum for dokumentaristar. Han har snikra eit intrikat verk. Filmen er flott skriven. Ree fortel frå ulike synsvinklar og hoppar tilbake for å sjå dei same seansane frå andre sida. Effektivt skrir vi inn i ulike tematikkar medan historia vrir og vender på seg.
Barbora er nyfiken og oppslukt av sitt siste objekt. Den stabile kjærasten hennar ser moralske paradoks i krossen mellom liding og estetikk, men for henne er kjærleiken til kunsten størst. Ho er fascinert av mørke sjeler. Oppvekst og uår kan skape skuggar på sinnet. Tjuven kikar på kunstnaren og ser at ho òg kan stri med sitt. Figurane får fram kjensler og tankar i rik mon. Filmen kunne ha falle mellom to stolar, mellom kunstnarportrett og kommentar om eit liv på stoff. I staden lukkast Ree i å flette dei to saman til ei høgre eining om menneske. Det er forfriskande og medrivande.
Norsktoppen
Kunstneren og tyven ser flott ut. Fargekorrigering med flid sømer seg for ein film der kunsten står sentralt. Musikken til Uno Helmersson er nydeleg. Han unngår formlane store dokumentarfilmar ofte lir av. Filmen er vellukka i alle ledd.
Ree segla opp som ein stor dokumentarfilmskapar då han vann ein pris på Sundance-festivalen i vinter. Dei siste åra har norske filmar vunne hovudprisen på dei to største dokumentarfilmfestivalane i verda, med Nowhere to Hide av Zaradasht Ahmed på IDFA i Amsterdam i 2017 og Brødre av Aslaug Holm i 2016 på Hot Docs i Toronto.
Etter ein solid sjakkdebut med Magnus tek Benjamin Ree steget opp til eliten med sin andre film. Det er gildt at fleire nordmenn høyrer til der.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DOKUMENTARFILM
Regi: Benjamin Ree
Kunstneren og tyven
Med: Barbora Kysilkova, Karl-Bertil Nordland
Kinofilm
Barbora er ein tsjekkisk kunstnar som bur i Oslo. Natta etter ein vernissasje blir dei to mest verdifulle av dei naturalistiske verka hennar stolne. Ranet er gjort med stø hender, men er fanga på kamera. Den eine tungt rusa tjuven minnest ikkje noko av akta. Bileta er vekke. Under rettssaka snik Barbora seg bort til han for ein prat. Det blir starten på eit uventa vennskap.
Djupna
Tilgangen regissøren Benjamin Ree har fått til fascinerande folk med ei utruleg historie, er ein draum for dokumentaristar. Han har snikra eit intrikat verk. Filmen er flott skriven. Ree fortel frå ulike synsvinklar og hoppar tilbake for å sjå dei same seansane frå andre sida. Effektivt skrir vi inn i ulike tematikkar medan historia vrir og vender på seg.
Barbora er nyfiken og oppslukt av sitt siste objekt. Den stabile kjærasten hennar ser moralske paradoks i krossen mellom liding og estetikk, men for henne er kjærleiken til kunsten størst. Ho er fascinert av mørke sjeler. Oppvekst og uår kan skape skuggar på sinnet. Tjuven kikar på kunstnaren og ser at ho òg kan stri med sitt. Figurane får fram kjensler og tankar i rik mon. Filmen kunne ha falle mellom to stolar, mellom kunstnarportrett og kommentar om eit liv på stoff. I staden lukkast Ree i å flette dei to saman til ei høgre eining om menneske. Det er forfriskande og medrivande.
Norsktoppen
Kunstneren og tyven ser flott ut. Fargekorrigering med flid sømer seg for ein film der kunsten står sentralt. Musikken til Uno Helmersson er nydeleg. Han unngår formlane store dokumentarfilmar ofte lir av. Filmen er vellukka i alle ledd.
Ree segla opp som ein stor dokumentarfilmskapar då han vann ein pris på Sundance-festivalen i vinter. Dei siste åra har norske filmar vunne hovudprisen på dei to største dokumentarfilmfestivalane i verda, med Nowhere to Hide av Zaradasht Ahmed på IDFA i Amsterdam i 2017 og Brødre av Aslaug Holm i 2016 på Hot Docs i Toronto.
Etter ein solid sjakkdebut med Magnus tek Benjamin Ree steget opp til eliten med sin andre film. Det er gildt at fleire nordmenn høyrer til der.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.