JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

I svevet

Ole Sverre Olsen skriv godlynt om svevande lekamar i ei bok som er tilnærma vektlaus.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ole Sverre Olsen.

Ole Sverre Olsen.

Arkivfoto: Håvard Rem

Ole Sverre Olsen.

Ole Sverre Olsen.

Arkivfoto: Håvard Rem

3530
20230512
3530
20230512

Roman

Ole Sverre Olsen:

Sveveren

Wanax Forlag

Vitskapen når stadig nye høgder og finn ut det eine etter det andre. Det ingen veit enno, kjem nokon til å vita, og mellom oss har me allereie folk som kan dei mest fantastiske ting. Hjernekirurgar og kvantefysikarar, og til og med – visstnok – folk som kan falda eit jerseylaken på ein estetisk akseptabel måte, men å sveva i lause lufta utan hjelp av noko slag, det er det ikkje noko menneske som kan.

Samstundes har sjølv dei aller klokaste framleis til gode å forstå det me oppfattar som tyngdekraft, fullt ut. Men eitkvart er det som gjer at brødskiva ramlar på golvet, med smørsida ned, og ikkje av seg sjølv sprett opp i taket.

Svevekunst

I fabelen – eller romanen – Sveveren skriv Ole Sverre Olsen om ein viss Fernando Nostrami frå Lombardia, ein kar som til tider vert vektlaus og svevar. Ein dag kjem det fram at andre også har byrja å sveva ikring, også dei i Italia, og Fernando vert oppringd av ein barndomskamerat, Martinelli, som no er borgarmeister i Como, i høve saka.

Brått vert det om å gjera å finna ut av årsaka til fenomenet, som det ikkje ser ut til at Fernando har undra seg mykje over i dei mange åra han har meistra svevekunsten. Ikkje har han nytta evna til noko særs heller, og vitskapen, ikkje minst den medisinske, ser ut til å ha ignorert han fullstendig.

Saman med Martinelli tek Fernando til med etterforsking på området, og etter litt om og men kjem dei på sporet av ein alkymist og tidlegare apotekarlærling, Luigi Seriani, som, ikkje uventa for lesaren, er personen bak den tidvise opphevinga av gravitasjonen.

Seriani har, under pseudonymet Angelius Mérelle, skrive ei bok om alkymi, der han nemner at han fekk kunnskap på området frå ein engel som flaug ut or ein elvemusling han hadde sanka i elva Isar, så då skulle alt vere på det reine. Det syner seg også, heilt til slutt, at Seriani, Mérelle og forfattaren Olsen, som då berre presenterer seg som O. S. O, utgjer ei treeining, eller ein Olsen-bande, som vert ein firarbande når engelen er med.

Dette verkar kan hende forvirrande, men Olsen skriv klårt og forstandig om alle fenomena i boka, ikkje slik at ein trur på dei, men likevel på sjarmerande vis, i ei bok som utmerker seg med å vera godlynt. Her står ikkje mykje på spel, og sjølv når svevarane, som har fått evnene sine ved å drikka brus, stig høgt i sky, er dei ikkje i fare på noko vis.

Ingen trugsmål

Frå forfattarskapen til Roald Dahl hugsar vel mange SVK, Store Vennlige Kjempe, og brusen hans, der boblene går nedover, slik at ein kan fjertehoppe, men hjå Olsen er verknaden av det meir verdige slaget. Brusen er ved eit uhell tilsett væske som Seriani, med milde svartekunster, har manipulert, men det er berre for Fernando, som så å seie ramla i styrkedropegryta som foster, at verknaden er permanent.

Dette er ei triveleg bok, lett og luftig, men ikkje keisam. Sjølv om ein kan lesa teksten allegorisk, og sjå svevinga som eit bilete på frelse for den som tek imot nåde (nattverd), skjer det potensielt viktige for mykje på slump til at det får tyngd. Boka saknar eit trugsmål, eit Higgs-boson som tilfører masse, kan hende av di forfattaren, som er god på miljøskildring og tydelegvis er ein kunnskapsrik person, ikkje har funne, eller vil ha, ei retning for teksten. Men på eit anna plan høver det godt med innhaldet, av di romanen vert just svevande.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Ole Sverre Olsen:

Sveveren

Wanax Forlag

Vitskapen når stadig nye høgder og finn ut det eine etter det andre. Det ingen veit enno, kjem nokon til å vita, og mellom oss har me allereie folk som kan dei mest fantastiske ting. Hjernekirurgar og kvantefysikarar, og til og med – visstnok – folk som kan falda eit jerseylaken på ein estetisk akseptabel måte, men å sveva i lause lufta utan hjelp av noko slag, det er det ikkje noko menneske som kan.

Samstundes har sjølv dei aller klokaste framleis til gode å forstå det me oppfattar som tyngdekraft, fullt ut. Men eitkvart er det som gjer at brødskiva ramlar på golvet, med smørsida ned, og ikkje av seg sjølv sprett opp i taket.

Svevekunst

I fabelen – eller romanen – Sveveren skriv Ole Sverre Olsen om ein viss Fernando Nostrami frå Lombardia, ein kar som til tider vert vektlaus og svevar. Ein dag kjem det fram at andre også har byrja å sveva ikring, også dei i Italia, og Fernando vert oppringd av ein barndomskamerat, Martinelli, som no er borgarmeister i Como, i høve saka.

Brått vert det om å gjera å finna ut av årsaka til fenomenet, som det ikkje ser ut til at Fernando har undra seg mykje over i dei mange åra han har meistra svevekunsten. Ikkje har han nytta evna til noko særs heller, og vitskapen, ikkje minst den medisinske, ser ut til å ha ignorert han fullstendig.

Saman med Martinelli tek Fernando til med etterforsking på området, og etter litt om og men kjem dei på sporet av ein alkymist og tidlegare apotekarlærling, Luigi Seriani, som, ikkje uventa for lesaren, er personen bak den tidvise opphevinga av gravitasjonen.

Seriani har, under pseudonymet Angelius Mérelle, skrive ei bok om alkymi, der han nemner at han fekk kunnskap på området frå ein engel som flaug ut or ein elvemusling han hadde sanka i elva Isar, så då skulle alt vere på det reine. Det syner seg også, heilt til slutt, at Seriani, Mérelle og forfattaren Olsen, som då berre presenterer seg som O. S. O, utgjer ei treeining, eller ein Olsen-bande, som vert ein firarbande når engelen er med.

Dette verkar kan hende forvirrande, men Olsen skriv klårt og forstandig om alle fenomena i boka, ikkje slik at ein trur på dei, men likevel på sjarmerande vis, i ei bok som utmerker seg med å vera godlynt. Her står ikkje mykje på spel, og sjølv når svevarane, som har fått evnene sine ved å drikka brus, stig høgt i sky, er dei ikkje i fare på noko vis.

Ingen trugsmål

Frå forfattarskapen til Roald Dahl hugsar vel mange SVK, Store Vennlige Kjempe, og brusen hans, der boblene går nedover, slik at ein kan fjertehoppe, men hjå Olsen er verknaden av det meir verdige slaget. Brusen er ved eit uhell tilsett væske som Seriani, med milde svartekunster, har manipulert, men det er berre for Fernando, som så å seie ramla i styrkedropegryta som foster, at verknaden er permanent.

Dette er ei triveleg bok, lett og luftig, men ikkje keisam. Sjølv om ein kan lesa teksten allegorisk, og sjå svevinga som eit bilete på frelse for den som tek imot nåde (nattverd), skjer det potensielt viktige for mykje på slump til at det får tyngd. Boka saknar eit trugsmål, eit Higgs-boson som tilfører masse, kan hende av di forfattaren, som er god på miljøskildring og tydelegvis er ein kunnskapsrik person, ikkje har funne, eller vil ha, ei retning for teksten. Men på eit anna plan høver det godt med innhaldet, av di romanen vert just svevande.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis