Herleg jubileumsfeiring
Norsk oljehistorie på to timar, med humor og djupaste alvor.
Frå venstre Cato Skimten Storengen, Marianne Hetland, Ane Skumsvoll, Thomas Bye og Henrik Bjelland.
Foto: Dag Jenssen
Haugesund Teater
Klas Abrahamsson:
Oljå – en musikal
Komponist: Anders Brunvær Hauge
Omsetjing: Thomas Bye
Regi: Ida Høy
Scenografi: Gjermund Andresen
Det er 50 år sidan Statoil blei oppretta, og Haugesund Teater markerer jubileet på sitt vis. For å unngå nasjonal sjølvdyrking har dei bede dramatikaren Klas Abrahamsson frå det oljefattige Sverige om å levere eit kritisk sideblikk på ulike sider ved oljerikdommen og kva han har gjort med oss.
Første halvdel av framsyninga gir ei humoristisk framstilling av den tidlegaste oljehistoria, før vi fann olje på norsk kontinentalsokkel. Den delen er av ujamn kvalitet og kunne ha vore korta noko ned. Men stor speleglede, smittande entusiasme og høg sjarmfaktor, der især Ane Skumsvoll og Henrik Bjelland utmerker seg, gjer opp for mykje.
Etter pausen stikk Abrahamsson kniven i den norske oljesjela. Det skjer stadig med humor og satire, men er ofte så råkande at det kjennest. Nasjonalismen og sjølvgodheita får sitt, like så oppfatninga om at det vi produserer, er det reinaste i heile verda. Og den feite velstandsnordmannen med sine nye vaner og aukande krav til velstand blir avkledt. Men i den litt langdryge avslutninga syner oljegudinna at ho vil oss vel, vi får plass i den nye arka medan andre må møte undergangen.
Det finst knapt ein replikk som ikkje blir sungen, alt er sett velfungerande musikk til, som rett nok ikkje alle medverkande beherskar vokalt like godt. Men framsyninga har så mykje galskap, publikumsfriing og overskot at dei fleste veikskapane kan tilgjevast.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Haugesund Teater
Klas Abrahamsson:
Oljå – en musikal
Komponist: Anders Brunvær Hauge
Omsetjing: Thomas Bye
Regi: Ida Høy
Scenografi: Gjermund Andresen
Det er 50 år sidan Statoil blei oppretta, og Haugesund Teater markerer jubileet på sitt vis. For å unngå nasjonal sjølvdyrking har dei bede dramatikaren Klas Abrahamsson frå det oljefattige Sverige om å levere eit kritisk sideblikk på ulike sider ved oljerikdommen og kva han har gjort med oss.
Første halvdel av framsyninga gir ei humoristisk framstilling av den tidlegaste oljehistoria, før vi fann olje på norsk kontinentalsokkel. Den delen er av ujamn kvalitet og kunne ha vore korta noko ned. Men stor speleglede, smittande entusiasme og høg sjarmfaktor, der især Ane Skumsvoll og Henrik Bjelland utmerker seg, gjer opp for mykje.
Etter pausen stikk Abrahamsson kniven i den norske oljesjela. Det skjer stadig med humor og satire, men er ofte så råkande at det kjennest. Nasjonalismen og sjølvgodheita får sitt, like så oppfatninga om at det vi produserer, er det reinaste i heile verda. Og den feite velstandsnordmannen med sine nye vaner og aukande krav til velstand blir avkledt. Men i den litt langdryge avslutninga syner oljegudinna at ho vil oss vel, vi får plass i den nye arka medan andre må møte undergangen.
Det finst knapt ein replikk som ikkje blir sungen, alt er sett velfungerande musikk til, som rett nok ikkje alle medverkande beherskar vokalt like godt. Men framsyninga har så mykje galskap, publikumsfriing og overskot at dei fleste veikskapane kan tilgjevast.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.