Fransk raffinement
Sandra Lied Haga får fram det særeigne ved repertoaret.
Den norske cellisten Sandra Lied Haga.
Foto: Terese Samuelsen
CD
Rita Strohl, César Franck:
Cellosonatar
Sandra Lied Haga, cello; Katja Apekisjeva, klaver. Simax 2023
To omfangsrike franske sonatar for cello og klaver frå slutten av 1800-talet fyller Sandra Lied Hagas nyaste album, der ho blir akkompagnert av russiske Katja Apekisjeva: Grande Sonate dramatique «Titus et Bérénice» av Rita Strohl (1865–1941), og Sonate i A-dur, op. 120, av César Franck (1822–1890). Framføringa er teknisk solid, og i tolkingane får utøvarane fram det særeigne ved repertoaret.
Franck
Belgisk-franske Franck var i si tid kjend som instrumentalkomponist og orgelvirtuos med sans for den klassiske tysk-austerrikske tradisjonen. Etter at han overtok orgelprofessoratet ved Paris-konservatoriet i 1872, kom han til å prega ein heil generasjon unge, franske komponistar. Livsverket hans blir delt i inn i tre periodar, og fiolinsonaten frå 1886, komponert då han var 63 år, er kanskje det viktigaste i den siste bolken. Haga og Apekisjeva spelar verket med cello og klaver, ei omarbeiding den aldrande komponisten gjekk god for.
Sonaten er syklisk, noko som tyder at dei same musikalske temaa kjem att i fleire av satsane. Den varsamt pendlande melodien til celloen i fyrstesatsen blir spelt med lengt og atterhalde uttrykk av Haga, noko som effektivt byggjer opp forventninga til klaverets meir rørlege tema. Likevel ber heile satsen preg av forventning, som eit forspel til det som skal koma. Ekte intensitet oppstår fyrst i den eldfulle andresatsen, der melodien blir driven opp og fram gjennom eit mylder av tonerekkjer i klaveret.
Somme av partia, som blir presist artikulerte av Apekisjeva, minner om klavermusikken til J.S. Bach. Som organist og teorilærar var då òg Franck ein kjennar av barokkens komposisjonslære. I sistesatsen nyttar han ei gamal form, nemleg kanon, der celloen og klaveret spelar same melodi, men med ulikt startstidspunkt. Framføringa er litt nøktern, noko som i grunnen høver bra: Musikken talar for seg sjølv.
Strohl
Franck forfekta den reine instrumentalmusikken. På det punktet skilde han seg frå si yngre landskvinne Rita Strohl. Hennar «store, dramatiske sonate» frå 1892 er i grunnen eit musikalsk drama i fire akter basert på Bérénice, ein tragedie av Jean Racine med handling frå keisar Titus’ tid (79 e.Kr.).
I notane er kvar av satsane forsynte med eit sitat frå Racines skodespel. Over andresatsen, til dømes, står det: «I husværet til Bérénice. Hoffdamene freistar å underhalda henne med song og dans.» Som komponist rår Strohl over eit mangfald av stilar og uttrykk. Denne satsen, som er den mest livfulle, blir av utøvarane spelt med eit musikalsk vidd à la Mendelssohns scenemusikk til Ein midtsommarnattsdraum.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Rita Strohl, César Franck:
Cellosonatar
Sandra Lied Haga, cello; Katja Apekisjeva, klaver. Simax 2023
To omfangsrike franske sonatar for cello og klaver frå slutten av 1800-talet fyller Sandra Lied Hagas nyaste album, der ho blir akkompagnert av russiske Katja Apekisjeva: Grande Sonate dramatique «Titus et Bérénice» av Rita Strohl (1865–1941), og Sonate i A-dur, op. 120, av César Franck (1822–1890). Framføringa er teknisk solid, og i tolkingane får utøvarane fram det særeigne ved repertoaret.
Franck
Belgisk-franske Franck var i si tid kjend som instrumentalkomponist og orgelvirtuos med sans for den klassiske tysk-austerrikske tradisjonen. Etter at han overtok orgelprofessoratet ved Paris-konservatoriet i 1872, kom han til å prega ein heil generasjon unge, franske komponistar. Livsverket hans blir delt i inn i tre periodar, og fiolinsonaten frå 1886, komponert då han var 63 år, er kanskje det viktigaste i den siste bolken. Haga og Apekisjeva spelar verket med cello og klaver, ei omarbeiding den aldrande komponisten gjekk god for.
Sonaten er syklisk, noko som tyder at dei same musikalske temaa kjem att i fleire av satsane. Den varsamt pendlande melodien til celloen i fyrstesatsen blir spelt med lengt og atterhalde uttrykk av Haga, noko som effektivt byggjer opp forventninga til klaverets meir rørlege tema. Likevel ber heile satsen preg av forventning, som eit forspel til det som skal koma. Ekte intensitet oppstår fyrst i den eldfulle andresatsen, der melodien blir driven opp og fram gjennom eit mylder av tonerekkjer i klaveret.
Somme av partia, som blir presist artikulerte av Apekisjeva, minner om klavermusikken til J.S. Bach. Som organist og teorilærar var då òg Franck ein kjennar av barokkens komposisjonslære. I sistesatsen nyttar han ei gamal form, nemleg kanon, der celloen og klaveret spelar same melodi, men med ulikt startstidspunkt. Framføringa er litt nøktern, noko som i grunnen høver bra: Musikken talar for seg sjølv.
Strohl
Franck forfekta den reine instrumentalmusikken. På det punktet skilde han seg frå si yngre landskvinne Rita Strohl. Hennar «store, dramatiske sonate» frå 1892 er i grunnen eit musikalsk drama i fire akter basert på Bérénice, ein tragedie av Jean Racine med handling frå keisar Titus’ tid (79 e.Kr.).
I notane er kvar av satsane forsynte med eit sitat frå Racines skodespel. Over andresatsen, til dømes, står det: «I husværet til Bérénice. Hoffdamene freistar å underhalda henne med song og dans.» Som komponist rår Strohl over eit mangfald av stilar og uttrykk. Denne satsen, som er den mest livfulle, blir av utøvarane spelt med eit musikalsk vidd à la Mendelssohns scenemusikk til Ein midtsommarnattsdraum.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.