Forlagshus langs fjordane
Oddleiv Apneseth fotograferte alle som budde i Jølster, og plasserte dei i særmerkte og historiske situasjonar, som her ved Kjøsnesfjorden. Nokre få stakk seg vekk og er ikkje med i boka som Skald gav ut i 2010.
Foto: Oddleiv Apneseth
Kven må til for å etablere solide forlag vest i fjordane? Ein rektor, ein kultursjef og ein journalist. Og alle dei andre.
Det første forlaget i det som lenge var Sogn og Fjordane, stod Mons Litleré for i 1886. Alt året etter hadde han flytta drifta til Bergen. Åsmund Berthelsen og Magni Øvrebotten gjorde det dei kunne for at Sogn og Fjordane forlag skulle lykkast frå 1982, men etter 28 bøker og 10 årgangar av Sogn og Fjordane Magasin var det kroken på døra.
Musikkskulerektor Lars Nes (38) frå Luster og kultursjef Jon Skjerdal (31) frå Aurland skipa forlaget Skald på Leikanger i Sogn og gav ut dei første bøkene i 1993. Tre år seinare lanserte journalist Tor-kjell Djupedal (38) den første boka frå det nye forlaget sitt i Førde i Sunnfjord. Selja – kulturhistorisk handbok hadde han skrive sjølv, og forlaget blei oppkalla etter boka.
Med namnet frå eit gamalt kultursentrum ville Selja vere forlag for heile Vestlandet. Føremålet var i utgangspunktet så vagt som «å planleggja og gjennomføra prosjekt innan kulturområdet». Dette inklu-derte leiing av Nattjazz i Bergen i ei årrekkje.
Dei to forlaga har utvikla seg parallelt og ulikt. Til og med 2021 hadde Skald gitt ut 352 bøker; av dei var 60 på bokmål og 15 på engelsk. Selja hadde då gitt ut 276 bøker – 256 på nynorsk, 14 på bokmål og 6 på engelsk.
Begge forlaga har skapt scener for mange forfattarar. Rune Tim-berlid blei eit Selja-namn i sak og skjønn, slik Eva Røyrane og Johs. B. Thue blei skaldar i sakprosa. Skjønnlitterære debutantar har det derimot vore få av.
«Vi er opptekne av å fortelje gode og viktige historier, særleg frå det verkelege liv», seier Torkjell Djupedal. Det er blitt mange biografi-ar, og bil og båt dannar ei grunnlinje hos forlaget. Det kom kulturhistorisk vegvisarar og bøker om vegar, tunellar, veghistorier, Fylkesbaatane, skipsforlis i fleire band og båtar med sjel og skipsforlis.
Sakprosaen har også dominert hos Skald, som etter kvart såg jamt meir mot den nasjonale marknaden. Ei av dei største satsingane sine lanserte Skald med ein serie omsetjingar av verdsklassikarar haus-ten 2016. Året etter kom bokklubben Nynorske klassikarar i gang. Gra-fisk raffinerte og gode bøker med kulturhistorie om våningshus, låvar, steinbygningar og vestlandshus gjer seg i møblerte heimar.
Selja har vore særleg god på bruksprosa, Skald best på bokkunst. Begge utvikla systematisk format, titlar og seriar som har tent til å definere rammene for svært mange utgivingar. Difor har såpass små forlag kunna utrette så mykje og klare det sjølve.
Ottar Grepstad
Neste gong: Draumen om vellykka bokseriar
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kven må til for å etablere solide forlag vest i fjordane? Ein rektor, ein kultursjef og ein journalist. Og alle dei andre.
Det første forlaget i det som lenge var Sogn og Fjordane, stod Mons Litleré for i 1886. Alt året etter hadde han flytta drifta til Bergen. Åsmund Berthelsen og Magni Øvrebotten gjorde det dei kunne for at Sogn og Fjordane forlag skulle lykkast frå 1982, men etter 28 bøker og 10 årgangar av Sogn og Fjordane Magasin var det kroken på døra.
Musikkskulerektor Lars Nes (38) frå Luster og kultursjef Jon Skjerdal (31) frå Aurland skipa forlaget Skald på Leikanger i Sogn og gav ut dei første bøkene i 1993. Tre år seinare lanserte journalist Tor-kjell Djupedal (38) den første boka frå det nye forlaget sitt i Førde i Sunnfjord. Selja – kulturhistorisk handbok hadde han skrive sjølv, og forlaget blei oppkalla etter boka.
Med namnet frå eit gamalt kultursentrum ville Selja vere forlag for heile Vestlandet. Føremålet var i utgangspunktet så vagt som «å planleggja og gjennomføra prosjekt innan kulturområdet». Dette inklu-derte leiing av Nattjazz i Bergen i ei årrekkje.
Dei to forlaga har utvikla seg parallelt og ulikt. Til og med 2021 hadde Skald gitt ut 352 bøker; av dei var 60 på bokmål og 15 på engelsk. Selja hadde då gitt ut 276 bøker – 256 på nynorsk, 14 på bokmål og 6 på engelsk.
Begge forlaga har skapt scener for mange forfattarar. Rune Tim-berlid blei eit Selja-namn i sak og skjønn, slik Eva Røyrane og Johs. B. Thue blei skaldar i sakprosa. Skjønnlitterære debutantar har det derimot vore få av.
«Vi er opptekne av å fortelje gode og viktige historier, særleg frå det verkelege liv», seier Torkjell Djupedal. Det er blitt mange biografi-ar, og bil og båt dannar ei grunnlinje hos forlaget. Det kom kulturhistorisk vegvisarar og bøker om vegar, tunellar, veghistorier, Fylkesbaatane, skipsforlis i fleire band og båtar med sjel og skipsforlis.
Sakprosaen har også dominert hos Skald, som etter kvart såg jamt meir mot den nasjonale marknaden. Ei av dei største satsingane sine lanserte Skald med ein serie omsetjingar av verdsklassikarar haus-ten 2016. Året etter kom bokklubben Nynorske klassikarar i gang. Gra-fisk raffinerte og gode bøker med kulturhistorie om våningshus, låvar, steinbygningar og vestlandshus gjer seg i møblerte heimar.
Selja har vore særleg god på bruksprosa, Skald best på bokkunst. Begge utvikla systematisk format, titlar og seriar som har tent til å definere rammene for svært mange utgivingar. Difor har såpass små forlag kunna utrette så mykje og klare det sjølve.
Ottar Grepstad
Neste gong: Draumen om vellykka bokseriar
Fleire artiklar
Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.
Foto: Heiko Junge / NTB
Effektivisering er ikkje berginga
Korleis gje bønder rettferdig inntekt når dei framleis skal vere sjølvstendig næringsdrivande?
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.