JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

«Når befrielsen kommer utfordrar den rettskafne helteforteljinga.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Filmen er basert på ei sann historie frå slutten av andre verdskrigen.

Filmen er basert på ei sann historie frå slutten av andre verdskrigen.

Foto: Andreas Bastiansen

Filmen er basert på ei sann historie frå slutten av andre verdskrigen.

Filmen er basert på ei sann historie frå slutten av andre verdskrigen.

Foto: Andreas Bastiansen

2687
20240308
2687
20240308

Drama

Regi: Anders Walter

Når befrielsen kommer

Med: Pilou Asbæk, Lasse Peter Larsen, Morten Hee Andersen
Kinofilm

Hippokratiske dilemma

Kven er fienden når den som treng hjelp, er eit menneske?

Krigen går mot slutten, og hundretusenvis av tyske flyktningar treng ein plass å gjera av seg. Okkupasjonsmakta Tyskland påla danskane å husa flyktningar, og ein av dei var Ryslinge Højskole på Fyn. Rektor Jakob (Asbæk) får brått både vrine nazistar og vrine kollegaer å ta omsyn til. Og sanningsvitne til den forvirrande gråsona er den vesle sonen, Søren (Larsen).

Helt eller delt

Molltonane smyg seg inn alt før fyrste bilete er på lerretet, og det er aldeles tydeleg at her skal me bli førte gjennom ein film av typen me har sett mange gongar før: andre verdskrig, motstandsrørsla og skadelidande barn, godt blanda saman for å røra hjartestrengane våre.

Men så er Når befrielsen kommer eit gledeleg hakk over dette, for sjåaren må heile tida tenka: «Kva ville eg gjort?» Det er ikkje ei rein heltedyrking av alle som var motstandsfolk. Dette var også tilfellet i Kampen om Narvik (2022). Sjølv om dei begge spelar på små fiolinar og altfor rein og pen garderobe, framhevar dei kompleksiteten, og særleg eg som ikkje har opplevd krig(en), har godt av å tenka over kor feil valet mellom svart og kvit er, når grå er den dominerande fargen.

«Filmen har vore ein velfortent og forståeleg publikumssuksess i Danmark.»

Når befrielsen kommer (forfilm)

Realistisk

Hadde det berre vore slik at naud og krig fekk fram det beste i oss! Men kva tid var det bra for menneskeslekta å måtta velja mellom ven og fiende? Polarisering er med rette eit stygt ord, og Når befrielsen kommer får dette fram på ein klok måte. Særleg sett gjennom barneauge blir moral avgjord av dei sterkaste i skulegarden, ikkje av ein slags innebygd mekanisme me så edelt skal ha fått medfødt.

Vesle Søren blir sterkt spelt av Lasse Peter Larsen, og ein del av scenane er verkeleg til å bli knust av. Ingen barn skal måtta gjennomgå noko på den måten både han og dei tyske flyktningbarna må, og så veit me så vel at det må dei – dag etter dag, også i 2024. Menneskelege dilemma kan verta umenneskelege når du må ta omsyn til politikk og nasjonalitet.

Når befrielsen kommer utfordrar den rettskafne helteforteljinga, men held seg elles trufast til den klassiske krigsfilmestetikken. Filmen har vore ein velfortent og forståeleg publikumssuksess i Danmark, og sjølv om nestenhistoriske filmar skal takast med ei klype salt, er problemstillingane her skremmande reelle og overførbare.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, programskapar, kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Drama

Regi: Anders Walter

Når befrielsen kommer

Med: Pilou Asbæk, Lasse Peter Larsen, Morten Hee Andersen
Kinofilm

Hippokratiske dilemma

Kven er fienden når den som treng hjelp, er eit menneske?

Krigen går mot slutten, og hundretusenvis av tyske flyktningar treng ein plass å gjera av seg. Okkupasjonsmakta Tyskland påla danskane å husa flyktningar, og ein av dei var Ryslinge Højskole på Fyn. Rektor Jakob (Asbæk) får brått både vrine nazistar og vrine kollegaer å ta omsyn til. Og sanningsvitne til den forvirrande gråsona er den vesle sonen, Søren (Larsen).

Helt eller delt

Molltonane smyg seg inn alt før fyrste bilete er på lerretet, og det er aldeles tydeleg at her skal me bli førte gjennom ein film av typen me har sett mange gongar før: andre verdskrig, motstandsrørsla og skadelidande barn, godt blanda saman for å røra hjartestrengane våre.

Men så er Når befrielsen kommer eit gledeleg hakk over dette, for sjåaren må heile tida tenka: «Kva ville eg gjort?» Det er ikkje ei rein heltedyrking av alle som var motstandsfolk. Dette var også tilfellet i Kampen om Narvik (2022). Sjølv om dei begge spelar på små fiolinar og altfor rein og pen garderobe, framhevar dei kompleksiteten, og særleg eg som ikkje har opplevd krig(en), har godt av å tenka over kor feil valet mellom svart og kvit er, når grå er den dominerande fargen.

«Filmen har vore ein velfortent og forståeleg publikumssuksess i Danmark.»

Når befrielsen kommer (forfilm)

Realistisk

Hadde det berre vore slik at naud og krig fekk fram det beste i oss! Men kva tid var det bra for menneskeslekta å måtta velja mellom ven og fiende? Polarisering er med rette eit stygt ord, og Når befrielsen kommer får dette fram på ein klok måte. Særleg sett gjennom barneauge blir moral avgjord av dei sterkaste i skulegarden, ikkje av ein slags innebygd mekanisme me så edelt skal ha fått medfødt.

Vesle Søren blir sterkt spelt av Lasse Peter Larsen, og ein del av scenane er verkeleg til å bli knust av. Ingen barn skal måtta gjennomgå noko på den måten både han og dei tyske flyktningbarna må, og så veit me så vel at det må dei – dag etter dag, også i 2024. Menneskelege dilemma kan verta umenneskelege når du må ta omsyn til politikk og nasjonalitet.

Når befrielsen kommer utfordrar den rettskafne helteforteljinga, men held seg elles trufast til den klassiske krigsfilmestetikken. Filmen har vore ein velfortent og forståeleg publikumssuksess i Danmark, og sjølv om nestenhistoriske filmar skal takast med ei klype salt, er problemstillingane her skremmande reelle og overførbare.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, programskapar, kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Fleire artiklar

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Krigen mellom kjønna

Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis