JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Fram og tilbake til framtida

Jo Eggens dikt svingar og treffer.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jo Eggen er lyrikar og gjendiktar.

Jo Eggen er lyrikar og gjendiktar.

Foto: Aschehoug

Jo Eggen er lyrikar og gjendiktar.

Jo Eggen er lyrikar og gjendiktar.

Foto: Aschehoug

2707
20211001
2707
20211001

DIKT

Jo Eggen:

Dikt om Sverige

Aschehoug 2020

I Stavkirkedikt (2010), Øydikt (2013) og Ruindikt (2017) er reisa ei ramme for Jo Eggens dikt. Også i fjorårets diktbok, Dikt om Sverige, er reisa eit integrert motiv, på fleire plan: Fyrst er det ei reise til ulike stadar i Sverige, samstundes som dikta også fører ein attende til barndomens reise til Sverige på 1960-talet og til framtida ein der og den gong såg for seg.

Sosiale fuglar

Framtida og framsteget handlar om bygginga av blokker og byar, oppførte i lys av den sosiale ingeniørkunstens og sosialdemokratiets framtidsdraum. På sett og vis skriv Eggen om denne framtida idet ho er iferd med å bryte saman.

Det startar med eit dikt om kaiene, eg-et observerer dei ute på røykeplassen. Kaier er sosiale fuglar som søkjer og søv saman i talrike flokkar. Kaiene fungerer som bilete på denne historiske epoken, men kaiene er også skilde frå menneska og den historia dikta krinsar om: «Jeg vil aldri kunne snakke med kaiene/ jeg er en annen enn dem».

«Tida var tida/ tida behøvde tida», står det i eit dikt. For at tida skal verte til ei notid og ei framtid, treng ho eit brot, eit før, slik at den sosiale ingeniørkunsten kunne syne dei lyse romma fram på bakgrunn av noko avfeldig, mørkt og kornete.

Sjølv om dikta søkjer seg attende til framtida, for å undersøkje framtidsbileta, gir dei indirekte også eit taust, iblant også eksplisitt ironisk bod om korleis samtidas naive framtidsbilete fortonar seg, «der Ingen styrer, for tinga/ er jo bare slik de er når de er virkelige/ når de er kvitt sosialdemokratiets båndtvang/ nå springer virkelighetens hund glad og kreativ omkring».

Sentral periferi

Det finst eit anna lokkande sentrum, eller ein sentral periferi, i Eggens diktbok. Nemleg alle trea som diktboka yrer av. Trea har ei lang mytologisk historie. Og treet reknar ein som solid og bufast, men kor er eigentleg treet? «Hva om du er/ her du ikke er». Treet som strekkjer seg, er på fleire plan samstundes, frå røtene djupt under jorda til greinene som strevar oppover og breier seg horisontalt, utover. Dei er også historiske vesen. Under reisa ser eg-et tre som må ha vore der då han var der på 60-talet, i barndomen. Eit tre er «det som ikke er oss», og som «forteller oss hva vi er».

Dikta til Eggen er stringente og sprelske, fulle av brot og framhald. Dikta kan rett som det er, bryte ut i ramme politiske karakteristikkar: «Hvor er staten i Sverige/ er den blitt forbudt», for så å vri seg rett inn i det vene, for å synge.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

DIKT

Jo Eggen:

Dikt om Sverige

Aschehoug 2020

I Stavkirkedikt (2010), Øydikt (2013) og Ruindikt (2017) er reisa ei ramme for Jo Eggens dikt. Også i fjorårets diktbok, Dikt om Sverige, er reisa eit integrert motiv, på fleire plan: Fyrst er det ei reise til ulike stadar i Sverige, samstundes som dikta også fører ein attende til barndomens reise til Sverige på 1960-talet og til framtida ein der og den gong såg for seg.

Sosiale fuglar

Framtida og framsteget handlar om bygginga av blokker og byar, oppførte i lys av den sosiale ingeniørkunstens og sosialdemokratiets framtidsdraum. På sett og vis skriv Eggen om denne framtida idet ho er iferd med å bryte saman.

Det startar med eit dikt om kaiene, eg-et observerer dei ute på røykeplassen. Kaier er sosiale fuglar som søkjer og søv saman i talrike flokkar. Kaiene fungerer som bilete på denne historiske epoken, men kaiene er også skilde frå menneska og den historia dikta krinsar om: «Jeg vil aldri kunne snakke med kaiene/ jeg er en annen enn dem».

«Tida var tida/ tida behøvde tida», står det i eit dikt. For at tida skal verte til ei notid og ei framtid, treng ho eit brot, eit før, slik at den sosiale ingeniørkunsten kunne syne dei lyse romma fram på bakgrunn av noko avfeldig, mørkt og kornete.

Sjølv om dikta søkjer seg attende til framtida, for å undersøkje framtidsbileta, gir dei indirekte også eit taust, iblant også eksplisitt ironisk bod om korleis samtidas naive framtidsbilete fortonar seg, «der Ingen styrer, for tinga/ er jo bare slik de er når de er virkelige/ når de er kvitt sosialdemokratiets båndtvang/ nå springer virkelighetens hund glad og kreativ omkring».

Sentral periferi

Det finst eit anna lokkande sentrum, eller ein sentral periferi, i Eggens diktbok. Nemleg alle trea som diktboka yrer av. Trea har ei lang mytologisk historie. Og treet reknar ein som solid og bufast, men kor er eigentleg treet? «Hva om du er/ her du ikke er». Treet som strekkjer seg, er på fleire plan samstundes, frå røtene djupt under jorda til greinene som strevar oppover og breier seg horisontalt, utover. Dei er også historiske vesen. Under reisa ser eg-et tre som må ha vore der då han var der på 60-talet, i barndomen. Eit tre er «det som ikke er oss», og som «forteller oss hva vi er».

Dikta til Eggen er stringente og sprelske, fulle av brot og framhald. Dikta kan rett som det er, bryte ut i ramme politiske karakteristikkar: «Hvor er staten i Sverige/ er den blitt forbudt», for så å vri seg rett inn i det vene, for å synge.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Dikta til Jo Eggen er stringente og sprelske, fulle av brot og framhald.

Fleire artiklar

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Det er ein svir å oppleve korleis den bokelskande Matilda tar eit oppgjer med vonde rektor Trunchbull.

Det er ein svir å oppleve korleis den bokelskande Matilda tar eit oppgjer med vonde rektor Trunchbull.

Foto: Grethe Nygaard, Rogaland Teater

TeaterMeldingar
DAG OG TID

Festleg framsyning av musikalen Matilda

Matilda har i årevis gjort suksess som musikal. No også på Rogaland Teater.

Den tsjekkiske nasjonalromantikaren Antonín Dvořák (1841–1904).

Den tsjekkiske nasjonalromantikaren Antonín Dvořák (1841–1904).

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Grått og keisamt

Bestion mislukkast i å modernisera Scarlatti og Dvořák.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

Ordskifte
Anne GunnPettersen

Ein endrar ikkje naturen med talemåtar

HumorFeature

Matprat og alder

Sei meg korleis du uttalar namn på matvarer, og eg skal seia kor gamal du er.

May Linn Clement
HumorFeature

Matprat og alder

Sei meg korleis du uttalar namn på matvarer, og eg skal seia kor gamal du er.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis