Arkivet: Meir Revolver
Beatles-industrien jobbar på, og turen er komen til å røske tak i innhaldet på heilt fabelaktige Revolver (1966), som ein med gode grunnar kan hevde er ei før-og-etter-utgiving i katalogen til bandet. Her såg ein tydelege teikn på den eksperimenterande, kreative leiken med ord, instrument og lyd som skulle verte så viktig på platene som følgde, og ein møtte eit Beatles som stod på terskelen til noko nytt.
Den nye utgåva er miksa og optimalisert på beste vis, slik Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967) vart det for fem år sidan, The White Album (1968) for fire år sidan, Abbey Road (1969) for tre år sidan, og Let It Be (1970) i fjor. I hovudsetet bak arbeidet finst produsent Giles Martin, sonen til den legendariske Beatles-produsenten George Martin (1926–2016).
For dei av oss som klarer oss heilt fint med lyden som alt finst på tidlegare utgåver, er det også interessante ting å hente i desse nye konfigurasjonane av Revolver. Ei lita bok inneheld nye tekstar av Paul McCartney og Giles Martin og – kanskje endå meir pirrande – eit essay av Questlove. Spor-for-spor-merknader er skrivne av Beatles-hovudet Kevin Howlett. Det finst også mykje snadder frå arkivet på sidene i heftet, som handskrivne tekstar og slikt.
Desse folka er saktens gode på å gi ut same plata igjen og igjen.
Øyvind Vågnes
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Beatles-industrien jobbar på, og turen er komen til å røske tak i innhaldet på heilt fabelaktige Revolver (1966), som ein med gode grunnar kan hevde er ei før-og-etter-utgiving i katalogen til bandet. Her såg ein tydelege teikn på den eksperimenterande, kreative leiken med ord, instrument og lyd som skulle verte så viktig på platene som følgde, og ein møtte eit Beatles som stod på terskelen til noko nytt.
Den nye utgåva er miksa og optimalisert på beste vis, slik Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967) vart det for fem år sidan, The White Album (1968) for fire år sidan, Abbey Road (1969) for tre år sidan, og Let It Be (1970) i fjor. I hovudsetet bak arbeidet finst produsent Giles Martin, sonen til den legendariske Beatles-produsenten George Martin (1926–2016).
For dei av oss som klarer oss heilt fint med lyden som alt finst på tidlegare utgåver, er det også interessante ting å hente i desse nye konfigurasjonane av Revolver. Ei lita bok inneheld nye tekstar av Paul McCartney og Giles Martin og – kanskje endå meir pirrande – eit essay av Questlove. Spor-for-spor-merknader er skrivne av Beatles-hovudet Kevin Howlett. Det finst også mykje snadder frå arkivet på sidene i heftet, som handskrivne tekstar og slikt.
Desse folka er saktens gode på å gi ut same plata igjen og igjen.
Øyvind Vågnes
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.