Viktig
folkerøysting
Fylkestinget i Finnmark vedtok før påske å halda folkerøysting om samanslåing av Finnmark og Troms fylkeskommunar. Folkerøystinga skal vera 14. mai, med høve til førehandsrøysting frå 7. mai.
Bra! Fylkesstyret i Finnmark har gjort eit klokt og viktig vedtak. Så synd at ikkje fleire fylke har gjort det same. Østfold, til dømes, som skal inn i den merkelege konstruksjonen Viken og koma i same fylke som Haugastøl og Kongsberg.
Ei meiningsmåling som NRK fekk laga, syner at 86 prosent i Finnmark er mot tvangssamanslåing av dei to fylka Finnmark og Troms. 10 prosent er for. I Troms er 73 prosent mot samanslåing, 21 prosent for.
Dessutan vil 72 prosent i Finnmark halda fram kampen mot samanslåinga sjølv om samanslåinga er vedteken av Stortinget. 50 prosent vil det same i Troms. Dette er tydeleg tale og syner at vedtaket til Stortinget har svært liten støtte lokalt.
Og det er lett å skjøna. Finnmark og Troms har kvar for seg sterke identitetar knytte til seg. Dessutan veit nok finnmarkingane med seg sjølve at på sikt vil dei tapa på ei samanslåing. Når det nye storfylket er på plass, vil mykje over tid verta sentralisert mot Tromsø. Noko anna vil vera svært overraskande.
Regjeringa og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland står så langt på sitt: «Jeg er kjent med den sterke motstanden i Finnmark og at de nå planlegger en folkeavstemning. En folkeavstemning vil ikke bringe noen nye momenter inn i saken. Stortinget kjente også godt til denne motstanden begge gangene sammenslåingen ble behandlet», seier ho i ein e-post til Dag og Tid.
Men skulle fleirtalet i Finnmark røysta mot samanslåinga, vil Stortinget tena på å snu i denne saka. Det ville vore eit godt døme på eit smidig og lydhøyrt demokrati der staten høyrer på folket. I Noreg, der demokratiet står sterkt, kan vi nettopp tillata oss slike snuoperasjonar. Statsmakta vert ikkje svekt av den grunn. Snarare tvert om, det vil heller auka truverdet til regjering og storting.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Fylkestinget i Finnmark vedtok før påske å halda folkerøysting om samanslåing av Finnmark og Troms fylkeskommunar. Folkerøystinga skal vera 14. mai, med høve til førehandsrøysting frå 7. mai.
Bra! Fylkesstyret i Finnmark har gjort eit klokt og viktig vedtak. Så synd at ikkje fleire fylke har gjort det same. Østfold, til dømes, som skal inn i den merkelege konstruksjonen Viken og koma i same fylke som Haugastøl og Kongsberg.
Ei meiningsmåling som NRK fekk laga, syner at 86 prosent i Finnmark er mot tvangssamanslåing av dei to fylka Finnmark og Troms. 10 prosent er for. I Troms er 73 prosent mot samanslåing, 21 prosent for.
Dessutan vil 72 prosent i Finnmark halda fram kampen mot samanslåinga sjølv om samanslåinga er vedteken av Stortinget. 50 prosent vil det same i Troms. Dette er tydeleg tale og syner at vedtaket til Stortinget har svært liten støtte lokalt.
Og det er lett å skjøna. Finnmark og Troms har kvar for seg sterke identitetar knytte til seg. Dessutan veit nok finnmarkingane med seg sjølve at på sikt vil dei tapa på ei samanslåing. Når det nye storfylket er på plass, vil mykje over tid verta sentralisert mot Tromsø. Noko anna vil vera svært overraskande.
Regjeringa og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland står så langt på sitt: «Jeg er kjent med den sterke motstanden i Finnmark og at de nå planlegger en folkeavstemning. En folkeavstemning vil ikke bringe noen nye momenter inn i saken. Stortinget kjente også godt til denne motstanden begge gangene sammenslåingen ble behandlet», seier ho i ein e-post til Dag og Tid.
Men skulle fleirtalet i Finnmark røysta mot samanslåinga, vil Stortinget tena på å snu i denne saka. Det ville vore eit godt døme på eit smidig og lydhøyrt demokrati der staten høyrer på folket. I Noreg, der demokratiet står sterkt, kan vi nettopp tillata oss slike snuoperasjonar. Statsmakta vert ikkje svekt av den grunn. Snarare tvert om, det vil heller auka truverdet til regjering og storting.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.