Ut med mobilen i skulen
Endeleg er det von om at mobilbruk vert forbode i skulen.
Foto: Lise Åserud / NTB
«Eg klarer ikkje å finna gode argument for kvifor mobiltelefonane skal ha ein naturleg plass i skulen», kom det brått frå regjeringshald på NRK sist veke. Endeleg er det von om at mobilbruk vert forbode i skulen.
Den nye kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun har skjøna det, sjølv om ho ikkje har sagt eit klart ja til forbod enno. Høgres landmøte har derimot ikkje skjøna det. Tidlegare i år røysta fleirtalet ned fleire gode framlegg om tydelege reglar. Men motstanden går på tvers av partigrensene. Tidlegare skulebyråd i Bergen, Linn Katrin Pilskog (Ap), var òg mot eit forbod i vinter. Ho oppmoda i staden skulane til å læra elevane digital danning. Lukke til!
Som Nordtun så korrekt sa, veit vi nok om at mobilbruk fører til mindre læring og dårlegare sosiale relasjonar. Og det er ingen fare for at elevane skal mista digital kunnskap sjølv om mobilen forsvinn frå skulen. Borna er meir enn nok aktive på fritida til å læra seg det som trengst.
Ein god del lærarar og rektorar har gått inn for forbod eller strenge reglar, men langt frå alle. Enno er det mange skular som har altfor liberale reglar for mobilbruken. Mange skular har rett og slett svikta elevane sine og gjeve dei dårlegare læringsvilkår enn dei elles kunne ha hatt. Og igjen er det dei svake elevane som vert mest råka av eit manglande forbod. Det er dei som lettast lèt seg distrahera.
I det heile må ein gjera det som gjerast kan for å få ned skjermbruken blant born og unge. No har Nordtun byrja med mobilen, det neste må vera å få drastisk ned bruken av digitale læremiddel i skulen.
Norske born les mindre og dårlegare enn før. Skulen må ta det meir på alvor og medverka til å snu trenden. Ein mobilfri skulekvardag er ein god start.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Eg klarer ikkje å finna gode argument for kvifor mobiltelefonane skal ha ein naturleg plass i skulen», kom det brått frå regjeringshald på NRK sist veke. Endeleg er det von om at mobilbruk vert forbode i skulen.
Den nye kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun har skjøna det, sjølv om ho ikkje har sagt eit klart ja til forbod enno. Høgres landmøte har derimot ikkje skjøna det. Tidlegare i år røysta fleirtalet ned fleire gode framlegg om tydelege reglar. Men motstanden går på tvers av partigrensene. Tidlegare skulebyråd i Bergen, Linn Katrin Pilskog (Ap), var òg mot eit forbod i vinter. Ho oppmoda i staden skulane til å læra elevane digital danning. Lukke til!
Som Nordtun så korrekt sa, veit vi nok om at mobilbruk fører til mindre læring og dårlegare sosiale relasjonar. Og det er ingen fare for at elevane skal mista digital kunnskap sjølv om mobilen forsvinn frå skulen. Borna er meir enn nok aktive på fritida til å læra seg det som trengst.
Ein god del lærarar og rektorar har gått inn for forbod eller strenge reglar, men langt frå alle. Enno er det mange skular som har altfor liberale reglar for mobilbruken. Mange skular har rett og slett svikta elevane sine og gjeve dei dårlegare læringsvilkår enn dei elles kunne ha hatt. Og igjen er det dei svake elevane som vert mest råka av eit manglande forbod. Det er dei som lettast lèt seg distrahera.
I det heile må ein gjera det som gjerast kan for å få ned skjermbruken blant born og unge. No har Nordtun byrja med mobilen, det neste må vera å få drastisk ned bruken av digitale læremiddel i skulen.
Norske born les mindre og dårlegare enn før. Skulen må ta det meir på alvor og medverka til å snu trenden. Ein mobilfri skulekvardag er ein god start.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.