JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå historiaKunnskap

Ytringsfridommen – no

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Rasmus Paludan nyttar den svenske ytingsfridommen til å brenne ei utgåve av Koranen utanfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.

Rasmus Paludan nyttar den svenske ytingsfridommen til å brenne ei utgåve av Koranen utanfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.

Foto: Fredrik Sandberg/TT / NTB

Rasmus Paludan nyttar den svenske ytingsfridommen til å brenne ei utgåve av Koranen utanfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.

Rasmus Paludan nyttar den svenske ytingsfridommen til å brenne ei utgåve av Koranen utanfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.

Foto: Fredrik Sandberg/TT / NTB

2944
20230310
2944
20230310

Førre fredag skreiv eg om alt rommet ytringsfridommen hadde rydda seg dei siste hundreåra. Etter kvart vart det lov å ytre seg frimodig om det meste, som Gud og kongen og mykje anna.

Men når det gjeld krig, militærsaker, alliansar og den slags, må ytringsfridommen framleis trø varleg om han ikkje vil komme i konflikt med mektige krefter i samfunnet.

Under den siste verdskrigen stod det fram ei sterk motstandsrørsle i Finnmark. Denne rørsla hadde eit nært samarbeid med grannen i aust, Sovjetunionen. Dei hadde sams fiende, nazismen og Hitler.

Så var krigen over, og det vart kald krig. Gamle venner i Finnmark kom på kvar si side i denne nye krigen. Sovjetunionen vart fienden. Det gamle samarbeidet fekk eit mistankens slør over seg.

Uroa for Sovjetunionens framtidsplanar var reell. Hendingar sør for oss var skremmande: Aust-Berlin, Tsjekkoslovakia, Ungarn.

Resultatet vart at gamle motstandsfolk vart overvakte og trakasserte. Var dei til å stole på i dagens situasjon?

Å vere kritisk til det som her skjedde, var ikkje lett. Makta imot var for stor.

Ytringsfridommen hadde dårlege kår, fordi det var blitt så kaldt i verda.

Først mange år etter krigen fekk Finnmarks motstandfolk sitt minnemerke i Kiberg, eit sentrum for motstanden. Kong Harald delte ut heider. Lund-kommisjonen og bøkene til Kjell Fjørtoft fortel om vilkåra for ytringsfridommen i vinterkulden.

Varslarar i USA som fortel om amerikanske overgrep i krigen mot internasjonal terror, kjem på kant med systemet og får det vanskeleg, om dei då ikkje rømmer landet. Å bruke ytringsfridommen som ein varslingsrett kan vere risikabelt.

Dansken Rasmus Paludan ser med uro på det han ser som islamiseringa av Vesten. For å åtvare mot dette bruker han den lovfesta ytringsretten sin. Han brenner Koranen, blad for blad, utanfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.

Muslimar blir rasande, president Erdogan i Tyrkia også.

No søkjer Sverige seg inn i Nato, etter tiår med nøytralitet, skremde av Russlands framferd i Ukraina.

No er regelverket i Nato slik at alle medlemmene må godkjenne nykommarar før dei blir sleppte inn.

Og no seier Tyrkias president nei til å sleppe det koranbrennade Sverige inn i Natos trygge hamn. Og han verkar såra, kompromisslaus, sint og ubøyeleg.

Dermed er Sverige i ein situasjon der den lovfesta ytringsfridommen, no som koranbrenning, blokkerer den viktigaste utanrikspolitiske avgjerda landet har tatt i moderne tid.

Det handlar om rikets tryggleik i ei farlegare verd. Og no stengjer Rasmus Paludan og president Erdogan Sverige ute frå den forsvarsalliansen dei meiner dei treng.

Det står att å sjå om Sverige kan eller vil finne seg i dette, om ytringsfridommen, no som koranbrenning, får overprøve svenske val i tryggingsspørsmål.

Å halde landet trygt er den viktigaste oppgåva for ei regjering.

Det er ikkje innlysande at ytringsfridommen, no som koranbrenning, kjem uskadd frå dette.

Andreas Skartveit

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Førre fredag skreiv eg om alt rommet ytringsfridommen hadde rydda seg dei siste hundreåra. Etter kvart vart det lov å ytre seg frimodig om det meste, som Gud og kongen og mykje anna.

Men når det gjeld krig, militærsaker, alliansar og den slags, må ytringsfridommen framleis trø varleg om han ikkje vil komme i konflikt med mektige krefter i samfunnet.

Under den siste verdskrigen stod det fram ei sterk motstandsrørsle i Finnmark. Denne rørsla hadde eit nært samarbeid med grannen i aust, Sovjetunionen. Dei hadde sams fiende, nazismen og Hitler.

Så var krigen over, og det vart kald krig. Gamle venner i Finnmark kom på kvar si side i denne nye krigen. Sovjetunionen vart fienden. Det gamle samarbeidet fekk eit mistankens slør over seg.

Uroa for Sovjetunionens framtidsplanar var reell. Hendingar sør for oss var skremmande: Aust-Berlin, Tsjekkoslovakia, Ungarn.

Resultatet vart at gamle motstandsfolk vart overvakte og trakasserte. Var dei til å stole på i dagens situasjon?

Å vere kritisk til det som her skjedde, var ikkje lett. Makta imot var for stor.

Ytringsfridommen hadde dårlege kår, fordi det var blitt så kaldt i verda.

Først mange år etter krigen fekk Finnmarks motstandfolk sitt minnemerke i Kiberg, eit sentrum for motstanden. Kong Harald delte ut heider. Lund-kommisjonen og bøkene til Kjell Fjørtoft fortel om vilkåra for ytringsfridommen i vinterkulden.

Varslarar i USA som fortel om amerikanske overgrep i krigen mot internasjonal terror, kjem på kant med systemet og får det vanskeleg, om dei då ikkje rømmer landet. Å bruke ytringsfridommen som ein varslingsrett kan vere risikabelt.

Dansken Rasmus Paludan ser med uro på det han ser som islamiseringa av Vesten. For å åtvare mot dette bruker han den lovfesta ytringsretten sin. Han brenner Koranen, blad for blad, utanfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.

Muslimar blir rasande, president Erdogan i Tyrkia også.

No søkjer Sverige seg inn i Nato, etter tiår med nøytralitet, skremde av Russlands framferd i Ukraina.

No er regelverket i Nato slik at alle medlemmene må godkjenne nykommarar før dei blir sleppte inn.

Og no seier Tyrkias president nei til å sleppe det koranbrennade Sverige inn i Natos trygge hamn. Og han verkar såra, kompromisslaus, sint og ubøyeleg.

Dermed er Sverige i ein situasjon der den lovfesta ytringsfridommen, no som koranbrenning, blokkerer den viktigaste utanrikspolitiske avgjerda landet har tatt i moderne tid.

Det handlar om rikets tryggleik i ei farlegare verd. Og no stengjer Rasmus Paludan og president Erdogan Sverige ute frå den forsvarsalliansen dei meiner dei treng.

Det står att å sjå om Sverige kan eller vil finne seg i dette, om ytringsfridommen, no som koranbrenning, får overprøve svenske val i tryggingsspørsmål.

Å halde landet trygt er den viktigaste oppgåva for ei regjering.

Det er ikkje innlysande at ytringsfridommen, no som koranbrenning, kjem uskadd frå dette.

Andreas Skartveit

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.

Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.

Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Høgt spel i New York

Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis