JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Sovjetisk vinter

Viktor Kortsjnoj i Sveits før VM 1978.

Viktor Kortsjnoj i Sveits før VM 1978.

SjakkKunnskap

Sovjetisk vinter

Viktor Kortsjnoj i Sveits før VM 1978.

Viktor Kortsjnoj i Sveits før VM 1978.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2271
20230324
2271
20230324

«Winter Is Coming» heiter ei av bøkene til eksilrussaren Garri Kasparov. Men spalta i dag er ikkje metaforisk, berre konkret.

Om ein i dag pratar med unge russarar eller ukrainarar om ski, vil dei automatisk tenkja på nedoverski, altså alpint. Eg forklåra nyleg ei ukrainsk jente at langrenn, som vi likar i Noreg, er som skiskyting utan skyting. Om det er mogleg å sjå for seg noko slikt. Jau, det hadde ho sett ein gong på TV.

Men Sovjetunionen var annleis, meir som Noreg. Patriarken i sovjetisk sjakk, Mikhail Botvinnik, spela om VM-tittelen i Moskva frå 1948 til 1963. Han bad om at VM-kampane vart spela i april–mai, etter skisesongen, når formkurva var på topp.

To av VM-kampane spela han mot Vasilij Smyslov. Dei to hadde kvar sin datsja utanfor Moskva. Her var det gode skiløyper i Nikolina gora, der Botvinnik hadde ei fast rute på 15 kilometer.

Ein gong tok han med seg Smyslov på skituren. Dei stansa ved ei hytte, der ein skogvaktar med eit sjakkbrett inviterte dei inn og utfordra verdsmeistrane. Botvinnik tok motviljug eit parti, men det varte og rakk. Skogvaktaren var overraskande god og fekk remis.

I bakkane heim sa Botvinnik irritert: «Eg kunne jo ha slått han om eg ville.» «Er du viss på det?» spurde Smyslov og staka for livet. Då skjøna Botvinnik at skogvaktaren hadde fått hjelp til trekka.

I 1963 spela Botvinnik den siste VM-kampen mot Tigran Petrosjan. Armenaren voks opp i fattigdom i Tbilisi, der han drøymde om ein vinterfrakk som i Gogols novelle «Kappa». I Moskva fekk han både frakk og ski, og gjekk eit par timar kvar dag som førebuing til siger i VM-kampen.

Anatolij Karpov, verdsmeister frå 1975, voks opp i Zlatoust i Ural-fjella, det han sjølv kallar vinterhovudstaden i Russland. Ungane hadde skikonkurransar heile vinteren og gjekk på ski saman med familien i helgene. Skia spente vesle Tolja på seg rett utanfor døra.

Då Karpov møtte Viktor Kortsjnoj til hatkampar i 1978 og 1981, var avhopparen frå Leningrad godt førebudd med langrenn i dei sveitsiske Alpane. Kortsjnoj vitja òg norske fjell i Gausdal for å spela sjakk og gå på ski. Den danske verdstoppen Bent Larsen var òg på Gausdal, men ville ikkje høyra noko prat om ski: «Eg har berre eitt liv!»

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

«Winter Is Coming» heiter ei av bøkene til eksilrussaren Garri Kasparov. Men spalta i dag er ikkje metaforisk, berre konkret.

Om ein i dag pratar med unge russarar eller ukrainarar om ski, vil dei automatisk tenkja på nedoverski, altså alpint. Eg forklåra nyleg ei ukrainsk jente at langrenn, som vi likar i Noreg, er som skiskyting utan skyting. Om det er mogleg å sjå for seg noko slikt. Jau, det hadde ho sett ein gong på TV.

Men Sovjetunionen var annleis, meir som Noreg. Patriarken i sovjetisk sjakk, Mikhail Botvinnik, spela om VM-tittelen i Moskva frå 1948 til 1963. Han bad om at VM-kampane vart spela i april–mai, etter skisesongen, når formkurva var på topp.

To av VM-kampane spela han mot Vasilij Smyslov. Dei to hadde kvar sin datsja utanfor Moskva. Her var det gode skiløyper i Nikolina gora, der Botvinnik hadde ei fast rute på 15 kilometer.

Ein gong tok han med seg Smyslov på skituren. Dei stansa ved ei hytte, der ein skogvaktar med eit sjakkbrett inviterte dei inn og utfordra verdsmeistrane. Botvinnik tok motviljug eit parti, men det varte og rakk. Skogvaktaren var overraskande god og fekk remis.

I bakkane heim sa Botvinnik irritert: «Eg kunne jo ha slått han om eg ville.» «Er du viss på det?» spurde Smyslov og staka for livet. Då skjøna Botvinnik at skogvaktaren hadde fått hjelp til trekka.

I 1963 spela Botvinnik den siste VM-kampen mot Tigran Petrosjan. Armenaren voks opp i fattigdom i Tbilisi, der han drøymde om ein vinterfrakk som i Gogols novelle «Kappa». I Moskva fekk han både frakk og ski, og gjekk eit par timar kvar dag som førebuing til siger i VM-kampen.

Anatolij Karpov, verdsmeister frå 1975, voks opp i Zlatoust i Ural-fjella, det han sjølv kallar vinterhovudstaden i Russland. Ungane hadde skikonkurransar heile vinteren og gjekk på ski saman med familien i helgene. Skia spente vesle Tolja på seg rett utanfor døra.

Då Karpov møtte Viktor Kortsjnoj til hatkampar i 1978 og 1981, var avhopparen frå Leningrad godt førebudd med langrenn i dei sveitsiske Alpane. Kortsjnoj vitja òg norske fjell i Gausdal for å spela sjakk og gå på ski. Den danske verdstoppen Bent Larsen var òg på Gausdal, men ville ikkje høyra noko prat om ski: «Eg har berre eitt liv!»

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.

Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.

Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Høgt spel i New York

Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis