JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå matfatetKunnskap

Lammekjøt

Lammeprisane er rett og slett rotete.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Haust i ei gryte. Men kva bør ho koste, og kven skal få levere ho til butikkane?

Haust i ei gryte. Men kva bør ho koste, og kven skal få levere ho til butikkane?

Foto: NTB

Haust i ei gryte. Men kva bør ho koste, og kven skal få levere ho til butikkane?

Haust i ei gryte. Men kva bør ho koste, og kven skal få levere ho til butikkane?

Foto: NTB

4132
20221028
4132
20221028

Det er den tida på året igjen: Sauer og lam har gjort jobben sin i fjella, dalane og utmarka vår – dei har beita og beita og lagt på seg og vorte henta heim og sorterte, og nokre har vorte køyrde til slakteri over heile landet for å verte mellom anna fårikålkjøt.

Men kva for eit lammekjøt kan ein få tak i? Eg går innom ein tilfeldig vald Coop Prix ein stad på Sørlandet. I kjøledisken finn eg to typar frå – tilsynelatande – to produsentar: lammelår i skiver frå Coops eiga merkevare, slakta og produsert av det største private slakteriet i Noreg – Fatland, som har tre slakteri i Noreg, eitt i Ølen, eitt på Jæren og eitt i Oslo.

Det andre produktet er ordentleg fårikålkjøt – stykningsdelar frå fremre del av dyret, stort sett bog og ribber, ser det ut som. Merkenamnet er Henriettes Smaksopplevelser, og dei marknadsfører lam frå Ryfylke.

Ryfylke. Er ikkje det om lag der Ølen ligg, då? Jau, det stemmer, det. Og nei, det er ikkje to slakteri i området. Ser ein nærare på pakningen, står det svart på kvitt: «Produsert for Coop Norge SA av Fatland Ølen AS.»

Verre og verre vert det

Kva er så poenget med å ha to ulike merkevarer? Sit det ei Henriette – eller nokon som forvaltar arven hennar – i Ølen og sorterer ut ekstra fine lam til pakningane med Henriettes Smaksopplevelser? Tvilsamt. Kanskje handlar det heller om å pakke produkt med eit namn, ei historie og eit kjent bruksområde – som fårikålkjøt – i éin pakning, medan eit meir udefinert produkt som skiver av lammelår ikkje treng same innpakningen? Eller er det rett og slett Coop som ser eit høve til sette ein litt høgare kilopris?

No er kiloprisen akkurat lik på dei to produkta denne dagen på Coop Prix: 154,90 per kilo. Det er grovt rekna drygt det doble av det bonden i si tid fekk for slaktet han leverte til Fatland: Avrekningsprisane til Fatland frå 10. oktober varierte mellom 25 og 55 kroner per kilo, alt etter slakteklasse og vekt, og før eventuelt feittrekk, omsetningsavgift, tilskot og meirverdiavgift.

Akkurat kor mykje kvart enkelt ledd har tent på lammet, er altså som vanleg ikkje lett å seie – og det vert ikkje lettare av å vandre vidare inn i butikken: I frysedisken finn eg nemleg både fårikålkjøt og lammelår i skiver. Her er begge variantar Coops eiga merkevare, produsert hjå Fatland. Men kiloprisane svingar i alle retningar: Frose fårikålkjøt kostar 102,90 kroner per kilo, altså femtilappen billegare enn den ferske varianten. Dei skiva lammelåra, derimot, er hundrelappen dyrare: 249,90 kroner tek Coop seg betalt for desse iskalde lårstykka.

Eg hadde ikkje stussa på å kjøpe verken fårikålkjøt eller lårstykke frå frysaren. Kvalitet og smak held seg godt gjennom fryseprosessen. Men kvifor den store prisskilnaden? Kjem dei frosne stykka frå slakt av dårlegare kvalitet? Det burde i så fall vore merkt på pakken.

Røyndommen

Noko anna som er fråverande i fåreutvalet til Coop Prix, er alternativ til Fatland. Eg har til dømes ikkje funne Nortura i det heile – verken som Gilde eller i noka anna form.

Etter litt graveverksemd finn eg eitt unnatak: Fårikål sous vide, altså ferdigmat, frå produsenten Fjordland. Fjordland er nemleg eigd av Tine, Nortura og potetsamvirket Hoff.

Slik har det altså blitt. Samvirket som for berre få år sidan vart skulda for å ha altfor stor makt i matnoreg, er no sopt ned i ei bitte lita ferdigmatskuffe, forvist av kjedene sine eigne merkevarer.

Slik er røyndommen. Så vert spørsmålet: Korleis skal ein medviten forbrukar, som både er glad i god mat og ynskjer at kronene han brukar, skal verte rettvist fordelte og samstundes gje han noko att for dei, handle?

Det er jammen ikkje lett å svare på. «Kjøp det billegaste», kan eg seie, og forsvare det med at bonden får det same uansett, men kva om kjeda då nyttar handlinga som argument for vidare prispress? Kanskje vert vi mest minte på kor avgrensa forbrukarmakta gjennom lommeboka eigentleg er i ei verd der kjedene sit med bukta og begge endane.

Siri Helle

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det er den tida på året igjen: Sauer og lam har gjort jobben sin i fjella, dalane og utmarka vår – dei har beita og beita og lagt på seg og vorte henta heim og sorterte, og nokre har vorte køyrde til slakteri over heile landet for å verte mellom anna fårikålkjøt.

Men kva for eit lammekjøt kan ein få tak i? Eg går innom ein tilfeldig vald Coop Prix ein stad på Sørlandet. I kjøledisken finn eg to typar frå – tilsynelatande – to produsentar: lammelår i skiver frå Coops eiga merkevare, slakta og produsert av det største private slakteriet i Noreg – Fatland, som har tre slakteri i Noreg, eitt i Ølen, eitt på Jæren og eitt i Oslo.

Det andre produktet er ordentleg fårikålkjøt – stykningsdelar frå fremre del av dyret, stort sett bog og ribber, ser det ut som. Merkenamnet er Henriettes Smaksopplevelser, og dei marknadsfører lam frå Ryfylke.

Ryfylke. Er ikkje det om lag der Ølen ligg, då? Jau, det stemmer, det. Og nei, det er ikkje to slakteri i området. Ser ein nærare på pakningen, står det svart på kvitt: «Produsert for Coop Norge SA av Fatland Ølen AS.»

Verre og verre vert det

Kva er så poenget med å ha to ulike merkevarer? Sit det ei Henriette – eller nokon som forvaltar arven hennar – i Ølen og sorterer ut ekstra fine lam til pakningane med Henriettes Smaksopplevelser? Tvilsamt. Kanskje handlar det heller om å pakke produkt med eit namn, ei historie og eit kjent bruksområde – som fårikålkjøt – i éin pakning, medan eit meir udefinert produkt som skiver av lammelår ikkje treng same innpakningen? Eller er det rett og slett Coop som ser eit høve til sette ein litt høgare kilopris?

No er kiloprisen akkurat lik på dei to produkta denne dagen på Coop Prix: 154,90 per kilo. Det er grovt rekna drygt det doble av det bonden i si tid fekk for slaktet han leverte til Fatland: Avrekningsprisane til Fatland frå 10. oktober varierte mellom 25 og 55 kroner per kilo, alt etter slakteklasse og vekt, og før eventuelt feittrekk, omsetningsavgift, tilskot og meirverdiavgift.

Akkurat kor mykje kvart enkelt ledd har tent på lammet, er altså som vanleg ikkje lett å seie – og det vert ikkje lettare av å vandre vidare inn i butikken: I frysedisken finn eg nemleg både fårikålkjøt og lammelår i skiver. Her er begge variantar Coops eiga merkevare, produsert hjå Fatland. Men kiloprisane svingar i alle retningar: Frose fårikålkjøt kostar 102,90 kroner per kilo, altså femtilappen billegare enn den ferske varianten. Dei skiva lammelåra, derimot, er hundrelappen dyrare: 249,90 kroner tek Coop seg betalt for desse iskalde lårstykka.

Eg hadde ikkje stussa på å kjøpe verken fårikålkjøt eller lårstykke frå frysaren. Kvalitet og smak held seg godt gjennom fryseprosessen. Men kvifor den store prisskilnaden? Kjem dei frosne stykka frå slakt av dårlegare kvalitet? Det burde i så fall vore merkt på pakken.

Røyndommen

Noko anna som er fråverande i fåreutvalet til Coop Prix, er alternativ til Fatland. Eg har til dømes ikkje funne Nortura i det heile – verken som Gilde eller i noka anna form.

Etter litt graveverksemd finn eg eitt unnatak: Fårikål sous vide, altså ferdigmat, frå produsenten Fjordland. Fjordland er nemleg eigd av Tine, Nortura og potetsamvirket Hoff.

Slik har det altså blitt. Samvirket som for berre få år sidan vart skulda for å ha altfor stor makt i matnoreg, er no sopt ned i ei bitte lita ferdigmatskuffe, forvist av kjedene sine eigne merkevarer.

Slik er røyndommen. Så vert spørsmålet: Korleis skal ein medviten forbrukar, som både er glad i god mat og ynskjer at kronene han brukar, skal verte rettvist fordelte og samstundes gje han noko att for dei, handle?

Det er jammen ikkje lett å svare på. «Kjøp det billegaste», kan eg seie, og forsvare det med at bonden får det same uansett, men kva om kjeda då nyttar handlinga som argument for vidare prispress? Kanskje vert vi mest minte på kor avgrensa forbrukarmakta gjennom lommeboka eigentleg er i ei verd der kjedene sit med bukta og begge endane.

Siri Helle

Samvirket som for berre få år sidan vart skulda for å ha altfor stor makt i matnoreg, er no sopt ned i ei bitte lita ferdigmatskuffe.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis