Pavlova
Små endringar kjem med stadig nye ferdigprodukt.
Kake i raudt, kvitt og blått, men opphavleg kjem ho frå andre sida av jorda.
Foto: Wikimedia Commons
Les også
Litt meir enn kaffilars: Iskaffi kan vere forskjellig, men for mykje er sjeldan bra her heller.
Foto: Pxhere.com
Iskaffi
Les også
Skummamjølk og smør har lenge vore ytterpunkta i norsk meierkosthald – her frå nittitalet. No går Tine lenger.
Foto: Knut Erik Knutsen / NTB
Mjølk
Les også
To små strå, med små korn på, må ned i jorda gå, og fleire folder få, så dei vert mat til fleir enn få.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kveite
Les også
Billeg eller dyr mat? Her får vi dommen. Men kva er eigentleg rett pris å betale?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Matvareprisar
Les også
Ostetrådar: Det skal henge litt frå ein god pizza, skal det ikkje det, då?
Foto: Wikimedia Commons
Smelta ost
Les også
Litt meir enn kaffilars: Iskaffi kan vere forskjellig, men for mykje er sjeldan bra her heller.
Foto: Pxhere.com
Iskaffi
Les også
Skummamjølk og smør har lenge vore ytterpunkta i norsk meierkosthald – her frå nittitalet. No går Tine lenger.
Foto: Knut Erik Knutsen / NTB
Mjølk
Les også
To små strå, med små korn på, må ned i jorda gå, og fleire folder få, så dei vert mat til fleir enn få.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kveite
Les også
Billeg eller dyr mat? Her får vi dommen. Men kva er eigentleg rett pris å betale?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Matvareprisar
Les også
Ostetrådar: Det skal henge litt frå ein god pizza, skal det ikkje det, då?
Foto: Wikimedia Commons
Smelta ost
Nasjonaldagen nærmar seg. Og om vi trur at alt no, endeleg, etter to år i einsemd, skal vere slik det alltid har vore, er ikkje det heilt sant. Feiringa av nasjonaldagen endrar seg. Om enn sakte og i det små så dukkar det opp element som for få år sidan var heilt framande, men som no, med eitt, er vortne sjølvsagde. Eit døme på det er ei australsk-newzealandsk marengskake oppkalla etter ei russisk ballerina.
Ja, for det finst ikkje éin einaste måte å lure pavlova inn i festen som nokon norsk spesialitet på. Å dekke seig marengs med krem og bær er ei oppfinning frå andre sida av jorda, men om det var Australia eller New Zealand som produserte akkurat denne kaka med akkurat dette namnet fyrst, det klarar dei ikkje verte samde om den dag i dag.
Norsk verdsrekord
Sjølv om det er skrive bøker som hevdar noko anna, er den generelle oppfatninga down under framleis at det var ein av turneane den russiske ballerinaa Anna Pavlova gjennomførte i Australia og New Zealand på 1920-talet, som gav kaka namnet sitt. Men kven som fyrst bakte ho, og på kva for ei øy, det klarer dei altså ikkje å verte samde om.
Så glade er australiarar og kiwiar i pavlova at når den norske kokken Bernhard Azinger saman med eit trettital kokkeelevar og Tine i 2018 knuste den tidlegare pavlovaverdsrekorden med ei over 88 kvadratmeter stor kake, måtte New Zealand-kokken Al Brown gå ut i avisa Otago Daily Times og tvile på om det var ein pavlova dei hadde laga i det heile: «Dersom dei bruker mindre eggekvitar og mykje meir krem, høyrest det meir ut som ei marengskake enn ein pavlova», seier han, og meiner dei burde ha henta inn ein kiwi – til dømes han sjølv – til å dømme kaka.
Og kva skal vi lære av det? For det fyrste at ikkje alt som har marengs og krem, er pavlova. I Australia og New Zealand skil ein mellom ein meringue, ei marengskake, og pavlova ved at marengskaka er hard heilt gjennom – medan pavlova skal ha ein mjuk kjerne i marengsen. Det får ein ved å nytte maisstivelse og eddik i miksen av eggekvitar og sukker.
For det andre har altså nokon i Noreg gidde å bruke tid på å sette verdsrekord i pavlovabaking – og då må vi jo vere svært glad i pavlova her til lands?
Pulvermarengs
Det er iallfall så mange som lagar pavlova i Noreg, at både Toro og Tine har funne det lønsamt å lage kvart sitt ferdigprodukt til pavlovabakinga. Toro har laga pulvermarengs, og Tine har laga pavlovakrem. Men kva er det eigentleg du får om du kjøper desse pakningane – og, ikkje minst, kva er det du slepp å gjere heime på kjøkkenet?
I toroposen er det sukker, eggekvite, stivelse, syre og vanilin. Med andre ord om lag akkurat det same som du ville brukt om du skulle lage marengsen frå botnen. Skilnaden er at alt no er i pulverform – og du må sette til vatn og piske marengsen akkurat slik du hadde måtta om du hadde droppa posen og i staden kjøpt ingrediensar. Botnen må òg steikast og avkjølast på same måte. Det du slepp unna, er altså jobben med å skilje kvitane og plommene frå kvarandre – og lite meir.
Kjøper du Tine Pavlovakrem, er innsparinga noko større. Denne skal berre piskast opp før du smør han på kaka. Skal du lage vaniljekremen frå botnen, må du varme opp eggeplommer, mjølk, sukker, vanilje og gelatinplater, og du risikerer at sausen sprekk eller at gelatinplatene ikkje løyser seg skikkeleg opp og du får klumpar.
På den andre sida balanserer jo eggeplommene i kremen godt mot eggekvitane i marengsen – og å få til ein vaniljekrem frå botnen av er absolutt ikkje umogleg, særleg ikkje sidan det kan ordnast temmeleg stressfritt dagen før.
Her har vi altså fått pavlovaprodukt for kvart heimekokknivå. Kven skulle trudd det for nokre år sidan? Aller minst, truleg, den russiske ballerinaa Anna Pavlova, som verken var skapt til å danse eller dansa ballett på mest klassisk, vakkert vis. Ho gjorde det på sin eigen måte, ho, og er mellom anna kjend for å ha sagt: «Ingen kjem i mål med berre talent. Gud gjev talent, arbeid skaper talent om til noko genialt.»
Så kan vi jo tolke det som vi vil, her vi står med nasjonaldagsfrukostplanane våre. Eller vi kan late vere. Ein god festdag vert det nok uansett.
Siri Helle
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nasjonaldagen nærmar seg. Og om vi trur at alt no, endeleg, etter to år i einsemd, skal vere slik det alltid har vore, er ikkje det heilt sant. Feiringa av nasjonaldagen endrar seg. Om enn sakte og i det små så dukkar det opp element som for få år sidan var heilt framande, men som no, med eitt, er vortne sjølvsagde. Eit døme på det er ei australsk-newzealandsk marengskake oppkalla etter ei russisk ballerina.
Ja, for det finst ikkje éin einaste måte å lure pavlova inn i festen som nokon norsk spesialitet på. Å dekke seig marengs med krem og bær er ei oppfinning frå andre sida av jorda, men om det var Australia eller New Zealand som produserte akkurat denne kaka med akkurat dette namnet fyrst, det klarar dei ikkje verte samde om den dag i dag.
Norsk verdsrekord
Sjølv om det er skrive bøker som hevdar noko anna, er den generelle oppfatninga down under framleis at det var ein av turneane den russiske ballerinaa Anna Pavlova gjennomførte i Australia og New Zealand på 1920-talet, som gav kaka namnet sitt. Men kven som fyrst bakte ho, og på kva for ei øy, det klarer dei altså ikkje å verte samde om.
Så glade er australiarar og kiwiar i pavlova at når den norske kokken Bernhard Azinger saman med eit trettital kokkeelevar og Tine i 2018 knuste den tidlegare pavlovaverdsrekorden med ei over 88 kvadratmeter stor kake, måtte New Zealand-kokken Al Brown gå ut i avisa Otago Daily Times og tvile på om det var ein pavlova dei hadde laga i det heile: «Dersom dei bruker mindre eggekvitar og mykje meir krem, høyrest det meir ut som ei marengskake enn ein pavlova», seier han, og meiner dei burde ha henta inn ein kiwi – til dømes han sjølv – til å dømme kaka.
Og kva skal vi lære av det? For det fyrste at ikkje alt som har marengs og krem, er pavlova. I Australia og New Zealand skil ein mellom ein meringue, ei marengskake, og pavlova ved at marengskaka er hard heilt gjennom – medan pavlova skal ha ein mjuk kjerne i marengsen. Det får ein ved å nytte maisstivelse og eddik i miksen av eggekvitar og sukker.
For det andre har altså nokon i Noreg gidde å bruke tid på å sette verdsrekord i pavlovabaking – og då må vi jo vere svært glad i pavlova her til lands?
Pulvermarengs
Det er iallfall så mange som lagar pavlova i Noreg, at både Toro og Tine har funne det lønsamt å lage kvart sitt ferdigprodukt til pavlovabakinga. Toro har laga pulvermarengs, og Tine har laga pavlovakrem. Men kva er det eigentleg du får om du kjøper desse pakningane – og, ikkje minst, kva er det du slepp å gjere heime på kjøkkenet?
I toroposen er det sukker, eggekvite, stivelse, syre og vanilin. Med andre ord om lag akkurat det same som du ville brukt om du skulle lage marengsen frå botnen. Skilnaden er at alt no er i pulverform – og du må sette til vatn og piske marengsen akkurat slik du hadde måtta om du hadde droppa posen og i staden kjøpt ingrediensar. Botnen må òg steikast og avkjølast på same måte. Det du slepp unna, er altså jobben med å skilje kvitane og plommene frå kvarandre – og lite meir.
Kjøper du Tine Pavlovakrem, er innsparinga noko større. Denne skal berre piskast opp før du smør han på kaka. Skal du lage vaniljekremen frå botnen, må du varme opp eggeplommer, mjølk, sukker, vanilje og gelatinplater, og du risikerer at sausen sprekk eller at gelatinplatene ikkje løyser seg skikkeleg opp og du får klumpar.
På den andre sida balanserer jo eggeplommene i kremen godt mot eggekvitane i marengsen – og å få til ein vaniljekrem frå botnen av er absolutt ikkje umogleg, særleg ikkje sidan det kan ordnast temmeleg stressfritt dagen før.
Her har vi altså fått pavlovaprodukt for kvart heimekokknivå. Kven skulle trudd det for nokre år sidan? Aller minst, truleg, den russiske ballerinaa Anna Pavlova, som verken var skapt til å danse eller dansa ballett på mest klassisk, vakkert vis. Ho gjorde det på sin eigen måte, ho, og er mellom anna kjend for å ha sagt: «Ingen kjem i mål med berre talent. Gud gjev talent, arbeid skaper talent om til noko genialt.»
Så kan vi jo tolke det som vi vil, her vi står med nasjonaldagsfrukostplanane våre. Eller vi kan late vere. Ein god festdag vert det nok uansett.
Siri Helle
Det finst ikkje éin einaste måte å lure pavlova inn i festen som nokon norsk spesialitet på.
Les også
Litt meir enn kaffilars: Iskaffi kan vere forskjellig, men for mykje er sjeldan bra her heller.
Foto: Pxhere.com
Iskaffi
Les også
Skummamjølk og smør har lenge vore ytterpunkta i norsk meierkosthald – her frå nittitalet. No går Tine lenger.
Foto: Knut Erik Knutsen / NTB
Mjølk
Les også
To små strå, med små korn på, må ned i jorda gå, og fleire folder få, så dei vert mat til fleir enn få.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kveite
Les også
Billeg eller dyr mat? Her får vi dommen. Men kva er eigentleg rett pris å betale?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Matvareprisar
Les også
Ostetrådar: Det skal henge litt frå ein god pizza, skal det ikkje det, då?
Foto: Wikimedia Commons
Smelta ost
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.